Er sesongen over?

Er sesongen over? Vinteren er på vei innover landet og gressbaner ligger stivfrosne og alene. Stråene ligger som pigger og knekker nesten når vinden stryker over banene rundt om i landet. Snart venter vi det første snøfallet. Alt det grønne blir til et hvitt teppe. Men er det på tide å legge fotballskoene ned i kjelleren?

Vintertreningfotballhue_er-sesongen-over
Folkens! Det er nå det hele starter. Den beste perioden for utvikling av fotballspillere, uansett alder, er endelig kommet. Fotball er nemlig en helårsidrett. Våre praktfulle kunstgressbaner byr på unike muligheter for trening og kamp. Banemannskapene jobber på spreng sent og tidlig for å holde forholdene optimale. Personlig synes jeg at vinteren er den beste perioden med god fokus på økter og med en slags behagelig forutsigbarhet i hverdagen. Flere uker med intensitet, dampende luer, progresjon og lag bygging er enhver treners drøm. Det er klart at tærne blir kalde, men det er verdt det!

Å bli borte på vinteren
Det er ikke noe kaldere å spille fotball enn å leke ute i snøen. Foreldre kvier seg for å sende barna sine ut på fotball på vinteren. Hvorfor det er slik er jeg ikke sikker på, men det er nok mest uvitenhet som er den store synderen. Mange barn dukker ikke opp på fotball før påsken nærmer seg fordi foreldrene synes at det er uforsvarlig å drive med sommeridretten fotball ute i -5 grader. Foreldre bør kanskje knyte på seg fotballsko og bli med en times tid? Da vil man raskt merke at det er nydelig å løpe i vinterfrisk luft. Få barna på trening i vinter er min oppfordring, til deg som ser på gradestokken og vurderer å fyre i peisen.

Kle deg godt
Her er en liste over hva du skal ta på barnet ditt under en fotball økt på vinteren:

  • Superundertøy innerst mot huden
  • Tynn ullsokk, etterfulgt av en fotballstrømpe av ull
  • Leggskinn (selvfølgelig)
  • Fotballbukse av bevernylon
  • Fleece jakke
  • Vindtett treningstopp
  • Gode hansker og topplue
  • Buff

Når det gjelder fotballskoene er det viktig å huske på at de er så store at det er lufterom ytterst i tuppen. Dette skaper varme. Jeg vil anbefale å skaffe sko i lær/skinn. De tåler kulda bedre enn de plastskoene som er så populære. Unge spillere veier lite og kan fint bruke såkalte grussko. Da får man et ekstra isolasjonslag i sålen, fordi disse er laget av skum.

Deilig å komme hjem
Dersom man har en tidlig økt ute på vinteren er det deilig å komme hjem til et varmt måltid. Kakao er også fint å bli møtt med. Har man spist middag er det godt med varm suppe til kvelds. Ta på tøfler og kos deg godt under et ull pledd med et nettbrett. Det må være lov etter en tøff økt ute i kulda. Barna gleder seg like mye til å komme hjem til denne luksusen og motivasjonen for å reise på trening blir enda større. Vinteren er deilig, bare man gjør de riktige tingene.

Ha en flott vinter med gode fotball øyeblikk!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Barn som ikke vil sentre

Det er sikkert mange som undrer seg over enkelte barn som ikke vil sentre pasninger til andre på laget. Disse kalles ego spillere og omtales som dårlige lagspillere. Dette med god grunn. Har du tenkt over hvorfor enkelte barn velger denne løsningen?

Ferdigheterfotballhue_barnsomikkevilsentre
Unge spillere har ikke utviklet gode nok individuelle ferdigheter og får med det et kapasitetsproblem. Å håndtere ball og samtidig ha med seg blikket kan være vanskelig. Voksne som ikke har spilt mye fotball tidligere og som kaster seg ut i en bedriftskamp vil ha det samme problemet. Det er ikke slik at barna ikke vil sentre, men de ser ikke sine medspillere. Blikket er festet til ballen og med nakken bøyd. Når i tillegg barns synsfelt ikke er helt utviklet, kan man tenke seg selv hvor vanskelig det kan være. Ballkontroll er derfor noe man bør prioritere mye når man trener unge spillere. Spill med smålag for å skape få valgmuligheter, men med mye plass, er med på å få løftet hodet til spillerne. De får rett og slett bedre tid til å se seg om. Det er heller ikke lett å være liten og måtte glede både foreldre og trenere som krever ganske ulike ting i kampene.

Gjøre jobben selv
Mange spillere føler at de er så mye bedre enn de andre vennene sine. Mange foreldre er også veldig påpasselig med å fylle opp egoet deres ved å fortelle de at de må ta ansvar selv dersom det skal bli seier. Det er mange unge spillere som drar fordel av en godt utviklet fysikk i tidlig alder. Dette innebærer høyere fart med ball, raskere akselerasjon og det blir vanskelig å ta fra de ballen i kropps dueller. Disse spillerne vil som regel suse avgårde med ballen og score titalls må i hver kamp, til stor glede for mor og far. Resten av laget vil få en begrenset mulighet for utvikling. Dersom denne spilleren plutselig flytter, skifter idrett, eller slutter, vil laget svekkes enormt. Et annet viktig poeng er at denne spilleren som er vant med å gjøre jobben selv, vil møte veggen om noen få år. Da har de andre kommet på samme fysiske nivå. Løpeturene opp mot motstandernes må vil bli stanset før midtbanen. Da er det lett å tenke at drømmen om å bli proff ser ut til å briste og at selvbildet får seg en trøkk. Det er viktig å rose valgene som tas ute på banen og markere samspill på en god måte. Å gjøre jobben helt alene vil aldri lønne seg i lengden.

Å ikke stole på andre
Du har kanskje sett fenomenet «selektiv pasningsfot»? Noen spillere sentrer utelukkende til noen få på laget. Når disse ikke er ute på banen velger spilleren å gjør hele jobben alene. På trening og i tidligere kamper har spillerne helt sikkert opplevd at pasninger til medspillere ender med innkast. Det kan være frustrerende for spillere som mestrer godt og ikke få til et mer avansert pasningsspill med spillere som ikke klarer å ta i mot ballen. Vi må derfor ta inn over oss de valgene som fører til det vi kalle å være ego. Det er uhyre viktig å jobbe med de spillerne som har en selektiv pasningsfot. Over tid vil samspillet fungere godt, men spillerne på laget må få ballen dersom det skal bli bedre. De spillerne som mester godt må også få lov til å hospitere oppover, eller spille på lag med andre gode for å utvikle ferdighetene sine. Å stole på sine medspillere er bærebjelken i et godt lag. Differensiering på trening vil hjelpe de svakeste spillerne til å mestre pasning og mottak i et annet tempo og på tilpasset nivå. Da vil de etterhvert få et godt grunnlag til å spille sammen med alle spillerne på årstrinnet sitt.

Fotballforståelse
Å utvikle en god forståelse for spillet, bevegelser, ta riktige valg, er noen av de ferdighetene vi utvikler over tid. Noen av de svakeste spillerne i gruppa kan ha en mye større forståelse for spillet enn de som scorer 10 mål i hver kamp. Ferdighetene er ikke utviklet på lenge, men det taktiske kan være langt bedre utviklet i tidlig alder. Mange av barna får mye nyttig lærdom av å spille fotballspill på PC og på konsoll. Disse spillerne må vi ta vare på, for disse slår ut i full blomst ut i tenårene. Jeg har selv sett mange eksempler på akkurat dette. Når spillerne får kontroll på armer og bein, vil de også bli en god fotballspiller. Spillerne som mestrer på et godt teknisk nivå kan være taktisk helt grønne og få store problemer når spillet blir mer avansert. Er du god på 5’er og 7’er, vil du kunne møte en vanskelig hverdag på 9’er og 11’er. Å lære å sentre og å spille på lag fra tidlig alder er med på å gjøre denne overgangen enklere. Alle disse faktorene utvikles ved å møte opp på trening. Når de slår ut i full blomst vil altså være ganske ulikt fra person til person.

