Topp stemning på cup

Denne helgen er det ut på tur med gummimadrass og sovepose. Det er første utenlandscup for ivrige 10 åringer på en øy like utenfor Gøteborg. Mange spennende motstandere venter.

Sent og tidlig
Alle som har vært på tur vet at unger bruker lang tid på å roe seg og svært kort tid på å våkne. 05.30 var det liv i leiren og klart for å starte dagen. Første kamp allerede kl.8.00.

Praktfulle anlegg20160603_192633
I Sverige på Øckerø har de brukt mye penger for å lage gode rammer rundt idretten. To kunstgress baner av høy kvalitet og en fin gressbane også. Vi gleder oss enormt til å starte turneringen.

Blogglisten hits

Lik spilletid

Stoppeklokka henger rundt halsen og tikker ubønnhørlig avgårde i raskt tempo. Kampen er jevn og det er kø på sidelinjen med forventningsfulle barn som maser om, ikke når, men hvem de skal bytte med. Regelen sier at alle skal få spille akkurat like mye i hver kamp, men er dette alltid mulig å gjennomføre i praksis?

Balanse i laget
Lag idrett handler om at «laget» skal stå sammen og fungere så godt som mulig. Det er viktig for mestringen at det er en viss andel av spillerne ute på banen som klarer å demme opp defensivt, samt klare å få ballen fremover. Uten disse spillerne som bindeledd vil mest sannsynlig alt rakne og flyten bli borte. Man kan jo si at det viktigste er å delta, men ikke å vinne. Rent praktisk så hater alle å tape og spillerne blir sure og grinete dersom det skjer. Dette er slik jeg ser det et sunnhetstegn ettersom man faktisk driver en konkurranse idrett. Å sørge for å skape en balanse i laget med en god miks av spillere i forskjellige ferdighets nivåer er helt vesentlig. Ved å la noen spille litt mer enn andre, er det lettere for de med det laveste ferdighetsnivået å lykkes. Da kommer nemlig ballen fremover og man kan «risikere» å score mål. Hva gjør ikke dette for mestrings følelsen?

Bytte seg bort
Jeg ser mange eksempler på dette med å bytte seg helt ut av kampen ved å følge prinsippet med lik spilletid. Jeg har selv byttet meg til tap og har etterhvert lært meg en kampledelse der man balanserer riktig. Dette krever øvelse og erfaring som du som trener helt sikkert tilegner deg. Når det er 8 minutter igjen av kampen på stillingen 2-2 og byttene skal skje, fordi klokka sier så, er det lett å påføre spillerne unødvendig press. Det finnes faktisk gutter og jenter som ikke ønsker å spille når det betyr noe. De knyter seg og er redde for å gjøre feil. Da betyr plutselig resultatet noe og hva alle andre kommer til å si etter kampen. Det er naivt å tro at alle barn glemmer kampen og ikke har en intern runde når foreldrene ikke er tilstede. Mitt råd er å la de som er i stand til å jobbe hardt få spille litt lenger i akkurat de viktige minuttene av kampen da det står og vipper. To bytter etter skjemaet kan føre til at du bytter bort kampen, bare for å være flink og tillate akkurat lik spilletid. Konsekvensen kan bli stor for barna som kanskje gjør den avgjørende feilen.

Feiltolkningen av prinsippet
Jeg er helt for at alle skal få akkurat lik spilletid. Det mange må bli flinkere til er å se sesongen under ett. De som spilte minst i noen kamper spiller kanskje mest i de to neste. Regner man totale spilleminutter gjennom en hel sesong tror jeg at man kommer ganske nære lik spilletid. Noen spillere er kanskje viktige brikker og får spille mye, men dette går på å få balansert laget best mulig. Å komme i flytsonen handler om trygghet og mestring. Dette får man ikke vet å tvinges ut på banen når det virkelig gjelder fordi stoppeklokka sier så. Ha litt is i magen og se an kampbildet og ikke minst hvor på banen de forskjellige spillerne kan plasseres. En tvungen rotasjon av spilleplasser er heller ikke noe lurt. Også her gjelder det samme prinsippet ved at alle skal ha vært innom de forskjellige rollene på laget i løpet av en sesong, men ikke i hver kamp.

Flere klokker tikker…Klokkepåbane
På motsatt side står foreldrene og venter på at barnet deres skal få slippe til. Det er ugreit å se at den håpefulle ikke er ute på banen og lidelsen av å se minuttene tikke avgårde er vond. Man vil jo at poden skal få akkurat like mange minutter som alle de andre og i prinsippet er jeg enig som en forelder selv. Tenk da på at treneren på den andre siden må tenke taktisk, ta sosiale hensyn og at han eller hun forsøker å legge minst press på de som ikke mestrer så godt. Alle trenere har faktisk et ønske om at alle spillerne på laget skal spille i så mange år som mulig. Det er ikke sjelden at jeg hører om foreldre som har skrevet et skjema med alle spillerne og en fordeling av antall minutter på hver. Dette har blitt presentert for treneren i etterkant med en tordentale. Slikt er med på å drepe gløden og lysten hos en trener som har vondt i magen under kampen fordi man må disponere laget best mulig for å få til enten et resultat eller flyt. Man gjør så godt man kan, men det er sjelden godt nok for alle. Alle spillere SKAL få spille i hver eneste kamp og tilnærmet likt, men noen ganger blir det litt skjev fordeling. Sånn er det lett for å bli og dette må vi bare akseptere. Det skal spilles uhorvelig mange kamper i løpet av sesongen og det vil jevne seg ut, selv om det kun ble totalt en kvart omgang for enkelte.

