Hjemmelagde taktikkplater for fotball

Det er ikke alltid så enkelt å peke og forklare. Unge mennesker ser ikke helheten i budskapet ditt når du bruker bare ord. Med noen få enkle grep kan du lage hendige og praktiske ark som vi gjøre coachingen enklere. Taktikkplater kan varieres i det uendelige og er ihvertfall mitt nye verktøy.

Fremgangsmåte

Det hele er ganske enkelt. Bilde av en fotballbane finnes i tusener av varianter ute på nettet. Velg den du synes gir best visuell fremstilling og som du liker godt. Viktig å tenke på at du skal bruke tusj med farge, så fargen på banen avhenger av det.

Dersom du ikke har en lamineringsmaskin, finnes det mange billige varianter som fungerer utmerket. Jeg bruker en til bare kr. 299,- som har rullet og gått i flere år. Kvaliteten på arkene du bruker kan du få velge selv. Om du liker tykkere og stivere ark så er det en smakssak. Heller ikke her har jeg mer enn det aller rimeligste.

Skriv ut ønsket ark og størrelse på taktikkplatene dine. Når du laminerer så kan du ha flere forskjellige små ark i samme lamineringsark før du kjører den gjennom maskinen.

Ut på andre siden kommer blanke fine taktikkplater ferdig til bruk. De tåler regnvær og kulde og er ypperlig egnet for utendørsbruk.

Valg av tusjer

Det er opplagt at du skal bruke whiteboardtusjer. Det finnes mange fargevalg, men jeg vil tro at du kommer langt med to forskjellige. Bruk av to farger vil gjøre det visuelt enklere for barna å forstå hva det er for noe poeng du vil forklare. Bevegelse en og to osv. Jeg har kun rød og sort som jeg bruker.

Noen tusjer synes jeg sitter bedre enn andre, så finn ut hvilke som lar seg viske ut enklest. De skal heller ikke være så dårlige at de flyter utover i lett regnvær. I massivt regnvær sitter som kjent lite på laminerte taktikkplater.

Jeg er helt sikker på at du vil like disse hjemmelagde taktikkplatene godt.

Lykke til med håndverksarbeidet og coachingen!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Helomvending

En helt avgjørende helomvending av livsførsel er helt nødvendig. Etter et tiår med ekstremt høyt stressnivå merker man på kroppen at noe må gjøres. I det kommende året vil denne bloggen inneholde mer enn kun fotballfaglige artikler. Den vil i tillegg handle om veien fra slabbedask til sånn passe god form.

Symptomene

I 14 år har jeg drevet mitt eget firma og smakt på både fordelene og baksiden ved å drive for seg selv. De som lever med drømmen om å starte noe selv ønsker jeg lykke til, men et godt råd fra meg er å tenke seg godt om. Dette er ikke noe for alle. Uansett hvor god idé man har og hvor godt man leverer, er man ikke sikret betaling fra kunder og positiv cashflow. Da sitter man i klisteret og har nok med å betale de offentlige det de skal ha, men sitte med minus selv. Å jobbe 12 timers dager og forsøke å få endene til å møtes er ikke alltid like enkelt.

Jeg klarte meg så vidt, men det frister lite å kaste seg ut på dette eventyret igjen. Påvirkningen på kropp og sjel blir for stor, noe kroppen er preget av. I dag har jeg en fast jobb som jeg trives godt i og det gir meg nok totalt sett en sunnere hverdag.

Min hverdag har de siste årene vært preget av muskelplager, spesielt i nakkeregionen. Her har stresset satt seg godt. Ukentlige hodepiner som følge av knuter og stivhet har vært vanlig. Først nå har jeg oppsøkt hjelp og nyter godt av effekten ved ukentlige besøk hos en manuellterapeut. Her knekkes det på plass og problemområder bearbeides. Resultatet er helt utrolig. Jeg kan i tillegg anbefale alle som sliter med noe av det samme en triggerpunktball. Det er den beste investeringen jeg har gjort på årevis. En vegg og den ballen, så har man en massasjetime med god effekt.

Når man er i dårlig fysisk form, er det også andre ting som påvirkes. Hodet har en så sentral del i den store helheten. Som en del av alt dette føles det som at jeg har høyt blodtrykk, men alle målinger viser det motsatte. Nok en gang er det hodet som spiller inn.