Konsekvenser

For å forsøke å få et barn som ikke sentrer til å endre handlingsvalg ute på banen er det mange ting vi kan gjøre. Vi må ihvertfall ikke bli sinna og pelle de ut av banen hver gang de dribler. Å drible utvikler gode evner til å utfordre i en mot en situasjoner senere i karrièren. God coaching og definerte roller på banen har jeg mer troen på. Å sette en som ikke mestrer det å se andre bakover på banen vil utvikle bedre blikk for spillet. Fra denne posisjonen kan spilleren styre spillet og operere i en playmaker rolle. De kan også gå på raid og score målene sine for å tilfredsstille dette behovet også. Da må medspillerne ta ansvar og dekke det rommet som spilleren etterlater seg. Å ta spilleren ut av banen for å forklare, og gjerne tegne, er også lurt. Da vil spilleren forstå mer og mer og glede seg over å få til den planen som ble lagt ute på sidelinjen. Når laget leder en god del bør også de spillerne som ikke sentrer, men scorer mange mål, få hvile. Da må resten av laget ta ansvar og sørge for å løfte seg opp på neste nivå.

Jobb smart og skryt masse av situasjoner der spilleren sentrer. Ikke kommentere negativt hver gang spilleren mister ballen. Etterhvert vil spilleren hige etter rosen fra trenerne og foreldrene når de tar gode valg til fordel for seg selv og eget lag.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Allsidighet er nøkkelen

Som aktiv var jeg både en fotball- og håndballspiller. Jeg synes selv at dette gav meg flere fordeler i begge idretter. Nå for tiden skal barna velge idrett altfor tidlig for å satse. Er det så lurt? Allsidighet er alltid en klar fordel. Jeg vil se litt på hvorfor fotball og håndball er en perfekt kombinasjon.

Håndballkamperfotballhue_allsidighet
En håndballkamp består av mange elementer i forhold til individuelle prestasjoner. Mange små spurter og raske bevegelser i alle retninger. Selv om håndball spilles med hendene er det føttene som beveger seg mest. I håndball er det mange dueller og man må tåle noen ganske harde smeller. Det er sjelden en håndballspiller kan stå stille på banen. Det er dessuten mange ball berøringer i hver omgang, noe som gjør hver eneste spiller en langt viktigere brikke på laget.

Å orientere seg krever mye mer av en håndballspiller. Når motstanderne setter i gang med et innøvd trekk må det følges nøye med. Å ha kontroll på sin spiller når alle krysser og beveger seg krever enormt med konsentrasjon. I tillegg har du ballen å forholde deg til. Å skyve etter i forsvar er viktig og det vil ha langt mer dramatiske følger å ikke gjøre dette korrekt. Da blir det luker som motstanderne drar nytte av i løpet av et sekund. Det er langt mindre risiko dersom en kantspiller i fotball glemmer å skyve etter. I håndball er det ikke tid til å være slapp.

Å memorere innøvde trekk og utføre disse med centimeters presisjon er viktig. I fotball er det tunge og trege bevegelser og med liten grad av den presisjonen som håndballspillere har. Noen lag klarer å få det til, men stort sett er det vrient å få et trekk til å fungere med fotballspillere.

Fotballkamper
I fotball er banen stor og det er stor avstand mellom spillerne. Det krever muligens mer utholdenhet å løpe i godt driv ute på en fotballbane i en hel kamp. I og med at ballen ligger på bakken vil blikket automatisk bli tvunget ned. Da er det ikke så lett å få med seg alle bevegelser. I fotball er det få skikkelige dueller slik som i håndball. Når spillerne er nær hverandre stykkes spillet opp i småbiter med hyppige frispark, som det for øvrig tar en evighet å få utført.

Bevegelsene i fotball er langsommere og det er lengre avstander å bevege seg på. Timingen av pasningene blir vanskelig og bevegelsene henger sammen med dette. Å vite hvor fort en annen spiller løper i forhold til vektingen av pasningen er det ikke lett å holde styr på med så mange forskjellige spillertyper på banen.

Lengden på fotballkamper tilsier at man ikke kan ha et intensivt tempo i begge omganger. Det er også sjelden man ser at lag sette opp tempoet i deler av kampene for å forsøke å presse motstanderne tilbake. De som får til dette vil som regel lykkes. I håndball ser man ofte at lag plutselig eksploderer i hurtige kontringer og scorer 5 mål på svært kort tid. Denne egenskapen besitter ikke fotballspillere i like stor grad.

Å velge idrett for tidlig
Mange foreldre ser på barna sine og oppdager at de får til noe ganske bra i en eller annen idrett. For mange voksne handler det om resultater. Å trene mye på en og samme ting gjør at man blir ganske god. Ved å trene ganske ensidig fra ung alder vil mest sannsynlig resultere i at man mister en god del egenskaper rent fysisk. At mor eller far er stolte av barnets mål nr.70 i sesongen ved fylte 12 år er hyggelig, men hva skjer i 18 års alderen? Hvilke egenskaper vil mangle hos en spiller som ikke har fått lov til å røre en annen type ball, hoppet på trampoline, klatret i en vegg, løpt orientering, spilt tennis, eller svømt? Å velge idrett for tidlig for å satse er den største feilen foreldre gjør. Allsidighet er nøkkelen til suksess.

Det er drøssevis av toppidrettsutøvere som har holdt på med to idretter helt frem til antall reisedøgn fratok de muligheten. Mange av landets fremste langrennsløpere har spilt fotball. Det har gitt de en annen type kondisjon i tillegg til det å beinfly bratte bakker. Hopperne har jeg sett på tv spiller mye volleyball og fotball under sine samlinger. Håndballag spiller mye fotball som oppvarming og det er grunner for det. Når toppidretten tenker allsidighet under sine samlinger. Hvorfor skal da foreldre få 8-12 åringer til å kun ha fokus på en idrett for å bli så god som mulig? For det første er det altfor tidlig og for det andre går man glipp av massevis av god trening.

Overføringsverdi fra håndball til fotball
Det er mange egenskaper en håndballspiller vil dra nytte av på en fotballbane. En av styrkene til håndball er dynamikken i samtidige bevegelser. Det er en flyt og forståelse for hvor og hvordan bevegelser skal være kollektivt. Når vi i fotball prater om 1. 2. og 3. bevegelser, vil vi se spillere som ser ut som om de har fått en tung mattelekse. I håndballen skjønner spillerne dette enklere er min erfaring med fartstid i begge idretter. Å vite når en skal starte ved å se på en annens bevegelse vil komme naturlig for en håndballspiller ute på en fotballbane.