De yngste spillerne
Når alt dette er skrevet og forklart så vil jeg samtidig få presisere at prinsippene jeg har lagt frem gjelder de eldre barna, tett opp mot ungdom. For de yngste spillerne fra 6-10 år må man se litt lettere på dette med prestasjoner og resultat. Her handler det om å forsøke å tilpasse best mulig. Det er enklere å rullere på spillerplasser og dessuten enklere å bare holde orden på byttene. I 3’er og 5’er fotball er det lite taktikk og det spiller liten rolle hvor hver enkelt spiller. Noen lag praktiserer å bytte hele laget på en gang med en 4 minutters intervall. Dette kan være en god løsning som også roer ned foreldrene, dersom dette er en utfordring. I de yngste klassene skal det være mest lek, gøy og moro. Vi må uansett ta inn over oss at idrett ganske raskt blir alvor og at vinnerlysten øker for hvert år som går. Her må treneren og foreldrene være klare. Å ha en runde på dette temaet kan være svært smart for å unngå misforståelser og lite hyggelige situasjoner.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Ny manager i Blackburn Rovers

Ettersom det ikke kommer så mange nyheter i avisene om min klubb Blackburn Rovers, er jeg nødt for å ta jobben selv. I dag har klubben fått ny manager og valget har falt på Owen Coyle. Fansen er sjokkerte og ikke minst skeptisk. Skepsisen er vel strengt tatt i ferd med å ta overhånd i Lancashire.

Burnley og BoltonOwen_Coyle_Houston
Han har tidligere vært manager i både Burnley og Bolton. To klubber som kanskje ikke Rovers fansen har det beste forholdet til. Mange føler seg fornærmet av klubbledelsen over å ha valgt en manager med en fortid i nettopp disse klubbene. Uansett hvor han har vært tidligere er han selvsagt kjempeglad for å komme til Rovers. Han har jo tross alt fått seg en ny manager jobb. Når klubben var på jakt etter en ny manager hadde vel de fleste håpet på en litt større profil enn Coyle. Skotten har i tillegg vært manager i Falkirk, St. Johnstone, Burnley, Bolton, Houston Dynamo og nå altså Blackburn Rovers.

Prosessen bak
På klubbens Facebook side la jeg igjen en kommentar om at jeg var mer bekymret for prosessen bak ansettelsen enn selve manageren. Han kan gjøre en utmerket jobb, men jeg er ikke sikker på hvilke personer som har foretatt vurderingene. Hvilke andre kandidater sto på lista? Klubben skriver at han passet best til de kriteriene de satt for å bli den nye manageren, men det gir liten trygghet til en fanskare som har blitt mye skuffet de siste årene. Jeg er også meget betenkt når det gjelder hvilke spillere som kommer til å takke ja til klubben etter ansettelsen. Allerede har de løst flere spillere fra kontraktene sine, samt gitt mange av de som har bidratt mest tillatelse til å snakke med andre klubber. Flere har ytret meninger om at det nå skal sparkes høyt og langt, noe som ikke kjennetegner slik klubben har spilt fotball de siste tiårene. Det er vel bare å konkludere med at jeg får vente en stund til før jeg ser klubben min i den øverste divisjonen.

Trofast og lojal
Jeg skal love å være positiv og støttende til den nye manageren. Han må gjøre det bra rimelig hurtig dersom fansen skal være fornøyde. I denne klubben gjøres det mye rart. Se bare på den enormt lange perioden Henning Berg fikk sitte og ikke minst da de gav Sam Allardyce sparken. Har vi en ny manager før jul? Jeg må få lov til å ønske Owen Coyle lykke til og håper at dette er en nøye og gjennomtenkt beslutning fra klubbens side og uten innblanding fra eierne.

Bli litt mer kjent med han på: http://www.rovers.co.uk/news/article/blackburn-rovers-owen-coyle-3133069.aspx

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Fotballhue tar nye steg

Det er viktig å ta vare på de gode øyeblikkene for mestringsfølelsen sin del. I dag er jeg ganske fornøyd med å endelig debutere på den offisielle Blogglisten i Norge med en hederlig 116 plass med Fotballhue. Innen segmentet idrett ligger bloggen min i dag på en 2. plass. I går passerte bloggen også 10.000 sidevisninger, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg har jo ikke holdt på så lenge å blogge, men ser at det går stadig fremover. Fotballhue tar nye steg!