Har man mye å gjøre, er stresset, spiser uregelmessig, setter hodet seg i nødmodus. Lysten på fysisk aktivitet avtar og man går over i en fase der man får lyst til å gi totalt blanke i seg selv. Dårlige valg i matveien, droppe å spise, eller å spise mye når man først får muligheten. Det er litt av det jeg har slitt med i et års tid. Jeg skal innrømme å ha satt meg selv på laveste prioritet og sørget for at alle rundt meg, samt alle oppgaver, har ligget øverst i bunken. Det er roten til dårlig livsførsel.

Når skal man lære? Å gjøre om hodet vil ta tid, men nå starter ihvertfall arbeidet. Vi får håpe at denne skrotten tar til fornuft. Å prioritere seg selv i noen timer om dagen skal ingen ha dårlig samvittighet for.

I juli 2017 veide jeg 90 kilo og formen var god. På bildet hadde jeg glemt å smøre ryggen med solkrem.

Vet hva som kreves

Denne retningen som jeg har staket ut nå har jeg vært gjennom tidligere, senest i 2016. Jeg vet hva som kreves av meg og hvilke valg jeg må ta daglig. Da jeg startet prosessen i 2016 viste vekten 102.8 kilo. I juli 2017 var jeg nede i 90 kilo og formen var veldig god. Jeg kunne løpe i 45 min uten problemer og løftet tunge vekter på trening. Hva skjedde? Hvordan kunne jeg la dette forfalle? Stress og null fritid er svaret.

Mitt regime består av streng diett, men i denne dietten spiser jeg mye mer enn jeg ellers gjør. Det går mye tid på kjøkkenet og dessverre også mer penger. Det er nemlig slik at den sunne maten er dyrere enn de raske og dårlige løsningene. Hver dag lager jeg opp 4 bokser med mat som spises hver 3-4 time, litt ettersom aktivitetsnivået den aktuelle dagen. I hver boks er det en proteinkilde, sopp, brokkoli, gulrot og søtpotet. Jeg må også eksperimentere med litt sauser for å få dette til å bli fristende. Jeg spiser ellers normal middag med familien.

Til frokost blir det enten tre egg, eller havregrøt. Det spises lite karbohydrater som ris, brød og pasta. Dette kostholdet fungerer for meg og vekten raser ned, samtidig som at musklene bygges opp.

Det er også viktig å nevne at det er rom for å nyte av livets goder. Å være borte på middag eller bli servert kake er ikke farlig. Man må ikke bli gal og sykelig opptatt av dette kostholdet at man slutter å leve. Kos er viktig, men i kontrollerte former.

En stor utfordring er å drikke nok. Å få i seg vann er noe av det kjedeligste jeg vet, men er livsviktig. Jeg er flinkere til å drikke kaffe og te enn noe annet. I lengden er ikke det en god løsning, så her må jeg ta tak. Jeg kutter aldri ut kaffen, men vannet må inn i planen.

En annen viktig faktor er å få nok søvn. I mitt liv er det vanlig å ankomme hjemmet klokken 22.00 etter treningsøkter med lagene, eller kamper på bortebane. På den tiden skal det spises (av og til desperat) og det skal sosialiseres. Ikke spesielt enkelt å roe seg ned for å sove før midnatt med en slik livsførsel. Når kostholdet nå kommer på plass vil også roen senke seg hurtigere. Å få seg en 7 timer i bingen er derfor innenfor rekkevidde.

Treningsmodus

Å motivere seg for trening er tidvis en tung affære. Energien er på bunn, men innerst inne vet man at det å få energi krever god fysisk form. Oppe i hodet drives det en maktkamp der minussiden stort sett vinner. Jeg vet også at når jeg først starter opp så er det ingen vei tilbake. Da er det full innsats og jeg er ganske så dedikert. Det er en gåte hvorfor det er så innmari vanskelig å lette på rumpa. Det er egentlig ganske så teite unnskyldninger man lager seg for å slippe å trene…

Løping er noe av det minst motiverende. Det strykes av lista før jeg har kommet meg nedover i kilo. Da vet jeg at det er lettere og mindre styr å holde det gående. Å vise seg heseblesende rundt et vann sammen med andre joggere der man har et blikk som tydelig viser at man er nær kollaps er ikke aktuelt. Løping foregår innendørs på en mølla med svært få i nærheten. Heldigvis har en en sånn maskin i kjelleren. Jeg må derfor finne alternativer til kondisjon. Å spille fotball med lagene jeg trener kan være en vinn-vinn situasjon. Da bruker jeg tiden på treningsfeltet fornuftig, uten av det går på bekostning av noe. Mulig jeg blir rundingsbøye, men det går fint.