En håndballspiller er vant til å bevege seg på små flater. En håndballspiller vil få det langt enklere på en stor fotballbane og vil kanskje oppleve å ha kjempegod tid til å bevege seg. En annen ting er at det vil føles som en evighet fra ballmottak og til når spilleren må gjøre noe fornuftig med ballen. Det er knapt med tid på en håndballbane og håndballspilleren har lært seg å orientere seg i forkant. Å bruke disse egenskapene på en fotballbane er gull verdt. Å fatte riktig valg på kort tid er noe fotballspillere bør bli flinkere på og dette får man øvet mye på i håndball. Reaksjonsmønsteret til en håndballspiller er annerledes enn hos en fotballspiller.

Når vi er inne på dette med tid. På en håndballbane er det masse knuffing og harde tak. Selv om en håndballspiller får en forsvarer i ryggen er det sjelden at spilleren får hetta. En fotballspiller får nesten krøll på nervetrådene dersom en motstander er nærmere enn 2 meter. Tenk hvilken ro en sentral midtbanespiller ville hatt dersom vedkommende hadde erfaring som strekspiller i håndball? Der er det tett med motstandere og disse spillerne er mestere til å skjerme seg selv ved bruk av egen kropp.  Prøv å kom deg rundt en strekspiller i håndball uten å ty til ulovligheter. Det er sannelig ikke enkelt.

Koordinasjonen i håndball er på et høyt nivå. Jeg skrev litt innledningsvis om fotarbeidet til en håndballspiller. Raske bevegelser med mange retningsforandringer i høy fart er kjennetegnet på en god håndballspiller. En håndballtrening vil utvilsomt gi en langt bedre effekt enn å løpe i stiger eller rundt kjegler på en stivfrossen fotballbane. Disse stegene vil gjøre en håndballspiller til en fotrapp dribler, eller en bevegelig spiller det er vanskelig å holde markeringen på.

God styrke i hele kroppen er aldri feil. Dette kan trenes på mange måter. En håndballspiller har en mye mer eksplosiv muskelstyrke og er råere i akselerasjon. Dette er egenskaper en fotballspiller bør trene mer på. I tillegg vil jeg si at håndballspillere er langt mer akrobatiske enn fotballspillere.

Overføringsverdi fra fotball til håndball
En håndballspiller er vant med små og kjappe spurter ute på håndballbanen. Disse intervallene er utrolig god trening, men en stor fotballbane vil være en utfordring for mange. Større aerob utholdenhet kan bygges ute på fotballbanen og være veldig nyttig å ta med seg inn i hallen. Å løpe opp en back som har valgt å gå på løp langs hele langsiden på banen er beinhardt arbeid. Den syre opplevelsen er nok nyttig for mange.

I håndball er det ofte faste rammer i forhold til posisjon på banen. Denne begrensningen oppheves i situasjoner i det offensive spiller i fotball. Krav til å tenke på egenhånd og utnytte de muligheter som plutselig dukker opp er nyttig for en håndballspiller. Dynamikken er helt annerledes og setter helt andre krav til spillerne. Å oppfatte disse situasjonene kan være enkelt for en håndballspiller ute på en fotballbane, men utførelsen gir et unikt treningsutbytte.

I fotball er man flinke til å komme seg ut av pasningsskygge. Det vil si at man tar ut de nødvendige meterne for å kunne spille pasninger uten brudd innad i laget i forhold til motstandernes plassering. Dette kan muligens bedre håndballspillernes evne til plassering i forhold til hverandre og hindre at forsvaret snapper ballen? Å finne ledige rom eller lommer ute på banen der man kan motta pasningen i ro og mak handler om å bevege seg riktig og vurdere situasjonen. En bakspiller kan kanskje stanse pådraget sitt tidlig dersom han eller hun vurderer at forsvarer står så langt ute at det vil være sannsynlig å havne i pasningsskygge?

Småspill i fotball er nyttig for håndballspillere. Å sette opp trekanter er like aktuelt i håndball. Å kunne spille seg gjennom handler om relasjonelle handlinger. Evnen til å se disse situasjonene og utføre riktig valg til riktig tid er det mye av i fotball. Spillet på den ene siden av banen, for så å vende spillet for å skape overtall motsatt er likt i begge idretter. Relasjonelle handlinger på fotballbanen er etter mitt syn en god læring for håndballspillere.

Å behandle en ball med bena er med på å bygge en helt annen koordinasjon hos en håndballspiller. Fotarbeidet kan være ganske bra allerede, men med en ball og de samme bevegelsene blir det litt vanskeligere. Ren kroppskontroll er allsidigheten med på å bygge opp. Fotball og håndball er i så måte en utrolig match på veldig mange områder som handler om koordinasjon.

Balansen i begge idretter gir også en god overføringsverdi. Når en håndballspiller skal finte seg forbi en motstander er alltid balansen viktig. I tillegg til den er tyngdepunktet helt avgjørende. Om en fotballspiller hadde vært like flink til å sette riktig tyngdepunkt og å bruke overkroppen til å lure en forsvarsspiller med, ville en mot en situasjoner blitt langt enklere. I de duellene setter jeg en knapp på en håndballspiller som finter med kroppen, enn en fotballspiller med hundre step-over finter. Det ser kanskje kult ut, men er ikke særlig effektivt.

Valget er enkelt
Når du nå setter deg ned sammen med poden for å prate om fremtiden bør du tenke deg litt om. Hva er det dere egentlig vil? Skal man bygge opp hele mennesket og så mange som mulig av menneskets individuelle egenskaper, eller skal man kun øve seg på få ting. Det er helt udiskutabelt at allsidigheten til slutt kommer seirende ut. Overføringsverdien fra andre idretter i kryss og tvers er helt enorm.

Det som til sist blir utslagsgivende er hvordan øktene har blitt utført og selve kvaliteten. 2 økter fotball og to økter håndball pr. uke med et lag vil gi stor effekt. Alle andre detaljer som går på den idretten man liker best kan øves på fritiden. Det er den tiden som uansett er mest utslagsgivende. Fotballen har en enorm fordel i forhold til egentrening med alle de banene som er anlagt rundt omkring. Håndballen må utføres i en hall med mindre man er på sommerstid. Det er sikkert mange kreative måter å trene håndball på som jeg ikke har god kunnskap på.

Ikke velg en spesifikk idrett før man er nødt til det av rent praktiske årsaker. Det er min mening!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Hvorfor må Ronaldo skyte?

Det må være utrolig frustrerende å se at en på laget er fus i alt. Dette på tross av andre spillere som besitter bedre ferdigheter enn den spilleren som skal få lov til å fyre løs, uansett situasjon og antall tidligere mislykkede forsøk. I Real Madrid er det noe som er riv ruskende galt.

La meg gjøre det klinkende klart allerede fra avspark i dette innlegget at jeg er en Real Madridfotballhue_ronaldoskyte tilhenger. Dette er ikke ondsinnet kritikk av en klubb jeg ikke liker, snarere tvert imot. Det handler heller ikke om at jeg misliker Ronaldo. Jeg er en stor beundrer av hans kvaliteter på fotballbanen, bortsett fra antall mislykkede forsøk på frispark. Det er en uting å brenne farlige situasjoner på frispark rett utenfor 16 meter gang etter gang. Man kan nesten regne med at det ikke blir mål når Ronaldo skal skyte frispark. Det er klart at han treffer innimellom, men med så mange forsøk skulle det bare mangle. Målene kommer for sjeldent.

En gang i tiden hadde Ronaldo en fryktet frisparkfot. Han traff på nesten alt han siktet på og ble kjent for sine harde skudd med litt dupp på slutten. Dette er det lenge siden jeg har sett noe til. I de tre siste sesongene har de fleste skudd gått rett i muren, eller langt over målet. Etter at skuddet er avfyrt kan man tydelig lese i ansiktet hans at han ikke er fornøyd med prestasjonen. Det er ikke alltid han treffer korrekt på ballen heller. Jeg vil tro at han øver i flere timer hver eneste uke på disse situasjonene.

