Å trene for mye

Det er sunt å trene, men å trene altfor mye er ikke bra. Det ødelegger alt av overskudd i kroppen, øker faren for skade og til slutt blir du lei av all idrett. Hvem har ansvaret for å holde treningsmengden på et forsvarlig nivå? Utøveren selv vet ikke når grensen er nådd og her må treneren inn med kompetanse og guiding.

Sent og tidlig

Jeg var selv en ivrig utøver i mine yngre dager. En treningsdag så ganske ofte ut som dette på det aller mest ivrige:

  1. Teknisk trening før skolen med ball, hurtighet og koordinasjon.
  2. Gym på skolen med klassen.
  3. Valgfag i idrett/ballspill.
  4. Utenfor blokka og trikset med ball.
  5. Trening eller kamp med laget.
  6. Noen dager i uka var det håndballtrening eller kamp.
  7. Styrkeøvelser de dagene jeg tenkte at dette var smart.

Når man er ung og lovende ser man ikke konsekvensen av for mye trening. Faresignalene ignorerer man glatt og enkelt. Alle rundt ser på det som positivt at man er aktiv, noe en selv også tenker. Ble jeg egentlig noe bedre av det? Jeg husker ihvertfall at jeg følte meg tung i kroppen ofte, men hadde en god ballkontroll og styrke i kroppen. Heldigvis har jeg holdt med skadefri hele livet, bortsett fra noen overtråkk. Jeg elsket fotball helt opp til 18 års alder, men til slutt ble gleden borte. Alt føltes som stress og mas og jeg ville heller se på TV enn å ta de ekstra øktene. Jeg undres ennå på hvor langt jeg ville kommet dersom jeg ikke brant opp kruttet altfor tidlig. Å bli nektet trening, eller holdt tilbake, kunne ha utviklet mer overskudd og sult. Valg som er gjort og tiden vi har lagt bak oss er det ingenting å gjøre noe med. Akkurat der og da føltes det man gjorde riktig.

Trenerens rolle
Å se at noen spillere trener mye på egenhånd er stort sett bare positivt for en trener. Det er uansett signaler man må være våkne på og ta på alvor. Om de mest ivrige får en liten formsvikt, hjelper det ikke å bli krass i tilbakemeldingene. Da er det lurt å ta noen dager på sofaen og heller komme tilbake med fulle batterier igjen. Treneren ser disse signalene best og bør ha en dialog med foreldrene og spilleren direkte. Å legge tilrette for en riktig balanse av egentrening med tilpasset intensitet er effektivt. Her kan man sette opp øvelser på spesifikke ferdigheter spilleren må bli flinkere på. Ikke noe løping i skogen eller 100 burpies står på menyen. I løpet av en uke blir den totale belastningen uansett ganske stor, spesielt i kampsesong. Jeg tror at den moderne treneren må tenke mye mer på hele uken til spillerne og ikke kun de få timene laget møtes. Da er jeg sikker på at de mest ivrige får større utbytte av all treningen.

Lett og gøy
All trening skal oppleves som gøy og noe man har lyst til å gjøre. Når man merker at det blir pes og mas, er dette kanskje kroppens signaler på at noe bør gjøres. Hvile er effektivt, men det kan også føles energibringende å dra på kino eller noe annet gøy. Vi voksne vet med oss selv at å gjøre de samme tingene dag ut og dag inn er dørgende kjedelig. Det er ikke noe annerledes for unge idrettsutøvere. Å gjøre artige ting på trening kan være en energibringende bombe. Det er ikke uten grunn at de store lagene leker mye på trening.

Ta en kikk på Bayern Münchens «Bucket Ball»:

Skader av for mye trening
Jeg kan ikke mye om idrettskader, men vet at mange skader kunne ha vært unngått dersom man lyttet til egen kropp. Å spille og trene med noe som føles som kjempevondt bør man unngå, med mindre man har fått en diagnose. Å ha vondt behøver ikke å være noe alvorlig. Dette bør man få undersøkt hos en med kompetanse innen idrettskader. At ting ikke får gro skikkelig er med på å gjøre skaden mer alvorlig. Man trenger ikke hvit frakk for å kunne trekke den konklusjonen. Unge utøvere under 18 år som hinker eller halter rundt i lengre perioder, er jeg jeg sikker på kunne ha vært unngått med litt mer klokskap. Oppsøk hjelp tidlig for å få råd og veiledning.