Å trene styrke med vekter er tingen for meg. Her kan jeg ta meg helt ut. Jeg trener hver muskelgruppe en gang i uken og bruker ikke mer enn ca. 40 min på hver økt. Akkurat passe i lunsjpausen, før jobb, eller mellom gjøremål på ettermiddag/kveld. Å føle at man har tatt i og at stølheten kommer snikende er en god følelse. Forbrenningen ved styrketrening er også god. Det er dessuten deilig å få ut frustrasjon og irritasjon over livets finurligheter ved å dra til skikkelig.

En turkompis er utrolig smart. Man må ut og gå flere ganger om dagen.

Denne sommeren flyttet det også inn en liten fyr hos oss. Han er også i 40 årene akkurat som meg. Denne lille krabaten får meg ut av døra og sørger for at jeg totalt går minst en mil hver dag. Både han og jeg blir i god form og man får frisk luft i lungene. Å gå rundt med denne hunden klarner også tankene. Rett og slett en god brikke i en stresset hverdag.

Jeg vil tippe at jeg kommer til å ligge på en 5 treningsøkter i uka i det kommende året. Det blir spennende å se hvordan kroppen sakte glir inn i en annen fasong og modus. Jeg håper også at min ferd vil inspirere andre slabbedasker til å komme seg i bedre form. Det er mulig. Jeg har klart det før og vet hva som skal gjøres. Da er det kanskje enkelt å hive seg med på det løpet jeg starter opp nå.

Følg med på ferden

Noe av ferden blir dokumentert her på bloggen, men mye kommer til å bli lagt ut på Instagram. Søk opp Fotballhue, eller klikk deg inn her. Her kan du se hva som spises, hva som trenes og andre ting jeg finner på å legge ut.

Startvekt er på drøye 100 kilo. Hva veier jeg til jul? Er jeg kvitt småplager og har fått mer energi? Det er ihvertfall det store målet, så får vi se hvor fort det går.

 

Blogglisten hits

Fritidsproblemer utmatter trenerne

Når du leser overskriften, fritidsproblemer, tenker du sikkert at trenerne har mye fritid. Mulig at du tenker at det er derfor de har tatt på seg rollen. Realiteten er stikk motsatt. Det er få fridager for en trener, selv om kalenderen viser fellesferie.

Viktig jobb som få kan ta

En person som tar på seg oppgaven med å trene en gjeng med barn eller ungdom, vet muligens ikke hvor mye som ligger bak oppgaven. Mange foreldre har kanskje ikke forståelsen for disse personenes tidsbruk, annet enn de minuttene de ser trenerne på banen sammen med laget. Den biten av jobben er den mest fornøyelige. Det er der man ønsker å bruke mye av tiden sin på. Dette er kun en liten del av det hele bildet.

Det er ikke mange som er i stand til å ta på seg en rolle som trener eller lagleder. Det krever en enorm kapasitet, orden og selvorganisering. Mister man kontrollen i en liten periode vil man risikere å slite med å gjenerobre kontrollen igjen. Det er hundrevis av løse tråder, muntlige beskjeder, datoer, klokkeslett og gjøremål som må sitte hundre prosent i løpet av en uke.

De som tar på seg roller i den lokale idrettsklubben gir avkall på sin egen fritid. Det er det få som er klar over. Det er sjelden at man kan sitte i godstolen og se en tv-serie uten at telefonen blinker, ringer, eller mail strømmer på. Det er også en slags forventning om at man svarer når andre travle foreldre har tid til å kommunisere. De er jo tross alt på jobb på dagtid, noen trenerne og laglederne også er. Det er klart at det med kommunikasjon må fungere til en viss grad, men kanskje man bør tenke litt annerledes? Da blir det litt mindre stress for alle parter, men det krever en innsats.

Kommunikasjon til riktig tid

For å unngå å slite ut andre, bør du som forelder med mange spørsmål, respektere trenerens fritid. Når det er tid for trening og kamp bør du stille opp. Her blir det gitt mange gode og forklarende beskjeder som jeg vil påstå at står for halvparten av trykket som trenerne opplever. Om du ikke får et ord med treneren før aktiviteten starter, finnes det flere andre foreldre med svar på det du lurer på. Om du ikke gidder å møte opp så synes jeg du skal sitte i sofaen og lure videre. Sjansen for at barnet ditt går glipp av noe er stor. Det ansvaret ligger ikke på de som organiserer laget, men på deg som ikke tar del i noen ting.