Å være verdens beste spiller og ikke treffe på frispark er helt sikkert frustrerende. Enda mer frustrerende er det for lagkameratene som kun får ta frispark dersom han er ute med skade. Jeg har en mistanke om at Ronaldo har et punkt i kontrakten sin som gir han tillatelse til å bestemme selv om han vil ta disse dødballene. Det mener jeg er et hån mot både trener og medspillere. I hans klubb finnes det utrolig mange spillere som kunne ha truffet målet langt oftere i de samme situasjonene. Isco, Ramos, Bale, James, Kroos osv burde være i stand til å utføre et rent tilslag på ball. En retur som vil oppstå er like farlig som selve frisparket.

Når det gjelder Ronaldos teknikk på frispark må jeg si at den er ganske ensporet. Han skal slå med strak vrist og med teknikken der musklene i kneet står for det meste av kraften. Dette har vært hemmeligheten hans i mange år. Jeg har til gode å se at han varierer skuddteknikken sin. Det må da være mulig for han å forsøke å skru ballen over muren, eller å sende en stikker til en medspiller med et smart løp? Det siste som handler om å spille ballen videre blir nok aldri å se. Ronaldo bør bytte ut sitt vanlige knallharde skudd på frispark og heller forsøke å øve mer på flere varianter av avslutninger. Når man er verdens beste spiller bør man ha en litt større verktøykasse når ballen ligger klar rett utenfor 16 meter.

Dersom det stemmer at Ronaldo har rett til å ta alle frispark dersom han selv ønsker det, bør den avtalen skrives om. Her taper laget mange viktige matchballer i løpet av en sesong. Det kan handle om mange poeng mot slutten av sesongen. Om det hadde blitt en suksess å bytte på hvem som tar frispark i Real Madrid vil vi nok aldri få vite. Dessverre.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Flere samlinger for unge keepere

I høst var jeg med som trener for Oslo Keeperskole. Der jobbet jeg med keeperne i alderen 6-9 år. Dette ble en vellykket dag og flere samlinger har blitt etterspurt. Dette er veldig hyggelig og jeg gleder med til å ta på meg keeperhanskene igjen denne vinteren.

Datoenefotballhue_keepertrening2
Allerede nå er hele 3 samlinger klare. Keeperne som melder seg på får lov til å trene inne i Valhall Arena i Oslo. Det er utrolig flott å trene innendørs når kuldegradene river i nesa utendørs.

LØRDAG 10/12 kl. 9-12
SØNDAG 11/12 kl. 9-12
LØRDAG 7/1 kl. 9-12

Meld deg på her: http://www.oslokeeperskole.no/vare-tilbud/aktiviteter-fremover/ekstra-mikrokeepertrening-6-9-ar-inne-i-valhall-i-vinter

Øktenefb_img_1473524804272
Det blir lagt opp til mange morsomme øvelser som du mest sannsynlig ikke har vært med på tidligere. Vi fokuserer mye på grep, men skal også lære å kaste oss etter ballen og vi skal redde mange skudd. Det blir mange øvelser der vi skal jobbe to og to, så få gjerne med deg en keepervenn.

10 og 11. desember vil opplegget bli likt begge dager, men 7. januar vil økta blir annerledes. Man kan fint være helt nybegynner alle de tre samlingene.

Utstyr
For å få en god keepertrening er det viktig med gode keeperhansker. Da er det enklere å få et godt grep på ballen. Man kan få tak i gode og rimelige hansker i butikken, men hos Oslo Keeperskole kan du kjøpe hansker når du ankommer på morgenen. Ta kontakt med en av trenerne.

Vi sees!

-Fotballhue-

 

OKS logo

 

Blogglisten hits

Å sitte på den andre siden av bordet

Det har vært mye snakk om at foreldretrenerne ikke er en god nok løsning for norsk idrett. Kanskje litt spissformulert, men signalene går i den retningen. Å vite litt om hva en foreldretrener tenker og føler om den rollen han eller hun står oppe i er viktig. Å sitte på den andre siden av bordet er ganske ensomt. Dette er ikke nødvendigvis slik jeg føler det, men mange har en tung hverdag som foreldretrener. Det må vi forsøke å gjøre noe med.

En rolle som er lite inkluderendefotballhue_avbordet
Å sitte som leder i en eller annen form for en aktivitet for barn og unge er en samfunnsnyttig og viktig rolle. Her bidrar man til at mange kommer seg ut av døren og deltar i en organisert form for aktivitet. Den sosiale delen av det er nok enda mer viktig. Barn og unge som kanskje ikke er kommet skikkelig inn i klassemiljø på skolen får en gylden mulighet til å sosialisere seg med andre jevngamle der de bor. Alt dette bidrar foreldretreneren med hver eneste uke og i hopetall av timer.

Når vi ser hva alle de som bidrar inn mot spesielt idretten gjør for å inkludere alle, er det ofte deres egen inkludering som står i fare. Det er nemlig slik at en trener aldri blir 100% tatt inn i en foreldregruppe slik som alle andre mammaer og pappaer. Rollen som trener og forelder er vanskelig å balansere i forhold til hverandre. Det er kanskje også vanskelig for noen foreldre å se på treneren sin som mamma eller pappa på laget? Det er ofte vanskelig å gjøre gode valg som en foreldretrener i forhold til å behandle sitt eget barn på en rettferdig måte? Noen velger å bytte sitt eget barn ut først, mens andre nekter å bytte ut sitt eget barn. Mange ganger blir både treneren selv og dens barn skadelidende fordi andre foreldre har sterke meninger om de valgene som gjøres. Ingen av delene er særlig heldige, men det er viktig å sette noen ord på dette temaet som berører mange voksne overalt i hele verden.

Å jobbe som trener
Å være trener for smårollingene i det lokale idrettslaget er en lystbetont jobb når man får lov til å utføre det man liker. Å se at alle på laget trives og får til noe er en fantastisk følelse. Det er alt arbeidet rundt økter og kamper som skiller trenerne og resten av foreldrene. De fleste ser på treneren som en arbeidende representant for klubben og ikke som pappen eller mammaen til en spiller på laget.

Det er tydelig når foreldremøter og andre arrangementer skal avholdes. Da sitter de alene på den andre siden av bordet og spyr ut informasjon om mangt. Titalls par med ører lytter spent og noterer seg de punktene der man er uenig eller vil vite mer om. Slik må det være og det er ingenting galt med dette. Det man kanskje ikke tenker på er at denne forelderen jobber med å stable et bra opplegg for barna og at resten av foreldrene kjøper et tilbud av klubben. Treneren er faktisk i samme tilfellet og betaler like mye i kontingenter som alle andre. Allikevel blir det et selge/kjøpe forhold mellom trenerne og resten av foreldrene. Dette er krevende og lite inkluderende. En forståelse for at det er hele foreldregruppa sammen som skal trekke i samme retning bør være mer i fokus ute i idretts Norge.