Legg lista lavere
Må man være så hinsides god hele tiden? Må man være best i absolutt alt? Unge mennesker i dag lever under et enormt press i forhold til prestasjoner. Dette gjelder skole, fotball, klær og en hel rekke med andre ting. Det er ikke så rart at man finner unge med angst, som er utbrent, eller der de bryter helt med det alle andre mener at de skal gjøre. Senk lista, ha det gøy og sørg for at det du gjør er innenfor hva du klarer å prestere. Ingen er god på alt og ingen kan kreve at du er det heller. Man skal sørge for å gjøre en innsats, men ikke føle seg mislykket fordi man har skuffet alle andre. Noen hopper høyt, andre løper fort og noen er sterke uten noen av de andre egenskapene. Alle er forskjellige, men uten et smil i hverdagen blir alt veldig tungt.

Tren med måte, lytt til kroppen og sørg for å ha det gøy!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Strømpetape ligger strødd…

Gul, blå, rød, hvit… Strømpetape er en belastning på anleggene rundt om i landet. Denne gummitapen som spillerne bruker til å holde strømpene oppe er forsøpling. Tror fotballspillere at denne bare er å kaste fra seg når og hvor som helst?

Ligger strødd
Om du tar deg en tur inn i hvilken som helst garderobe etter trening eller kamp, vil du finne tape biter på de merkeligste steder. Jeg har en gang funnet en remse hengende i lysarmaturen i garderoben. Den MÅ ha blitt hengt der med vilje. Søppelbøtta, den er som regel tom. Hvorfor kan det være så innmari vrient å plukke opp etter seg, eller ta av seg tapen ved søppelbøtta? Det er smått utrolig hvor lite ansvarfølelse som bor i enkelte, eller rettere sagt mange.

Alternativer
Det finnes mange alternativer til denne tapen, som jeg kalte «elektriker tape» da jeg spilte. Man finner strikker og bånd i butikken som kan brukes flere ganger. Noe annet som bør vurderes er noe så enkelt som skolisser. Disse fungerer supert for å holde sokkene oppe. Nederst ved ankelen kan man få kjøpt produkter som holder leggskinn på plass. Her bruker mange sportstape, men jeg anbefaler alltid leggskinn med ankelbeskytter. Det er min lille kampsak for å hindre unødvendige skader.

Tiltak
Noen som er morsomt er helt drøye tiltak. I min klubb og på mine lag, er det på vinteren forbudt å ha vannflaska inne på banen. Dette for at det ikke skal søles vann på kunstgresset, som blir til is. Straffen for å søle vann på banen er 1000 push-up’s. Disse kan man ta i bolker gjennom hele sesongen. Kan noe lignende brukes for å kvitte seg med forsøplingen? Det som ihvertfall er viktig er at alle klubber har mange søppelkasser rundt om. Bøter til lag som legger fra seg tape ved innbytterbenker synes jeg også er legitimt å sende som faktura dersom anlegget var strøkent før kampstart. Det handler om respekt…

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Kampene som ingen vil spille

Seriespillet har på ny startet opp her i landet på aldersbestemt nivå. Resultatene er ofte svært lite motiverende for noen lag, mens andre lag vinner med 10 måls margin. Er det slik at ditt lag er så innmari dårlig? Nivådeling i seriesystemet på aldersbestemt nivå er en stor vits og det fungerer tidvis helt meningsløst. Det er ingen kontroll på om klubber og lag er ærlige rundt inndelingen av lag. 

Hva går galt
To trenere står på sidelinjen. Den ene ser ut som om lottogevinsten allerede har kommet inn på konto, mens den andre er stille og klapper forsiktet på ryggen til en av spillerne og sier, «så så…». Stillingen er 7-0 og første omgang er halvspilt. Kampen spilles i nivå 2, men foreldrene sammenligner enkelte spillere med Messi og Ronaldo. Var det en bevisst handling fra trenerens side å vinne alle kampene for å motivere laget, eller ble spillerne plutselig gode to uker før seriestart? Man kan undre seg over voksne sin motivasjon rundt trenerrollen innen barneidrett. Det er voksne som har ansvaret og det står også innenfor barnefotballen at man hele tiden skal sørge for at kampen blir jevnspilt og med færrest mulig margin i antall scoringer. Dette selvfølgelig for lag med spillere under 12 år. Her er det fryktelig mange som spiller «skittent».