Et lite spørsmål på sidelinjen til en annen mor eller far gir treneren ro til å se en halvtime på tv og kanskje en ting mindre å tenke på ved leggetid. Informasjonen er mest sannsynlig gitt på et tidligere tidspunkt. Du gikk glipp av det!

Når dette er sagt, finnes det også flere som er dårlige på å kommunisere og gi beskjeder til foreldre. Jeg kan til en viss grad forstå at foreldre tar kontakt med treneren i slike tilfeller. Dersom dette er tilfellet i klubben der du har aktive barn. Har du noen gang tenkt på at treneren kan ha en krevende hverdag og ikke når frem til den viktige oppgaven? Her er det behov for flere hjelpende hender. Det kan enkelt være deg. En mye bedre løsning enn å irritere seg over at treneren glemmer å legge ut en beskjed om hvem som kan kjøre til bortekamp.

Blink Blink Pip Pip

En telefon er ikke lenger en telefon. Det er et verktøy. Her får man ordinære teletjenester, men også et underholdningssenter, oppslagsverk og ikke minst en dullion VARSLER. Det kan dure i lomme ustanselig i et helt døgn. Behovet for apper er så stort at det nesten virker komisk.

I min verden er det galskap som trener for flere lag. Noen lag velger den ene måten å kommunisere på, mens det andre laget liker noe annet. Resultatet er det samme. Kamp starter klokke 18:00, med oppmøte tre kvarter før. Attpåtil har man terminlista som er spikret i forkant av sesongen, men som alle glemmer fra uke til uke. Er det kamp på tirsdag? Man kan bli forbløffet av mindre.

Apper er med på å gjøre foreldre slappe, lite observante og det kan for mange virke som et forstyrrende element. Om man har glemt å trykke på at man kan spille i appen, vil treneren ha tatt med seg en annen spiller. Mange mener at dette er helt rett og rimelig, men jeg mener at det er feil oppdragelse av foreldre.

Appenes funksjoner er helt klart utviklet i beste velmenende og jeg ser at det fungerer. Det er ikke poenget. Det skaper en forventning om at lagets trener og laglederteam fungerer som en informasjonskanal. Foreldre gidder ikke å finne ut av ting selv, men lener seg mot de få som gidder å ta jobben det er å drive et lag. Du vet at det er kamp og det er klart at man stiller. Er det sykdom skal du gi beskjed direkte til treneren mer enn tre timer før kamp. Enkelt.

Enklere å smyge unna

Det er langt enklere nå enn tidligere å smyge unna kamper og treninger. Man trykker bare «passer ikke». Da er det ikke lenger ditt problem, men trenernes. De må hive seg rundt og ordne slik at det er nok spillere. Årsaken til uteblivelse er ofte tynt begrunnet. Ingen vet årsaken, bare at de ikke kommer.

Trenere jeg har snakket med de siste årene sliter med denne delen av trenerjobben. Forfall som skyldes annet enn sykdom ødelegger. Det ødelegger for laget, men ikke minst for treneren som må ordne opp. Trenere kan bruke opp mot to klokketimer før kamper til å ringe rundt og få med seg andre spillere. Det skjer attpåtil midt i arbeidstiden med sjefens øyne rettet mot seg. Alt dette pålegges trenerne fordi familien skal ut for å kjøpe nye innesko til skolen. Det er kun denne ettermiddagens som passer, så da må kampen vike.

Nå er ikke jeg en gammel dinosaur som vegrer meg for nye digitale verktøy, snarere tvert i mot. For å bruke begrepet i gamledager, så fungerte ting enklere. Jeg kan ikke huske å ha mye forfall til hverken trening eller kamper før de digitale verktøyenes inntog. Årsaken er ganske enkel. Det var mye vanskeligere og en høyere terskel for å måtte ta seg bryet med å ringe treneren for å melde forfall. Nå tar man bare opp telefonen, trykker nei, og glemmer hele kampen. Trenernes fritid får bli deres problem for det har valgt det selv, tenker mange.

Mitt råd til mine trenerkolleger er å informere om det aller mest nødvendige. Legg gjerne ut litt kald informasjon med få muligheter til å stikke seg unna. Terminlista er der og skal følges. Kampene settes ikke opp for hver uke. Om det ikke kommer en durelyd fra lomma di så er det uansett kamp. Still opp!