Dette er jo bare «blåbær» i forhold til de virkelig store bloggerne her i landet, men det er en god motivasjon for å holde koken videre. På Fotballhue skrives det om breddefotball og med et spesielt fokus innen barn og ungdom. Det er gøy å se at folk leser det jeg skriver og setter pris på de sakene jeg setter lyskasterne på. Det er også moro å bli stoppet av folk ute i dagliglivet som har lest et innlegg og få ros for innsatsen. Da jeg startet opp denne bloggen var motivasjonen å skape et talerør for alle de tusener av trenere der ute. Motivasjonen forsterkes for hver dag som går. I dag blir det enten en kakebit, eller en is i kiosken.

Takk for støtten, klikk, delinger og tilbakemeldinger!

Fotballhue_plakat

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Når foreldre skal bestemme plassen på banen

Dette med barn som skal spille fotball er vanskelig. Da tenker jeg rett og slett på foreldre med et noe snevert syn og lite objektivitet. Enkelte har nok noen drømmer for sine egne barn, eller en tanke om at de skal videreføre arven etter far eller mor. Om du er en slik forelder så må du skrive opp følgende: «Ungen din er ikke deg sjæl!»

Armene i kors
Det er tydelig for meg, som vandrer rundt på forskjellige felt rundt om på Østlandet, å se hvilke foreldre som mest sannsynlig har satt noen krav og forventninger ovenfor eget barn og treneren. Barnefotballen er gjennomsyret av strenge foreldre som står med armene i kors og som forteller ordrett hvilken plass på banen barnet deres skal spille. «Min sønn er spiss – ferdig snakka!» Her står de side om side og analyserer 5’er eller 7’er kampen i detalj. Det de i praksis ser er alt som skjer rundt sitt eget barn og lite annet. Dersom sitt eget barn er involvert i en situasjon der noe går litt galt, er det som regel alltid noen andres skyld. I tillegg er treneren syndebukken og fortjener å høre det dersom barnet måtte ta en rolle i forsvar. Sånn er det veldig mange steder og eksempelet er kanskje heller ikke spissformulert.

Evaluering av spillerneFPYC_Soccer
Over en lenger periode har trenerne på økter og i kamper evaluert de aller fleste spillerne på laget. Dersom man er flink, vil man som regel kunne se hvor på banen hver enkelt bør kunne mestre best. Selv om mor og far mener at poden er en soleklar spiss, vil treneren se noe helt annet. Pasninger, plassering, samarbeid, innsats, avslutninger, defensivt er noe av det man ser etter. At foreldrene da forteller treneren at man setter barnet på feil plass burde premieres med en diplom. Dette med å være objektiv kan du også lese mer om her. Om ditt barn har lyst til å stå i mål, spille forsvar, midtbane eller spiss, så la for all del barna få velge selv. Stoltheten til mor og far må legges til side. La treneren få arbeide i fred med å utvikle spillerne og på de plassene på banen der de er tryggest. Du som forelder har ingenting å si i en slik sammenheng. Fotball skal være gøy og lystbetont og det må aldri være tvang om plass på banen, særlig fra kravstore foreldre.

Keeperplassen
Som keeper er man ofte veldig synlig i forhold til feil, tabber og mål imot. Jeg forstår at foreldre som har barnet sitt på denne plassen ønsker å unngå en situasjon der man kanskje blir en syndebukk. Hvordan skal det så gå med keeperutviklingen her i landet dersom man ikke våger å slippe inn mål? Det er jo nettopp på den måten man lærer seg teknikk og kunnskap som keeper. Jeg tviler på om dagens landslagskeepere aldri gjorde noen tabber. Hadde de foreldre som fortalte treneren at han var helt på jordet fordi barnet egentlig var spiss? Hvem er egentlig keeper, forsvar, midtbane eller spiss i en alder under 12 år? Akkurat på keeperplassen er det mye som må gjøres i forhold til å ufarliggjøre rollen. Det må starte med de hjemme ved å si at det er greit å ønske å stå i mål.

EkstremvariantenStadium_seats
I internasjonal fotball der det har vært bråk på tribunen spilles kampene for tomme tribuner. Bør virkelig barnefotballen spilles uten foreldre tilstede fordi de pålegger barna et for stort press i forhold til plassen på banen og prestasjoner generelt? Det ville i så fall ha vært utrolig leit, men kanskje en nødvendighet i fremtiden. La ungene få spille i fred og med tilrop som, heia-heia. Det er et stolt øyeblikk å spille en kamp og rollen på laget blir aldri definert før helt opp i ungdomsårene. Før den tid skal kroppen og fotballferdighetene utvikles i et sakte tempo.

Slapp av og kjøp en vaffel i kiosken!

-Fotballhue-

Blogglisten hits