Drømmeverden
At trenerne på lagene tar en grundig evaluering av spillerne sine i forkant av seriestart er helt avgjørende. Riktig nivå på spillerne i forhold til det nivået laget skal spille kampene sine i er helt nødvendig. Dersom noen spillere bøtter inn mål og er nærmest ustoppelig, bør disse tas ut av spillet inntil motstanderne har scoret noen. Det er også da veldig tydelig at spilleren som scorer er satt inn på helt feil nivå. Bevisst? Det er klart at sosiale hensyn skal vurderes, men det betyr ikke at den lokale Gullball vinneren skal spille på et lavt nivå der spilleren leker seg.

To lag som er riktig satt opp bør spille jevnt med hverandre. Spillet skal bølge frem og tilbake og differansen på sluttresultatet bør neppe være mer enn 3 mål. Trenerne skal smile og le og slå av en god prat med hverandre, både i forkant og i etterkant av kampen. Spillerne skal jobbe godt og smile over store og små prestasjoner utover i kampen. Dommeren skal være en glad lederfigur som prater godt med spillerne og lærer de å utføre innkast og presslinje korrekt. Finnes denne skildringen i virkeligheten?

Løsningen er enkel
Løsningen på dette er egentlig ganske enkel. Trenerne må ta seg selv i nakkeskinnet og glemme alt som heter resultater. Utviklingen skal alltid være i fokus på de yngste lagene.

  • Sett opp jevne lag
  • Glem resultater, men ha fokus på prestasjoner
  • Sørg for at motstanderen har en sjanse
  • Informer foreldrene godt
  • Din egen seierhunger må bort
  • Det må rapporteres inn til krets dersom lag hele tiden vinner f.eks 10-0
  • Observatører fra krets må rundt for å kontrollere

Flest mulig – Lengst mulig
Modellen er banket inn av NFF. Dette betyr ikke at du kommer til å holde på laget ditt fordi de er happy med å vinne hver bidige kamp. Motstanderen må respekteres og i det laget vil du hverken hjelpe til med å sørge for at flest mulig fortsetter, ei heller mye lenger enn frem til sommeren. Hva NFF og kretsene gjør videre for å sikre at denne modellen lever i beste velgående er jeg noe usikker på. Å administrere inne på et kontor er nok viktigere enn å påse at det drives godt rundt om i landet vårt. Hvem andre enn forbund og krets skal gjøre jobben? Klubbene er overlatt til seg selv og gjør som de selv vil, men på bekostning av lagene som spiller kampene de slett ikke har lyst til å spille.

Fotballhue

Blogglisten hits

Viktige minutter med oppmerksomhet

Over de siste 5 årene har jeg jobbet med mange spillere som har ligget på et lavt nivå når det gjelder ferdigheter med ball. Gradvis har disse tatt stadige nye steg i riktig retning, men det tar tid. Å gjøre en god jobb med de spillerne som ligger desidert lengst etter er viktig. Ikke bare for at de skal bli flinke spillere, men fordi de må komme seg på et nivå der de trives. Å miste en spiller under 12 år fordi de er elendige og at du ikke har orket å jobbe med de er ikke greit. Tålmodighet er en egen kunstform. Om du ikke har de evnene er det sikkert andre som kan trå til.

Tilskuer i kampen
En spiller som ikke klarer å slå en pasning, eller ta den i mot, er en spiller som alle på laget irriterer seg over. De vil helt av seg selv slutte å få pasninger fra de andre på laget fordi de vet hva som skjer dersom de gjør det. Hele fotballen er bygget opp under det å ta riktige valg i situasjoner. Å gi en spiller pepper for å ikke sentre til den svakeste spilleren blir derfor litt feil. De har faktisk tatt et klokt valg i sin verden og det må man faktisk respektere, selv om dette høres helt forferdelig ut. Spillerne i ung alder forstår ikke problemet med dette. Treneren og foreldrene vil nok ha en klump i magen og kjenne at følelsene tar overhånd. Å tvinge de til å sentre til spilleren som vil gjøre en feil er heller ikke med på å bygge selvtilliten til den svakeste spilleren på laget. Det er på en annen siden heller ikke greit å utelate noen. Det som må gjøres er å sette ned et arbeid som sikrer at spilleren på sikt vil klare å bli en del av spillet.