Fritidsproblemer

Å definere fritidsproblemene som trenerne opplever er vrient, for de utspiller seg i forskjellig grad. Konstante avbrytelser er noe jeg personlig kjenner meg igjen i. Jeg har i hele livet satt andre foran meg selv, men merker også at jeg i perioder er helt nedkjørt.

Å hele tiden være en informasjonskanal for andre foreldre kan virke som en fengslende rolle. Den forteller trenere jeg snakker med som den største utfordringen. Hjemme er man sånn halvveis med på alt, fordi man må se hva som blinker på telefonen. Det er så klart enhver persons valg å gå bort for å kikke, men det er vanskelig å la være. Enkelte ganger kan det jo være noe viktig som ikke har med idrett å gjøre. Man har jo familie og venner som gjerne vil bidra til en artig fritid sammen med deg. Man håper at beskjeden er fra noen som gir deg positiv input. Det er ikke bare å legge bort telefonen.

I ferier er det heller ikke fri fra maset. Cuper, fotballskoler, høstens seriekamper, nye treningstider, draktstørrelser, hull i strømpene, shorts som har mistet tråden i livet… Disse meldingene dukker opp hos de fleste trenere, selv om man bygger sandslott med ungene. Dette gir neppe kvalitets tid sammen med familien. Det er støy som fint kan vente noen uker.

Fra man er hjemme fra jobb i 17 tiden, har man ca 4 timer til rådighet før kvelden meldes sin ankomst. På disse 4 timene skal trenerne hente barn, lage middag, følge opp lekser, planlegge treningen, hente inn nye spillere for kamp for de som ikke dukker opp, legge inn kamptropp, hente andres barn før avreise til bortekamp (samt levere de), varme opp laget, lede laget, trøste, prat etter kamp, svare på spørsmål fra foreldre, kjøre tilbake, levere utstyr man tok med seg, handle, lage kveldsmat, sette på en klesvask, henge den opp, legge unger. Etter klokka 21 er tiden helt og holdent tilegnet ro og samvær med ektefeller og familie. Ikke noe er så viktig at det ikke kan vente til dagen etter. Da er det på ny trening og rom for å lure på ting.

Avslutning:

Denne teksten er ment som en tankevekker for foreldre, men like mye for trenere. Vi har lyst til å beholde så mange trenere som mulig og da trenger vi energiske og uthvilte folk på plass for ungene. Tidsstyring er en mangel hos de fleste. Å «måtte» noe er egentlig bare noe vi narrer oss selv til å tro. Ta tak over egen fritid og gjør krav på den. Fritidsproblemer kan føre til stressrelaterte utfordringer som du ikke trenger å dra med deg utover i livet.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

La barna være i fred på banen

Barn må få lov til å utøve idretten sin uten påvirkning fra hjemmet. Antall voksenpersoner som skal mene noe om prestasjoner, valg og innsats, er ikke til barnas beste. Noen ganger må man også kutte treningsmengden. Man skal alltid ligge på plussiden når det gjelder både lyst og spilleglede.

Spill med glede

Det viktigste innen idrett er å ha det gøy. Alle eksperter er enige om at det gir best utgangspunkt for videre utvikling. Uten gleden ved idretten vil lysten til å lære stupe i fritt fall. De aller fleste trenere er flinke til å sette krav til spillerne, men det er ved få unntak noen som får en bøtte med kjeft dersom valg eller utførelse ikke ble optimalt. En spiller som på eget initiativ får lov til å velge, som også synes det er gøy, vil mest sannsynlig utvikle evnen til å gjøre det rette i kampsituasjoner.

Uten gleden over å spille kamp, vil spilleren føle seg forpliktet til å gjøre som de voksne sier. Vil man få særlig glede av å hele tiden gjøre som andre sier og forventer? Man vil jo skape noe selv. Å strekke hendene i været og juble over å ha driblet en spiller og satt den i mål på fotballbanen. Det må jo være en herlig følelse. Å forsøke å drible en spiller, men å mislykkes med det og få en bøtte med kjeft av treneren, eller se mor eller far himle med øynene, dreper all glede med idretten og er den sikre vei til å til slutt velge noe annet å holde på med.

Spillegleden mener jeg kommer av en indre drive til å forsøke, feile, prøve og til slutt lykkes, på vegne av seg selv. Man er ikke der for at foreldre eller trener skal være fornøyde. Innenfor lagets rammer og kampplan finnes det massevis av rom for egne valg. Kreative løsninger. I tillegg hundre bomskudd. Så gøy det er når man lykkes med det.