Kundeservice og reklamasjon
La oss slå fast en ting aller først. Det blir sjelden godt nok. En plan i forkant av en sesong blir sjelden oppfylt 100%. Til det er idretten altfor uforutsigbar. Gode planer og hensikter må hele tiden justeres. Å informere om endringer på det man tidligere har sagt er vanskelig. Mye av grunnen er at aktivitetsnivået er så høyt at tiden sjeldent strekker til. Det er alltid noen som vil påpeke feil og mangler og rette en pekefinger på mye. Å reklamere på det tilbudet man kjøper av en annen mamma eller pappa, som også betaler for tilbudet, er nokså ufint. Her bør man heller tilby seg å bidra for å komme i mål med opprinnelig plan. Å kun være en utførende part fører til en enda større avstand mellom å være en foreldretrener og de andre foreldrene.

Underveis i løpet av et år er det mange telefoner, sms, mailer og chatter som skal gjennomføres med andre foreldre. De fleste av disse handler om å besvare spørsmål og sjelden forslag til ulike løsninger. Man kan muligens kalle en trener for en vandrende kundeservice?

Et tema for de andre
Det vil med tiden begynne å bety noe for både spillere og foreldre hvordan kamper ender, gjennomføres og forberedes. Hvilke taktiske grep gjøres underveis og hvor de forskjellige spiller på banen. Det er ikke sjeldent jeg prater med trenere innen flere idretter om hvordan man står ganske alene i rollen som trener. Det hviskes og tiskes blant resten av foreldregruppa om hva du som mamma- eller pappatrener gjør. Når dette inntreffer et sted i ungdomsårene, blir avstanden mellom treneren og foreldregruppa enda større. Praten mellom treneren og de andre blir ofte på et small-talk nivå. Mange av de som kritiserer mest ser ofte etter et EXIT skilt der de kan flykte unna, for å slippe å slå i hjel mer tid på den idioten som hele tiden gjør noe galt.

Det er ikke mulig å gjøre noen jobb i verden helt prikkfritt. På et eller annet nivå gjør selv den mest stabile bedriftsleder en feil som vil være tydelig og muligens med stor konsekvens. Når slike feil gjøres i et lite lokalsamfunn vil konsekvensen kanskje være at folk trekker seg bort fra den som feilet. I mange tilfeller er treneren i lokalklubben en slik person. Avgjørelser om hvem som skal byttes inn og ut, valg av taktikk og prioriteringer av spillere er med på å gjøre treneren upopulær i miljøet. Mange prater også om slike ting privat og med sine egne barn som lyttere. Beskjeden om at mamma eller pappa er helt på trynet kan svi for et barn som er glad i sin egen forelder.

Konfliktene kan raskt eskalere
Jeg har hørt flere historier opp gjennom årene der trenere og lagledere har opplevd sitt engasjement som ubehagelige på bakgrunn av konflikter. Disse konfliktene oppstår ofte i tilknytning til reiser, arrangementer, tilbud og av sportslige grunner. For noen er det sjelden at noe er bra nok. Å finne feil og sette andre til veggs er kanskje et karaktertrekk hos enkelte. En liten fillesak om spillernes boforhold på en turnering kan være nok til at enkelte kan gå fullstendig av skaftet. At budsjettet for den planlagte reisen må økes med 3% i forhold til overslaget man gjorde kan lett bety en durabelig kamp mot steile foreldre. At sitt eget barn blir vurdert som svakere enn et annet og dermed blir prioritert ned på et nivå under er nok det som setter sinnet mest i kok. En avgjørelse som dessverre må tas, uansett om du vet at det blir en konflikt ut av det.

Slike opplevelser, som beskrevet, er med på å skape ytterligere avstand mellom foreldretreneren og resten av foreldregruppa. Man kan føle seg ganske maktesløs og lite verdifull når man møter slike konflikter gang på gang.

En hverdag der alt fungerer
En hverdag i et lokalmiljø der alt fungerer optimalt er kanskje et luftslott som slår sprekker over tid. Hva kan en gjeng med foreldre gjøre sammen for at gruppa består og fortsetter å holde seg aktive? Svaret er enkelt og det handler om å stå sammen. Den avstanden som er mellom foreldretreneren og resten av foreldregruppa må bli mindre. Hvordan man løser dette er å ilegge flere foreldre ulike ansvarsområder. Belastningen på trener og lagleder blir mindre og tidligere konflikter blusser i mindre grad opp igjen. Det finnes så mange gode resurser der ute som ikke gidder å løfte en finger for å bedre tilbudet til barna sine. De har betalt for at barnet skal drive med idrett og det er det.

Prosjektleder, selger, lærer, regnskapsfører, musiker, journalist eller gartner som yrke? Da er det mange ting du kan bidra med inn mot laget til barnet ditt. Reiseplanlegger, dugnadsansvarlig, sponsorsjef, økonomiansvarlig, teambuilder, låtskriver, informasjonsansvarlig og logistikksjef er roller som enkelt kan besittes. Det handler kun om en eneste ting og det handler om å gidde. Det er klart at en trener må tåle tilbakemeldinger og ta til seg de signalene som kommer uten å bli sur.

Gjentagende og krass kritikk skaper en splittelse mellom foreldretreneren og resten av foreldregruppa. Det er et dårlig utgangspunkt når man skal samarbeide om andre viktige samfunnsrettede oppgaver i nærmiljøet. Det er ikke så hyggelig å gå natteravn med treneren, eller havne på samme bort under en juletrefest. Ønsker vi å skyve bort den forelderen som gidder å bruke all sin tid på barna der du bor? Svaret er overflødig å skrive. Det er ikke noe hyggelig å sitte på den andre siden av bordet fordi man orker å involvere seg litt ekstra.

Tenke seg om to ganger
Dette innlegget er skrevet på vegne av alle dere som opplever en tung hverdag som følge av rollen som foreldretrener. Takk for at du stiller opp. For de som ikke gjør annet enn å skape konflikter og holder deg unna alle frivillige roller er meldingen klar og tydelig. Oppfør deg pent og hold kjeft! Om man ikke bidrar finnes det ikke noe rom for kritikk.

Dette er et viktig tema for alle foreninger uansett størrelse. Det er en utfordring som det er veldig enkelt å gjøre noe med. Det handler om å tenke seg om to ganger, inkludere alle, engasjere seg og spørre om å få bidra med et eller annet der du bor. Sørg for at treneren sitter sammen med resten av foreldregruppa og ikke på den andre siden av bordet. Det er ikke noen jobb, men en samfunnsoppgave å være foreldretrener. Den skal verdsettes og den som utfører den skal få all den hjelp som er mulig å oppdrive.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Tyggis under skoa

Nok en gang tar jeg fatt i tastaturet for å dele min bekymring rundt norsk landslagsfotball. I går i Baku kom det som kan sies å være bunnivået så langt. Å tape 1-0 mot Aserbajdsjan er ikke noe vi bør se på som greit. Det er et kollektivt ansvar. Å løpe rundt med tyggis under skoa skaper aldri gode resultater.

Enkeltspillernes påvirkningfotballhue_tyggis
Når jeg skriver at spillerne har tyggis under skoa, mener jeg at det går så ufattelig tregt å bevege seg i alle retninger. I tillegg står jeg fast ved det faktum at det er en skikkelig møkkajobb å spille spiss på vårt landslag. Å være enslig spiss på topp, stadig vekk motta en langpasning og så se at ingen spillere flytter seg fremover på banen. Det må være det minst motiverende som finnes ute på en fotballbane. Forventes det da at man skal vende opp mot et etablert forsvar og score mål? Er det taktikken?