Langsom læring
Mange barn har en motorisk utvikling som er senere. Forholdsvis enkle momenter kan virke svært vanskelig å håndtere. Her må det uansett læres inn riktige bevegelser og teknikk. Dette må gjøres under lavt tempo, uten andre å forholde seg til og ikke minst under ekstremt lite prestasjonspress. Om man klarer å få til dette vil man bli overrasket over hvor rask progresjon, selv den svakeste spilleren, vil få. Dette har jeg personlig opplevet flere ganger, men jeg er kanskje en av de mer tålmodige sjelene på treningsfeltet når det kommer til de aller yngste. En teknikk jeg ofte bruker er å styre føttene til spillerne med hendene. Å gjenta bevegelsene flere ganger er med på å sette i gang hjernen, slik at teknikken huskes lett. Under veldig langsomt tempo og gjerne stillestående repeteres momentene. Resultatene kommer sakte, men til spillerens egen ekstreme glede over å endelig få det til.

Roller i klubbene
I alle fotballklubber snakkes det om at trenerkompetansen er viktig og om hvilke kurs man har gått på. Hva slags bakgrunn har foreldretreneren som spiller seg i forhold til hva de kan lære bort. Hvorfor er det ingen som tenker på å bruke den snilleste, hyggeligste og den mest tøysete forelderen uten fotballbakgrunn i treningsarbeidet? Å kunne møte en gruppe spillere med en annen holdning er helt uvurderlig. Sette seg ned på gresset for å prate litt. Å kun ha ett eneste tema for dagen, nemlig å kunne slå den perfekte innsidepasninger. Man kan ha en drøss av artige øvelser på dette temaet som kan være utrolig gøy og på et enkelt nivå. Her er de pedagogiske egenskapene og tålmodigheten mye mer verdt enn en C-trener utdannelse. Keep i simple and fun! Jeg har en drøm om at alle klubber i Norge fikk inn 2-3 slike coacher og jobbet spesifikt med de spillerne som er svakest. Å få disse spillerne mer inn i spillet vil gjøre at de holder seg lenger i idretten og får ta del i de opplevelsene resten av vennene får være med på. Dette må være en meget god gjerning for lokalmiljøet. Om du er en av de trenerne som ikke gidder å ofre de spillerne som ligger lengst bak en tanke og regner med at de slutter uansett, er du en skikkelig dårlig trener og burde skamme deg. Alle skal med og alle må få sitt eget tilbud, tilpasset sitt eget nivå.

Forventningene må ned
I mange tilfeller står det flere foreldre og tripper. De vil at poden skal være med å spille på lik linje med alle de andre og at det ikke skal være noe forskjell på sitt barn. Her må man våkne opp og innse fakta. Å sette en svakere spiller inn i spillsituasjoner der de andre er på et helt annet nivå er slemt. Det fører bare med seg mistrivsel, dårlig selvtillit og lysten på å slutte med idretten. Skal det være mer viktig at mor eller far ser spilleren sammen med de andre, eller at han eller hun smiler fordi de får til noe i den gruppa med et spesialopplegg? Her må man våkne opp og senke forventningene sine. Spilleren vil uansett ha det gøy så lenge mestringen er der. La de beste trene sammen med de beste og de svakeste sammen med de svakeste. På få år vil gruppene med dagens laveste nivå knekke noen koder og ta igjen forspranget. De aller beste vil ofte stå litt fast fordi de hviler seg på gode prestasjoner uten å tenke på utviklingen. Hvem som faktisk blir klubbens a-lags spillere, vil bli en enorm overraskelse.

Gjør en viktig jobb for fremtiden i klubben de neste ti år og ta deg noen viktige minutter hver eneste uke med de svakeste spillerne.

Blogglisten hits

Fordeling av lag i barnefotballen

Nå sitter det mange trenere rundt om i landet og klør seg i hodet. Hvordan skal man fordele spillerne på lag denne sesongen? Hva blir riktig? Det er så mange hensyn som må tas at man kan miste fatningen av mindre. I tillegg har sikkert treneren fått noe mail fra foreldre som ber på sine knær om et eller annet. Å sitte med denne oppgaven kan være krevende, men jeg vil gjerne gi deg noen gode råd på veien. Kanskje noe av det kan være til hjelp eller danne et bedre grunnlag for vurderingene du skal gjøre. Viktigst av alt er det å tenke på at alle skal ha det gøy og at resultat i kampene kommer lengst ned på listen over prioriteringer.