Mange trenere samtidig

For barn er det sitt eget hode man hele tiden forsøker å jobbe med. Når du i tillegg skal forsøke å få inn trenerens instruksjoner, mor eller fars kommandoer, eller medspillernes ønske om hvor ballen skal, kan man lett gå i en mental sperre. Dette resulterer til slutt i at det ikke vil bli gjort et eneste valg ute på banen. Det blir altfor mye å forholde seg til og et relativt enkelt valg blir svært vanskelig.

Med mange instruksjoner fra flere personer vil også spilleren bli utrolig treg. Man kvier seg for å ta valget magefølelsen sier. Spilleren holder for lenge på ballen, pasningen kommer aldri i ren vegring for å ta en beslutning og laget mister til slutt ballen. Negative tanker øser på i hjernen, treneren roper, foreldre roper og de andre på laget slår oppgitt ut med armene.

Om du som voksen hadde tre sjefer å forholde deg til, som hver gav deg beskjed om å utføre den samme jobben på tre forskjellige måter. Ville du ha gitt blaffen i alle sammen, tatt en egen vri på det og kanskje mislykkes totalt? Jeg tror du hadde brukt noen dager på å tenke over situasjonen og vegret deg for å starte opp oppgaven eller prosjektet. Om du hadde mislyktes med prosjektet hadde alle tre sjefene kalt deg inn på teppet. Du ville blitt ansvarlig for tapet av en viktig kontrakt og laget ditt ville ha blitt skadelidende fordi du surra det til. Kanskje du hadde måttet pakke sakene dine og forlate jobben?

En lignende kamp pågår i hodene til barna våre når flere voksne og medspillerne roper og instruerer. La barna være i fred. La de spille og forsøk å holde munn før, under og etter kampen, dersom du ikke er treneren. Frustrasjonen bygger seg sakte opp og til slutt sprekker det.

En sjef og en plan

En trener møter barna flere ganger i uken. De trener, prater sammen om idretten, jobber med felles og individuelle mål. På trening får de lov til å ta feil valg, plassere seg galt, drible en for mye, slå en løs pasning etc. Ved å feile vil de lære. Kanskje de gjør den samme feilen ti ganger før det endelig faller på plass. Treneren er tålmodig og lar spillerne få lov til å mislykkes, uten å påpeke annet enn små justeringer som vil hjelpe de til å få det til. Aldri en bøtte med kjeft som kan gi de dårlig selvtillit og vegring mot å prøve på nytt.

Det minst lure man kan gjøre mot barnet sitt er å påta seg rollen som en trener, når man kun er forelder. Å tro at man utgjør en positiv forskjell er å lure seg selv, men det er med på å bygge usikkerhet hos barnet. Det blir for mange beskjeder og for mange å gjøre glad. Ivrige foreldre må derfor holde seg unna, eller bli en del av trenerteamet. Tilrop og coaching fra foreldre fører i de fleste tilfeller til frustrasjon.

En annen viktig ting for foreldre å tenke på er kampanalysen i bilen på vei fra kamp eller trening. Glem den praten! Barna har for lengst logget av, sagt takk for i dag og har tankene sine rettet mot spillkonsoller og kveldsmaten. Du sitter bare å babler for deg selv, full av adrenalin.

Det er viktig at barna har en sjef og en plan. Forelderen skal være fan av spillerne og lagets plan. Om man ikke er det, aldri si det høyt foran barna. Sett deg heller ned med treneren og forklar hva du tenker på en konstruktiv måte. Vær også klar for at det du mener kanskje ikke helt passer med trenernes plan.

Mange tilbud for barn

I idretts hverdagen er det så utrolig mange ting man kan være med på. Laget sitt, skole-lag, ekstratrening, akademier, camper av ulike slag. Dersom barnet bobler over av lyst til å bli med på dette så synes jeg at de skal få lov. Det er kun deres egen glede og lyst som setter begrensingen. Som foreldre skal man uansett ha i bakhodet en rekke ting.

Å ha flere trenere som coacher og vektlegger forskjellige ting kan påvirke barna. Det vil ikke alltid være slik at de da får enda mer læring og gjør det enda bedre. Det kan påvirke barnas evne til å forstå spillet og gi de mindre selvtillit til å forsøke på ting i situasjoner i kampen.