Forflytning i alle retninger er på et kritisk nivå. Det er ingen som tar et nytt løp etter å ha slått fra seg ballen, men blir stående for å se på hvordan det går. Man orker ikke å ta et løp på 3 meter for å dekke opp en ikke markert motstander (scoringen). Om vi skal hamle opp med motstanderne ute i Europa, kan vi ta en kikk på de første 20 minuttene av kampen mellom Italia og Spania denne uken. Der ser vi pasninger og mottak på et skyhøyt nivå og massevis av bevegelser uten ball. Det ble slått rett under 1000 vellykkede pasninger i den kampen. Dette handler om å ha den riktige innstillingen for å kunne flytte beina fra A til B. I tillegg vilje til å gjøre enkle tekniske spark på ballen korrekt. Skal vi til et EM eller VM er det faktisk på dette nivået vi bør være.

Enkeltspillernes påvirkning av spillet har så stor betydning for å vinne fotballkamper. Dersom 3-4 spillere er så tafatt at de ikke evner å løpe litt, vil alt det kollektive kollapse. I går ser vi at enkeltspillere bomme på enkle pasninger. Enkelte mottak har så lite følelse at man skulle tro noen hadde grankvister som legger. Noe annet som irriterer meg er at man ikke forstår hvor lagkameraten mest sannsynlig ønsker at bevegelse skal komme for å kunne gjøre et godt handlingsvalg.

Taktikken som rammer oss
Det er enkelt å kritisere trenerne for valg av kampplan. Når man taper er det alltid på det rent tekniske det letes etter feil. Jeg har stor medlidenhet for Høgmo når han ser at laget ikke gjør de oppgaver de skal. Resultatene uteblir når laget ikke fungerer. Det er sikkert gode hensikter og på papiret gode taktiske valg Høgmo har med seg ned til Baku. Det jeg ikke synes er greit er hvilke grep som blir gjort for å snu noe som ikke ser ut til å fungere allerede fra et tidlig tidspunkt av kampen.

Å ligge med en ensom spiss på topp har vært vanlig i norsk landslagsfotball. Som tidligere nevnt er jeg ikke en tilhenger av denne formasjonen på grunn av dårlig bevegelser fremover. Vi bør i neste kamp spille med to spisser, eller kanskje en 4-3-3 formasjon. Når den lange ballen blir slått opp i angrep kan vi få flere bevegelser og spissene kan samarbeide om å spille seg forbi. Hvorfor skal vi ligge så sinnsykt langt tilbake på banen når vi har så lite trøkk fremover? For å spille med en spiss på topp bør vi ha spillere som kan komme på raske kontringer og kanter med en voldsom fart. I tillegg backer som er med i angrep. Lite av dette finnes i dagens landslag.

Den eneste som gir meg et håp om en lys fremtid med det norske landslaget er Aleesami. Han spiller slik en back skal og er like farlig fremover på banen, som han er trygg bakover. En klassespiller! Diomande er også en bra spiller, men en vi burde ha brukt mer inne foran motstandernes mål. King og Diomande hadde blitt en finfin duo på topp med både fysikk og målteft. Jo Inge Berget har evnen til å ta seg fremover på venstrekanten med rå fysikk og enkelt spill. Der kan vi skape noen farlige sjanser i kombinasjon med de to nevnte spisser ventende inne foran mål. Høyresiden vår er en utfordring slik den fremstår i går kveld. Der er jeg litt tom for alternativer når vi heller prioriterer at U21 laget skal få resultater. Møller Dæhli og Ødegaard er spillere som bør inn i troppen igjen og Samuelsen må få spille mer.

Hva skjer fremover?
En ting som er helt sikkert er at det må noen nye hoder inn som klarer å tenke nytt og som blåser en ny optimisme inn i garderoben. Om han heter Skullerud, Rekdal, Nordlie, eller Solbakken er jeg ikke så opptatt av. Vi må renske opp i troppen og tenke nytt. mange av dagens spillere virker mett og fornøyd med rollen som landslagsspiller og bør holde seg hjemme i sine flotte hus og fine biler. La oss bygge videre på unge sultne spillere som virkelig ønsker dette. Gi blaffen i neste VM! Der har vi ikke noe å gjøre. Dagens nivå og innstilling er ikke god nok.

Høgmo klarer ikke å få mer ut av dette laget og han har gjort sitt beste  i flere år. Han har ikke klart å finne oppskriften på gode resultater og bør derfor gi seg. Han er en flink trener, men noen ganger er det bedre å slippe til andre. Dette handler om landet og ikke å tviholde seg til en stilling han liker. Høgmo får seg sikkert en bra trenerjobb etter at jobben med Norge er over. Ingen er sure på bare han, men det kollektive som landslaget har prestert som en gruppe. Dette er komplisert og analysen av alt gir kanskje ikke noe godt svar på hvorfor det ikke fungerer. Akkurat nå vil det gi en positiv effekt å endre kurs og med nye hoder på plass i garderoben.

Bør ikke være overrasket
En annen ting jeg har grublet over siden dommeren blåste av kampen i går er hvorfor folk er overrasket. Det norske landslaget har jo ikke vane for å spille knallbra og vinne massevis av kamper? Vi har kommet oss til noen sluttspill og har gjort gode kamper mot gode lag, men det er så sjeldent at folk prater om de kampene enda. Det er hyggelig å se målene som vi scorer på Spania, Brasil, England, Tyskland, Mexico osv, men dette er kun enkelttilfeller. Norge har aldri vært stabile på et godt nivå og det er her vi må ta fatt. I tillegg er disse gode minnene begynt å bli så gamle at vi aldri bør prate om de annet enn i dokumentarfilmer.

Nullstill alt og start på nytt. Ta en reboot av landslaget og tenk frem mot neste EM kvalifisering. Få inn U21 gutta og bygg laget rundt denne kjernen. Jeg lurer nesten på om vårt U21 lag hadde vunnet over A-landslaget…

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Forberedelser til 9’er fotball

Det er et lite sprang for laget å gå fra 7’er til 9’er fotball. Banen blir litt større og det blir enda viktigere med struktur og spillestil. Hvordan skal du som trener forberede laget? Du får her noen råd fra meg som du kan blande med noen av dine egne meninger og tanker.

Den fysiske formenfotballhue_9er-forberedelser
Jeg vil gjerne påpeke noe som er det aller viktigste, nemlig fysikken. Å spille 7’er krever for det meste en god plasseringsevne, men det er få eller ingen tunge løp. Rommene å dekke i 7’er fotball er små. På 9’er vil dette endre seg stort, spesielt i de kampene der laget får gleden av å spille kampene mellom hver 16 meter linje. For å kunne få gode resultater i jevne kamper med høyt tempo er fysikken en nøkkelfaktor.

Det handler om flere ting når man skal trene fysisk. Hurtighet, kapasitet og muskler. En spiller må jobbe med frekvensen i beina for å kunne flytte seg raskest mulig fra A til B. De må faktisk øve på å løpe fort i tillegg til å jobbe med koordinasjon av beina.

Ren løpskapasitet bygges ved å spille med få spillere på en ganske stor bane. 4 mot 4 på en 7’er bane krever ekstremt mye og er glimrende for å bygge fotballfysikk, i hvert fall i min verden. På slutten av øktene kan man med fordel legge inn en løpsøvelse med mange retningsforandringer for å få gruppa til å kjenne på pulsen.

Muskler bygges i 12 års alderen med basis øvelser med kroppen som vekt. Mage, rygg og hofte er viktige muskler å trene for spillere. Det samme gjelder hamstring. Kjør dessuten utfall og knebøy.  Mer enn det synes ikke jeg det er behov for. Det er dessuten skadeforebyggende å trene fysikken.