Sosiale hensyn
Først av alt i en riktig prosess rundt lagene kommer det sosiale. Alle spillerne bør være på lag med noen de er trygge på og leker mye med på fritiden. Da øker lysten til å reise avgårde på kamp. Å skulle dra på kamp mens vennen sykler lykkelig rundt i gata er ikke noe gøy. Da ville nok de aller fleste kastet fotballskoene og hentet frem sykkelen. Gode venner i samme gate bør nok være på samme lag, men med en miks av andre spillere. Å bli kjent med nye og samtidig ha bestevennen sin på laget er perfekt. Av og til kan også foreldrenes behov være like viktige. Logistikken til og fra kamp må løses, samt hensynet til andre problemstillinger og utfordringer. De kan det være mange av. En god dialog med alle i forkant av fordelingen bør derfor gjøres, men er i mange tilfeller praktisk umulig å få gjort 100%. Målet er å få med seg hele spillergruppa frem til slutten av sesongen og da må trivsel og samarbeid stemme så godt som mulig.

Nivåer
Det sportslige har en naturlig plass i denne prosessen, uansett om vi danner lag for 6 åringer. Det er viktig at spillerne og laget opplever at de er i flytsonen. Det er dessverre slik at mange klubber prioriterer å vinne fra tidlig alder, men man bør være såpass årlige at man forsøker å danne jevne lag på årstrinnet. Dersom lagene møter hverandre i en internkamp bør stillingen ikke ende på mer enn 3 mål i forskjell mellom lagene. Får man til dette har man gjort en sabla god jobb.

På et lag bør det være en miks mellom spillere på nivå 1-2-3. Noen drar lasset i kamper, mens andre hopper og spretter rundt. Noen er ofte mer opptatt av løvetann i gresset. Slik er det på absolutt alle lag. Det er også et viktig element at det finnes spillere på laget med gode ferdigheter innen forsvar, angrep og som keeper.

Trenerkabalen
Hver trener har naturlig nok med seg sitt eget barn i troppen. Noe annet er ulogisk med tanke på logistikk. Det kan også være at noen trenere er involvert i flere lag i klubben og at man kan få kamper som kolliderer med hverandre. Her må man planlegge nøye og være åpne for å bytte lag for å få det hele til å gå opp. Det er også viktig at alle lagene jobber etter den samme modellen i forhold til selve spillet og formasjon. Spilleren skal kjenne igjen oppgavene sine uavhengig i hvilken gruppe man spiller sammen med. I barnefotball er det dessuten viktigst å motivere og spre entusiasme. Å coache på detaljer hører ikke hjemme langt nedover i årsklassene. Sånt er forbeholdt trening.

Holdninger og kjemi
Det er en fordel å ha grupper med god harmoni. Man vet etter en stund hvilke spillere som ikke kan være i nærheten av hverandre. Det kan også være foreldre som av en eller annen grunn bør holder borte fra hverandre. Det skal være en god kjemi mellom alle involverte så godt det lar seg gjøre. De på sidelinjen skal opptre støttende og positive og helst si noe hyggelig til en spiller på laget som ikke er deres eget barn. Får man bukt med dårlige holdninger, krangling og tøys, vil laget kunne trives sammen.

Andre aktiviteter
Noen spillere holder på med andre aktiviteter og dette må det tas høyde for. Det er bare positivt å holde på med andre hobbyer. Når man på forhånd vet at spilleren er borte spesifikke dager i uken er det enkelt å planlegge hvilket lag som er best å tilhøre. Dersom denne aktiviteten er krevende å beregne tid etter, bør dette laget han en ekstra spiller.

Periode inndeling
Barn utvikler seg i ulik hastighet og det kan derfor være lurt å ha grupper før og etter sommeren. Da vil også flere på trinnet bli kjent med hverandre, noe som vil bære frukter på sikt. Dersom gruppene fungerer godt ser jeg ingen grunn til å forandre de. Ha det bare i tankene om at dette kan være et alternativ og informer foreldrene om dette før sesongen starter.