«Han sier det, hun sier det og foreldrene sier det«… Dette kan være frustrerende for mange barn.

Kanskje man bør erstatte ekstratreningen med en annen morsom idrett?

Treningsmengde og belastning

En annen viktig ting man skal tenke på er trenings belastningen. Selv om man tror at barna bare har godt av trening og at mye er bra, er det en del farer som lurer. Barn vokser forskjellig og plutselig er man i en intens vekstfase. Å ikke vite når man skal kutte treningsmengden kan sende barna ut i en periode med mye vondt. Ofte merker man det i ved at barna klager over smerter i hofte, knær, legger og ankler. Noen får også vondt i ryggen. Kanskje man skal prioritere lagets treninger i en periode og ta pause fra tilleggs aktivitetene? Det er uansett for en periode inntil kroppen er i sync.

I de større klubbene ute i Europa har man begynt å ta vekstfasen på alvor. Mange måler og veier de unge spillerne, slik at de raskt kan kutte treningsmengden når de ser store utslag på testene. På denne måten unngår de fleste tilfeller av f.eks schlatters problemer og kan raskere komme tilbake til høyere treningsdose.

La barna få lov til å si ifra når det er plagsomt på trening i forhold til smerter, ta noen hviledager eller uker, kutt ned mengden. Ikke push de ut på feltet fordi man mener at smerte er noe man må tåle for å bli stjerne. Man risikerer kun å ta fra de idrettsgleden. Idrett er ikke en jobb når man er tenåring. Man kan ta fri når man har behov og når kroppen sier ifra. Er man frisk og rask må man på trening!

Avslutningsvis:

La barna få være i fred på banen. La de få kose seg, spille fordi de selv ønsker det, sørg for at det hele tiden er gøy! Noe mer enn det kan vi ikke gjøre for de. Hvem som holder ut til de blir voksne vet vi ikke. Ikke lev proffdrømmen ut gjennom å pushe barna hardere og hardere. Å sette knallharde krav, enten du er trener eller foreldre, gir de en negativ tilnærming til idretten. Å sette læringsmål er nok en smartere måte foreldre kan påvirke utviklingen, men sørg for at dette samsvarer med det laget jobber med og at treneren er med på samme planen. Hold det enkelt, men tren med god kvalitet!

-Fotballhue-
Blogglisten hits

Rekker vi seriestart 2018?

Vi skriver mars, som normalt er den første vår måneden. Lite tyder på at vinteren slipper taket riktig ennå. Det er meldt kaldt vær i noen uker til. Rekker vi seriestart 2018?

Dårlig fotballvinter

Denne vinteren har vi vært vitne til enorme snømengder over store deler av landet. Til glede for mange, men de som er aktive innen fotball ligger våkne om natten med vondt i magen. Trening utgår på grunn av vekselvis snø, is eler kulde. Banene er enten dekket av 2 meter snø, eller av tykk is, som gjør den lite spillbar.

Klubber som har leid tid, eller eier en hall, er heldige. De vil gå inn mot en ny sesong med det treningsgrunnlaget resten burde hatt. Resten av lagene må se lengselsfullt opp mot takrennene og vente på at det begynner å sildre gjennom de. Våren er dessverre utsatt på ubestemt tid.

Privat og kommunal drift

I Oslo drifter kommunen banene i perioden 1. april til 1. oktober. I perioden imellom er det klubbene selv som drifter banene, dersom de selv vil og tar kostnaden selv. Klubbene plikter å følge en driftsavtale med kommunen, som eier banen, og etterfølge de kravene som ligger i avtalen. Håndtering av granulat, rens og tilførsel, er hovedpoengene. I forkant og etterkant av denne perioden gjøres det målinger på banene om mengde granulat på flere punkter. Det skal ikke være store avvik på disse målingene. Faktura for ny tilførsel av granulat tilkommer ved store avvik. En dyr regning.

Det som er beskrevet er mye av årsaken til at mange klubber vegrer seg for å ha vinterdrift på banen. Det er stor risiko og kan bli dyrt dersom man ikke etterlever kravene. De som velger vinterdrift vil ha et tilbud til alle sine spillere gjennom hele året og budsjetterer med dette. Denne vinteren har nok mange fått seg en overraskelse hva gjelder kostnader. Allikevel mener jeg at det er godt anvendte penger for å tilby treninger og kamper.