Å få laget til å spille sammen
Noe av det vanskeligste i 12-13 års alderen er å få spillerne til å fungere kollektivt. Årene i 5’er og 7’er har gitt spillerne muligheten til å gjøre jobben selv. En midtbanespiller med et ganske godt ferdighetsnivå og arbeidskapasitet vil mest sannsynlig ha ryddet opp over hele banen. Dette går ikke på 9’er der avstanden blir større. Angrepsspilleren som har scoret hauger av mål og driblet seg frem til muligheter på egenhånd vil for første gang møte veggen.

En del spillere har såkalte skylapper i forhold til å se medspillerne sine. De løper seg fast og ser ikke løsningen på forholdsvis enkle situasjoner. Å få de til å orientere seg i forkant av mottaket vil ta flere år. Disse spillerne må kanskje byttes hyppig ut for å se spillet og bli fortalt til det kjedsommelige om hvilke trekk som kunne ha vært løsningen. Til slutt vil det lykkes, men det vil kanskje gå flere år i 11’er fotballen før det sitter skikkelig. Gi ikke opp.

Mange av de spillerne som ikke fikk det til på 7’er vil muligens blomstre i 9’er fotball. Dette henger sammen med at spilleren får bedre tid på seg til å ta de valgene som er rett for seg selv og laget. Disse spillerne bør settes sammen på den ene siden av banen for å øve på pasninger og kombinasjoner sammen. Det er ingen vits i å spre de rundt på banen og aldri sammen med de som ikke mestrer å spille sammen med andre. Da får du helle dyrke en side med pasninger og en side med løp. På sikt vil dette jevne seg ut og det er mulig du lykkes allerede før sesongen starter med god hjelp fra hyppige treningskamper. Ta gjerne film av laget ditt og vis den på et spillermøte. Det gode pasningsspillet vil spre seg over hele laget når spillerne som mestrer dette får det til og spiller seg frem til muligheter.

Øv mye på ballbesittelse på trening. Sett opp store firkanter der 3 mot 3, 4 mot 4 og 5 mot 5 spiller mot hverandre og holder ballen i laget, gjerne med en joker. De vil etter hvert jobbe inn en automatikk i forhold til å orientere seg, flytte på seg, motta og gi fra seg ballen til rett tid og ikke minst kommunikasjon. Se om du får de til å dra med seg dette ut i vanlig spill.

Taktikken
Det er mange måter å spille 9’er på og det er ikke sikkert at den taktikken du har valgt fungerer for laget ditt. Dette kommer an på hvilke spillertyper du har i laget. 3-3-2 er en av mine favoritter. Her kan spillerne øve seg på å skyve sidelengs, samtidig som at det blir litt mer romslig ute på banen. Noen 9’er baner er så små at det lett klumper seg og blir farlig likt 7’er. 4-3-1 er også en fin taktikk som gir mer defensiv trygghet, men med backer som våger å stå høyt.

Uansett valg av taktikk er det viktig å drille spillerne inn i rollene sine. På 9’er er det ikke lenger rom for å prøve seg overalt på banen. Det er ganske tydelig i denne alderen hva slags rolle på laget man bør spille for at laget skal fungere best. Det er klart at alle vil spille offensivt, men det blir det lite trygghet av. Bruk vinteren godt til å trene de og coache de i rollene sine og ikke minst hvordan lagdelene skal fungere sammen.

Keeperen vil få en større og viktigere rolle i laget. Kommunikasjon og igangsetting er viktige momenter. Det er ofte at det er markeringsfeil som fører til scoringer. Unge spillere tenker mest på ball og det er fint å ha en keeper som hele tiden orienterer seg godt og forteller om ledige spillere. Keeperen må gjøre gode vurderinger i forhold til valg av side å spille ballen til, samt lang og kort igangsetting. Keeperne må trene tilslag på ball. En svak fot vil resultere til korte og klønete avklaringer som faller ned i beina på motstanderne. En- og to touch må trenes.

Offside er det mange lag som gruer seg til. Dette vil ordne seg allerede i første kamp. Man er som regel alltid redde for det ukjente. Øv på å sette en god linje der en av stopperne er rettesnora. Motstanderne vil løpe rett i fella hundrevis av ganger i løpet av sesongen. Like viktig er det av lagets angripere øver på å unngå å havne i offside.

Tabell og resultat
I 9’er fotball kan du hverken rykke opp eller ned. Denne sesongen handler det om å lære. Mange klubber synes det er skikkelig moro å vinne kamper med mange mål og melder seg kynisk på i en lavere divisjon med vilje. Å vinne ligaen og dra med seg de aller beste spillerne gir mest av alt en dårlig trener en lykkefølelse. Spillerne lærer ikke noe nytt i forhold til 7’er fotballen ved å bade seg gjennom sesongen. Vær forberedt på slike kamper og la kampene passere. Laget tar de poengene som er mulig, men det viktigste er progresjonen og hvilke steg de tar i forhold til å utvikle spill og roller før 11’er fotballen som kommer luskende.

Det er spennende med tabell og resultater. Foreldre bør ikke legge vekt på dette hjemme, eller i bilen før og etter kamp. Det er ikke viktig!

En overgang for treneren vil være å legge inn spillertropper og huske tidsfrister i det digitale verktøyet FIKS. Dette er veldig lett å sette seg inn i og byr på få problemer.

Dommere
I 9’er fotball setter dommerne opp av fotballkretsen. Det er ofte unge og uerfarne dommere som dømmer disse kampene og de er ikke alltid myndige nok til å gripe inn i situasjoner. Mange av de har også et rent kapasitetsproblem, noe som ofte resulterer i feil offside dømming. Det er ingen vits i å skrike uansett hvor frustrerende det er. Det blir ikke bedre.

Noe som er en utfordring er at klubbene selv kan melde inn en fast husdommer fra egen klubb. Denne dommeren kan være på lag med de du spiller mot og by på en ubehagelig opplevelse. Bit deg i leppa og hold ut kampen. I etterkant får du sende en melding til kretsen din og melde fra om kampen. Det er ikke greit at denne regelen finnes, men det er også stor forskjell på de med et ønske om å dømme rettferdig og de som bare vil være kule.

Ha en liten regel for deg selv om å sende dommeren en sms dagen før kamp. Det er mange dommere i sving og ikke alle klarer å følge med. På den måten unngår du at laglederen må dømme kampen.

Skader og schlatters
I denne alderen er det ofte schlatters som er den mest hyppige skaden. Dette kjennetegnes som vondt under kneet og forårsakes av at brusk blir til bein. Dette er ikke farlig og det kan fint spilles fotball. Ta kontakt med en fysioterapeut og ikke en lege om dette problemet. De vil kunne gi øvelser og råd som vil virke lindrende i denne vekstperioden.

Strekkskader vil forekomme og er et resultat av dårlig trening og uttøyning. På baksiden av låret finnes hamstring. Denne kan enkelt trenes opp ved at du står på knærne, noen holder fast anklene dine og du lener deg forover så lenge du kan uten at du faller. Repeter denne øvelsen så ofte du kan.

Oppvarming er veldig viktig når man kommer oppover i alder. Løpe, bevegelser, tøye, spille rolig og spurte er enkelt. Skyt aldri et skudd før du er skikkelig varm. Ta ansvar for deg selv og ikke vent på å bli pisket av gårde. Ta deg noen joggerunder dersom resten av laget er trege. Da unngår du muligens noen små følinger av både det ene og det andre.