Hvor mange spiller pr. lag?
Man skal alltid hige etter at alle spillerne skal få lov til å spille så mye som mulig. Jeg synes at det bør være maksimalt 8 spillere på et 5’er lag. 10 spillere på et 7’er lag. Da tror jeg at flest mulig føler seg delaktig i kampene. Noen ønsker å spille mindre, mens andre vil spille mest mulig. Å ha en tropp der du bytter hele laget på en gang er jeg ikke fan av. Da får man kun spilt en omgang med kamp.

Jeg håper at dette var med på å gjøre prosessen litt enklere og at tipsene kan brukes i lagfordelingen. Håper at alle får en fantastisk sesong med mye artige hendelser. For egen del var høydepunktet sist sesong når en and valgte å bade i en vanndam midt på banen under kamp. Her måtte vi ta pause i kampen for å følge «andemor» trygt utenfor sidelinja. Fotball er herlig!

Blogglisten hits

Tøys på trening

Fra tid til annen er det en del spillere som vil ødelegge treningen med tøys og tull. Denne lille gruppa bestående av kanskje 2 spillere vil kunne ha en utrolig negativ påvirkning. Hva skal man som trener gjøre i forhold til disse? Er det lov å bestemme selv hvordan man ønsker å ha det på trening?

Supergira
Du gir beskjed for femte gang til den samme spilleren, men møtes av et ansikt som er ganske artig. Adrenalinet står ut av øynene, blikket er ganske tomt og øynene vidåpne. Det betyr niks og ingenting hva du forsøker å si og uansett hvor oppgitt eller sint du er. Dette er utrolig slitsomt og du føler deg tappet for krefter etter halve økta. Stakkars de andre på laget som ikke får den oppfølgingen som de fortjener. Spillerne er supergira og det er få eller ingen tiltak som egentlig fungerer. Deres foreldre står og ser på og løfter ikke så mye som en finger, men haken kan ha falt ned på tredje knappehullet.

Tiltak
Man kan diskutere hvilke tiltak som må gjøres for å få slutt på tøyset på treningen i det uendelige. Det som er sikkert er at de det gjelder neppe vil ta seg nær av tiltakene, men det vil virke dempende for andre som lar seg rive med. Denne gruppa vil egentlig følge med på trening, men blir distrahert av moroklumpen. Tiltakene kan settes inn utfra spillerens alder og det er viktig å samtidig ha en god dialog med foreldrene. Det er sikkert høyt skolerte pedagoger som er uenig i en fotballtreners metoder, men de fungerer på kort sikt. Det er nettopp denne korte perioden du trener laget som er utfordringen her. 90 minutter går fort under gode forhold og med bra konsentrasjon, men kan være langdryg dersom du håndterer klovner store deler av tiden.

  1. Sett gruppen med tøysekopper i egen gruppe der de har leke øvelser, typ 3 på rad eller andre stafetter.
  2. Følg de bort til foreldrene og gi de en klar beskjed om at du ikke kan bruke tiden din på å gi barnet stadig tilsnakk.
  3. Hjemsending ved 3 advarsler (dersom spilleren er gammel nok til å gå hjem selv). Her må også hjemmet varsles med en sms.
  4. Sett opp en strafferunde løype som må gjennomføres for hver advarsel. Kan være en runde rundt banen for å få ut litt steam.
  5. Kollektiv straff på slutten av økta. Da vil gruppa selv gi beskjed til tøysekoppene hva de synes. Dette er effektivt og fører til at det sjelden blir en kollektiv straff på slutten.
  6. Sett tøysekoppen på den aller sterkeste gruppa der det kreves ekstrem konsentrasjon og innsats. Der er det rett og slett ikke tid til tøys.

Utfordringer som spiller inn
Avslutningsvis må det tillegges at du kun er en vanlig forelder som bruker tid på andres barn helt frivillig. Det er ikke forventet at du skal kunne tillate hva som helst og at du skal bli tappet for krefter. En god dialog med hjemmet til spillerne som stadig tøyser er avgjørende. Det er også viktig å tenke på at enkelte barn har sosiale utfordringer som spiller inn i adferd. Det kan også være slik at hendelser hjemme kan spille inn og føre til litt ulydighet fra tid til annen. Det blir også galt å straffe et barn hardt dersom det er første gang han eller hun bråker. Årsakene som ligger bak kan være mange.