Det er også stor forskjell på baner med undervarme og såkalte kaldbaner. Kommunen bygger ikke baner med undervarme. Det er forsåvidt forståelig fra deres ståsted, som ikke drifter banene når undervarme trengs. I et land som Norge burde undervarme være en standard.

Snøsmelting

Med så lave temperaturer vi har hatt denne vinteren, er det lite tegn til smelting. På veier der det gjennom hele vinteren har blitt påført salt kan vi se at det renner litt langs kantene. På banene er det litt verre. Med så mye snø som enten ligger på banene, eller er brøytet til digre fjell langs sidene, oppstår det en del utfordringer fremover.

Vi står i fare for ujevne temperaturer i de kommende ukene. De banene som det har vært vinterdrift på i vinter har mye snø liggende rett på utsiden. Når all denne snøen nå skal bli til vann, vil det neppe være slik at alt dette vannet kommer seg ned i kommer. Dette vil med stor sannsynlighet danne vanndammer langs kantene. Er man riktig uheldig med en natt med lave temperaturer, har vi en fin skøytebane på morgenen. Da er denne banen å regne som «ikke spillbar» på kun 12 timer.

Våre kjære granulatkuler er oppmalt gummi. Man skulle tro at gummi varmet seg opp og startet en smelteprosess. Det er sikkert tilfellet også når solen tar tak i disse og når de ligger i overflaten av banen med lite is. Det er få som er klar over at disse granulatene fungerer som isolerende og gir isen økt levetid. Det er verdt å merke seg. Når du hakker opp is som ligger på og rundt banen din må du sørge for å feie vekk all løs gummi. Ellers vil isen smelte altfor sakte.

For at isen skal smelte hurtigere må det brukes kjemiske midler. Disse er dyre og vil neppe bli bekostet av kommunen. Her får nok naturen gjøre jobben.

Tatt alle disse tingene i betraktning, er det lite som tilsier at alle baner der det har vært en tøff vinter vil bli klare til midten av april.

Omberamminger og logistikk

Det er flere utfordringer vi kan bli stående ovenfor de kommende ukene. Når kanskje halvparten av banene som det er berammet kamper på står i dårlig stand, må disse flyttes. Hvor skal de flyttes? Det er en regel om at ingen klubber har «rett» til treningstid i kampsesong. Klubber som har vært gode på vinterdrift og har en snø- og isfri bane, kan regne med at kamper legges dit.

Et annet scenario er at alle kamper og hele seriesystemet flyttes noen uker fremover i tid i påvente av at banene er grønne igjen.

Dersom man som klubb ikke har hatt råd til å brøyte banen i vinter og er avhengig av at kommunen rydder den for snø når de starter opp arbeidet igjen 1. april, vil man måtte jobbe på spreng med å flytte og omberamme kamper. Det koster omlag Kr.500,- å flytte en kamp som et adm. gebyr til kretsen. Når banen ikke er spillbar og når klubben selv ikke er ansvarlig for hjemmebanen, er jeg spent på hvordan dette vil håndteres.

Det sier seg selv at det blir noen krevende uker. Når 11’er, 9’er og 7’er kamper skal omberammes, vil det bli et solid stykke arbeid som må utføres. Det er klubben og laget selv som er ansvarlig for å sjekke om banen er ledig for spill. Når skjema mottas vil det bli foretatt en kontroll hos kretsen om at det ikke kolliderer. Når mange lag utfører samme prosessen likt vil det bli noen runder før kampen endelig er flyttet.

Håpet lever

Håpet lever selvfølgelig i forhold til å rekke seriestart. Det er uansett et kappløp med tiden og varmegradene som legger føringer for om vi rekker det eller ikke. Rett over påske må alle baner være snøfrie, slik at den tykke isen som ligger under skal få tid til å smelte. Først da får vi et godt svar på om dette vil gå fint.

Når det gjelder alle gressfelt har vi fortsatt noe tid. Disse åpnes normalt sett ikke før 1. mai. Når telen slipper vil bakken og sola jobbe fra begge kanter med snøsmelting. På kunstgress er det litt mer teknisk vanskelig.

Inntil vi ser at gradestokken beveger seg over på den riktige og røde siden, lever vi i det usikre. Alle som er glade i fotball og er aktive i det lokale idrettslaget krysser fingrene for at dette vil gå bra. Måtte vi aldri få en slik vinter igjen med ustabilt vær og mye nedbør. Bra for skifolk, men ikke for fotballfolk.

-Fotballhue-
Blogglisten hits