Nyt den deilige vinteren vi har foran oss, med god trening og forberedelser til 9’er spill. Dette kommer til å gå kjempebra!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Giftige keeperhansker

I dag på nrk.no kom jeg over en artikkel som jeg måtte lese. Denne er viktig for alle mammaer og pappaer som har kjøpt keeperhansker til sine små. Mange av produktene inneholder Ftlat, eller såkalt DEHP. Dette stoffet kan skade barnas evne til å få barn senere i livet. Miljødirektoratet slår alarm!

fotballhue_keeperhansker

Om du vil lese hele artikkelen, kan du gjøre dette her: https://www.nrk.no/ostlandssendingen/farlig-stoff-i-sportshansker-for-barn-1.13163251

Det som er mest sjokkerende med slike saker er at det ofte er de rimelige produktene til små barn som er mest utsatt. Jeg har nok opp gjennom årene byttet ut en del gummi tøy til barna mine på grunn av funn av ulike farlige stoffer. At farlige produkter slipper gjennom og inn i butikkhyllene er mildt sagt beklagelig, men hvilke rutiner gjør kjedene selv?

DEHP er et stoff som ikke er kjemisk bundet og kan dermed lekke ut under bruk. De brukes til å myke opp plast og dermed et ypperlig middel i keeperhansker. Jeg grøsser av å tenke på alle keeperne som står og tygger på hanskene sine i mål.

Jeg håper at alle som selger keeperhansker tar en grundig analyse av sine produkter og fjerner de med skadelige kjemiske stoffer. Produsenter tar seg friheter med å lage tilsynelatende gode produkter, men med visshet om at stoffene de bruker ikke er godkjent. En håpløs situasjon, men som neppe kommer til å bedre seg dersom man ikke har bedre kontroll.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Spillformer på utprøving

Hva skal man spille og i hvilken alder bør man spille 3’er, 5’er, 7’er, 9’er og 11’er? Flere steder skal det neste år prøves ut ulike spillformer og med en ny aldersfordeling til hver av de. Dette høres komplisert ut og det kan det også være. Buskerud, Hordaland, Nordland og Nordmøre og Romsdal er med på prosjektet der man skal spille 2 år i hver spillform.

3’er fotballfotballhue_spillformer
Nå er det kun 6 åringene som skal spille såkalt 3’er fotball. i 2017 skal barna i Buskerud, Hordaland, Nordland og Nordmøre og Romsdal spille dette som både 6 og 7 åringer. Dette gir utvilsomt flere touch på ballen for samtlige, men det er en del andre utfordringer som jeg se ved denne ordningen som kanskje ikke kretsene har tenkt på. 3’er fotball betyr også en annerledes bane. I 2016 klarte kanskje klubbene å sette opp og arrangere denne spillformen, men hva skjer når antall 3’er kamper dobler seg? Har man nok mål og et anlegg der dette kan arrangeres uten problem? 3’er skal spilles på 10×15 meter og det anbefales å bruke vant. Målenes størrelse bør være 1,2-1,5 m bredde x 0,75-1 m høyde (minimål). Det skal heller ikke benyttes keeper. Keeperen er altså ikke viktig i de to første årene man spiller fotball? Det vil kanskje skuffe en del små med keeperdrømmer. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få dette puslespillet til i min klubb, men kommer sikkert på noen smarte løsninger. Vi må også investere masse i såkalte minimål.

5’er fotball
8 og 9 åringer skal endelig få spille 5’er fotball og attpåtil skal man endelig få lov til å stå i mål, etter å ha ventet i hele 2 sesonger. Infrastrukturen for 5’er er ganske innarbeidet hos de fleste klubbene og banekapasiteten og antall mål er allerede på plass. Banen er passe stor for denne aldersgruppen, men evnen til god organisering av laget kan bli en utfordring. Jeg mener at spillerne blir flyende i hytt og pine under 3’er fotballen, noe som igjen byr på noen utfordringer når de som 8 åringer skal tenke definerte roller. For meg har det ikke vært noen utfordringer med 5’er fotball for 6 åringer. Snarere tvert imot! Regelen om at det ikke er tillatt for keeperen å ta opp ballen med hendene ved tilbakespill skal bli morsom å se i praksis. De har aldri spilt keeper før og skal nå i tillegg få kampene kludret til av voksenregler. Dette er en prøveordning og jeg håper at Buskerud, Hordaland, Nordland og Nordmøre og Romsdal har observatører ute for å ta notater gjennom hele sesongen.

7’er fotball
10-11 år er en fin alder for å spille 7’er fotball. Jeg er helt enig i at 5’er banen for en 10 åring blir altfor liten. Skuddene kommer ofte fra egen banehalvdel og rett i mål for en 10 åring på 5’er bane. Det er med glede jeg ser at dette prøves ut. De spillerne jeg har sett som har spilt 7’er fotball i 10 års alderen har hatt få eller ingen problemer med banestørrelsen. Her må de fra en ganske tidlig alder tenke fotball og ikke bare rushe avgårde på ego-raid. Denne endringen tror jeg vil få en positiv konsekvens.

9’er fotball
12 og 13 år skal spille denne spillformen i 2017. Spillformen 9’er har jeg hatt mine tanker om etter å akkurat ha gått gjennom en sesong med 13 åringer. Problemet med 9’er er banekapasitet. Å spille 9’er på tvers av en 11’er bane, er nesten som å putte 4 ekstra spillere, som har blitt større, ut på en 7’er bane og i tillegg dømme for offside. Det er derimot svært positivt at spillformen gjelder for 12 åringer i Buskerud, Hordaland, Nordland og Nordmøre og Romsdal. Dette vil være en nyttig erfaring for denne aldersgruppen, men jeg er ikke enig i at 13 åringer skal bli tvunget til å spille 9’er for andre år på rad. Jeg mener at man kan velge å ta et år til på 9’er, eller å gå over på 11’er for en gruppe spillere med god fysisk utvikling. På 13 års alderen har spillerne vokst så forskjellig. De spillerne som har blitt store blir kneblet ute på en smal 9’er bane og løpskapasiteten får ikke blomstre fritt. Valget mellom 9’er og 11’er vil derfor være et lurt trekk fra NFF til å hjelpe de med best fysikk et steg videre. Her må trenerne gjøre en god jobb med å plukke ut en tropp som kan ha glede av 11’er. Jeg mener at 9’er bør spilles fra 16 meter til 16 meter. Da er det en ypperlig spillform. Banekapasiteten setter en stopper for en slik ordning, dessverre.

11’er fotball
Alle klasser over 14 år spiller 11’er fotball. Det er også tillatt å melde på 7’er lag. Hvorfor ikke 9’er her også? Hva med 5’er fotball på en 7’er bane? Kanskje det kunne ha bidratt til å holde ungdom ute på fotballbanen lenger? Det burde vurderes dersom man vil bygge videre på Flest mulig – Lengst mulig prinsippet. Med to år med 9’er burde alle og enhver ha god kontroll på 11’er fotballen.

Avslutningsvis håper jeg at Buskerud, Hordaland, Nordland og Nordmøre og Romsdal kommer med en fyldig rapport om hvilke funn og betraktninger de har gjort etter prøvesesongen 2017. Endringer kan være veldig positivt, men ikke uten observatører tilstede gjennom hele sesongen.

Artikkel: https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/2016/nye-aldersinndelinger-pa-vare-spillformer/

-Fotballhue-

Blogglisten hits