Lykke til med å forske på hva som fungerer. Jeg har forsøkt omtrent alle de nevnte tiltakene og har ingen formel på hva som fungerer bedre enn det andre. Gruppene er forskjellig og det kan hende at du finner ut at noe helt annet er mer effektiv der du er trener. Informer også foreldrene om at du forsøker å få kontroll over tull og be gjerne om hjelp.

Blogglisten hits

Hvordan gikk det i år?

Vi befinner oss i adventstiden og sesongen er tilbakelagt. Kanskje det gikk veldig bra med laget, sånn midt på treet, eller skikkelig dårlig? Det er høysesong for evaluering av lagene i klubben og for å se hva som kan gjøres bedre neste sesong. Noen spillere opplever kanskje å ha en egen evaluering sammen med sine foreldre. Denne evalueringen er kanskje ikke alltid faglig forankret, men med fokus på om det ble stang ut, eller stang inn.

Mørk bane

Når man ser tilbake på et sportslig år er det viktig å holde tungen rett i munnen. Hva har man lært i løpet av sesongen som gikk? Ble man litt flinkere? Ble laget bedre? Viktigst av alt; Var årets sesong morsom totalt sett?

Det sosiale ved å være en del av et lag er et meget viktig poeng. Om en gjeng fungerer godt sammen og har det artig både på og utenfor banen, vil mest sannsynlig gruppa holde sammen i mange år. Jeg kunne ønske meg at flere klubber la dette inn under evalueringen av sesongen. Var treneren flink nok til å få alle spillerne til å oppleve mestring, motivasjon, spilleglede og trygghet? Om dette er på plass og treningsøktene er godt lagt opp, samt differensiert, vil ALLE spillerne etterhvert utvikle seg positivt. Da vil man i tillegg ha en harmonisk gjeng som jobber mer sammen, rett og slett fordi de trives.

Fokus på resultat er i alle tilfeller ødeleggende for lagmoral og motivasjonen til enkeltspillere. Hva sitter man igjen med om disse to faktorene forsvinner fra en gruppe? Resultatfokus er som oftest fremprovosert av en altfor ivrig trener med kortsiktige mål, eller enkeltforeldre som synes det er stor stas å være på «vinnerlaget».

Er det så viktig å vinne absolutt alle kampene i en sesong? Hva lærer man av det?

Min beskjed til alle trenere og ledere rundt om i landet er å tenke helhetlig og på alle i hele gruppa. Var det noe ålreit i år? Kommer alle til å bli med neste år? Har vi de riktige holdningene rundt trening, kamper og det sosiale på trenersiden? Alle skal med selv om de heter Ronaldo, Messi, eller Fredrik og Pia på 8 og 14 år. Felles for de alle er at fotball er gøy og at det er morsomt å møtes for å trene sammen.

Fotball er for alle!

Blogglisten hits

Topping av lag

Som trener for et lag med 9 år gamle gutter har jeg sett mye rart. På dette nivået er det sjeldent at det er nivådelt påmelding i seriespill, noe som betyr et bredt utvalgt av spillere med ulik mestringsgrad. I tillegg skal alle få lik spilletid og forsøke seg på ulike plasser dersom de ønsker det. Det skal mest av alt være fokus på idrettsglede, noen tap og noen seire.

Selv på dette nivået er det flere klubber som velger å sette sammen lag som er «steike gode». De vinner 21 -0 hver eneste kamp og foreldrene er stolte som haner over hvor flinke de er. Hvor lenge er de så gode tro? Lærer de noe? Hva med motstanderne? Er det med i tankene til disse klubbene? Det er sjelden gøy å spille mot et stjernegalleri som rundspiller alle de møter. Det kan da heller ikke være noe gøy å vinne så mange kamper heller? Det må da være mye mer læring og kvalitet i en kamp der resultatet ender 3-2? Spillerne på disse lagene vil også mest sannsynlig bli så fornøyde og mett på å vinne at de søker andre utfordringer når de blir eldre. Kanskje noen blir landslagsspillere i innebandy?

Topping av lag i barnefotballen er bare tull og tøys med mindre man melder på de aller beste opp en aldersklasse for å få skikkelig motstand. Det er et helt supert tilbud til denne gruppa. Å vinne med mer enn 10 mål skaper ikke spillere som tar gode og hensiktsmessige valg til fordel for seg selv og eget lag. Det er «tut å kjør» i fullt driv på egenhånd mot mål for å score.  Jeg håper at klubber forvalter spillergruppene sine best mulig og glemmer resultatfokus på de yngste alderstrinnene. Er det treneren som får seg en opptur under kampene som er motivasjonen? Er det et utstillingsvindu og prestisje for klubben å vinne alt? Jeg skjønner det ikke…

La ungene kjenne at det butter litt i mot, like mye som de mestrer og vinner.

Blogglisten hits

MIN fotballfilosofi

Dette temaet har jeg blitt forundret over mer enn en gang… Hva er egentlig trenerens «fotballfilosofi» verdt når man trener et lag i barne- og ungdoms klassen? Kjenner du noen som spiller fotball der treneren står på sidelinjen og brøler på spillerne sine fordi de ikke får det til slik treneren mener fotball skal og bør spilles? Kanskje du er leder i en klubb og aldri kommer noen vei i dialog med en trener fordi du kommer på kant med filosofien hans eller hennes? Man må flire litt over hvor ihuga og sære enkelte kan bli… Jeg vil gå så langt å si at slike trenere mangler erfaring og evne til å se mer enn en løsning.

Noen grupper mestrer pasningspill, mens andre er gode på dueller og raske kontringer. Basta! Klart alt kan læres, men ikke over natten.

Når nye trenere kommer inn og skal prente inn sin såkalte filosofi som er hugget i stein, så kan man jo vurdere om denne aktuelle treneren bør få en plass i klubben. Å kartlegge spillerne, utvikle de og spille på det de er trygge på, bør være prioritet nr.1 for nye trenere. Alt det andre kan man sakte innarbeide. Å si at «jeg» spiller 4-2-3-1 og at pasningene skal gå sidelengs og baklengs inntil man har bearbeidet motstanderen godt nok, det er bare tull… En slik holdning kan være direkte ødeleggende og føre til mistrivsel, utrygghet og det er ellers lite inspirerende.

Fokus på oppgaver er noe helt annet. Hva skal til for å bli en god forsvarer, midtbane eller angrepsspiller? Dette bør gå foran enhver filosofi og formasjon.

Dette innlegget går til alle dere Filosofer der ute enten du heter Socrates eller Bjørnar. Ballen sentres over til dere 🙂

Blogglisten hits

Motivasjon og ferdighet

Å være trener for en større gruppe kan være en krevende oppgave. Om man er trener nedover i årsklassene vil forskjellen mellom barna være stor. Noen er gode, interesserte og står på. Andre mestrer mindre, er med for gøy og stort sett fornøyde. Å håndtere en slik gruppe og ikke minst deres foreldre, kan by på noen tankefulle stunder i sofakroken. Bør man lage to helt forskjellige tilbud til disse barna? Jeg mener helt klart, ja.

Differensiering er et ord som gjentas ofte og noe som bør praktiseres mye mer. Dersom man ønsker å beholde flest mulig lengst mulig er man helt nødt for å trene gruppa på helt forskjellige ting. Gruppa med mindre mestring vil enklere kunne ta steget videre dersom de får bra oppfølging. Terping må til, men det er også nødvendig at spilleren selv er motivert for å jobbe med egne ferdigheter på trening.

Det finnes også en annen gruppe der tull og tøys er mest i fokus. Andre synes det er ekkelt å bli svett og føle at det dunker på innsiden av kroppen. Denne gruppa bør ha mest mulig lek og aktivitet fordi motivasjonen til å spille fotball ikke er tilstede, men de ønsker å være med på det alle andre i klassen er med på.

Da sitter man altså med tre grupper på en og samme økt. Gjør det noe da? Er ikke dette et godt tilpasset opplegg der alle er glade?

I kamper er det vanlig med en miks av alle forskjellige mestringsnivåer i barnefotballen. Er det lurt når enkelte spillere stort sett går selv og aldri sentrer? Å sette gode spillere sammen og melde de på et nivå der de møter motstand bør vurderes. Da vil de andre på laget måtte stå frem og ta ansvar. Det kaller jeg god spillerutvikling.

Mange ting å tenke på her, men det er viktig å forvalte gruppa best mulig slik at alle får et godt utbytte av trening og kamp.

Heia Heia!!!

Blogglisten hits