Garderobekultur må bygges fra tidlig alder

Mange hevder at de driver med idrett på grunn av det sosiale. Allikevel er garderoben et sted der man forsøker å oppholde seg så lite som mulig. Å bygge et lag handler om å bygge relasjoner mellom spillerne. Finnes det et bedre sted å benytte seg av enn garderoben?

Bedre før

Jeg vet at jeg høres gammel ut når jeg sier at alt var bedre før. I min verden var det mye bedre da jeg var tenåring og videre oppover i voksen alder. Man tok med seg gode vaner fra barne- og ungdomsalder når det gjelder det sosiale før og etter aktivitet. I dag er jeg aktiv som trener i et ganske stort idrettslag i Oslo. Der ser jeg at garderobene ofte står ubrukt.

Oppmøte rett på banen er en uting med mindre det ikke finnes en garderobe. Dette skjer oftest i barnealderen av praktiske årsaker. For barn under 10 år er ofte kampene tidlig på ettermiddagen og foreldrene kommer løpende med barna hengende i armen, rett fra middagsbordet. Fra de er 12-13 år, bør man samle troppen i garderoben og med god tid før aktiviteten starter. Spesielt på hjemmebane.

Mine beste minner fra håndball og fotball kommer fra garderobemiljøet. Her var det alltid mye artig som skjedde. Gode historier, en sur sokk som farer gjennom lufta, rampestreker, men like viktig er taktikkmøte og pauseprat. Man ble sammensveiset. Jeg påstår også at man brydde seg mer om de andre på laget, som en konsekvens av garderobekulturen.

Sitter til lyset går

Det har vært mange artige episoder fra garderoben. Ikke alle man trenger å dra frem, men jeg sitter og humrer litt for meg selv når jeg skriver dette. Etter fotballkamper og treninger kunne man sitte så lenge man ville. Der hadde ofte en spiller på laget nøkkelen. I håndballen var det litt verre. Der var det strenge tilsynsvakter som var klare for å komme seg hjem. Når lyset ble slått av var det på tide å tørke seg og komme seg avgårde, ofte fulgt ut av hallen av en sur vakt. Unnskyld til alle vi har plaget med vårt evinnelige sommel.

I nyere tid har jeg vært så heldig å få trene en herlig gjeng med senior spillere. Det var veldig viktig for meg å ha god tid etter treninger og kamper, slik at dette var synlig for spillerne. Resultatet av det, over tid, var at flere og flere ble sittende og dermed med på å bygge garderobekulturen. Gode samtaler om løst og fast. Etterhvert kom det et kjøleskap med kald drikke. Det dukket opp tradisjoner, som for eksempel bestemannspremier. Slikt kommer ikke på plass før man slapper av og koser seg mer i garderoben. Det er gjengens store kveld og den må man ta vare på.

En viktig beskjed til alle som er tilsynsvakter og går hvileløst med nøkkelknippet ute på landets idrettsarenaer. Hent en kopp kaffe og la garderobekulturen bygges. Jeg er helt sikker på at alle låseansvarlige er hjertelig velkommen inn i en garderobe der garderobekulturen er godt utviklet.

Den nye generasjonen

Hvert år får jeg besøk av kommunen som skal utføre legionella spyling av alle dusjer. Jeg pleier å tulle med rørleggeren som utfører dette ved å si at han må passe seg for edderkoppene inne i dusjhodene. Ikke mange dråper vann kommer årlig ut av dusjhodene. Kun noen få seniorlag dusjer etter kamp før de setter seg i bilen og på bussen hjem. Rørleggeren tenker hver gang at jeg er en tulling, til min store glede.

Jeg mener ikke at det burde være dusjtvang etter treninger og kamp. Det er uansett et viktig element i garderobekulturen at folk tar med seg skift. Da må man ta på seg utstyr i forkant og skifte i etterkant. På den tiden får man møtt og snakket med de andre på laget på en helt annen måte.

Den nye generasjonen med idrettsutøvere ønsker å være skjermet fra andre mennesker. Dette er satt på spissen med vilje. Det er jo ikke nødvendigvis slik, men man kan saktens begynne å lure. Ikke kan de dusje sammen med andre. Ikke vil de stå i underbuksa når de tar på seg shorts. Komfortsonen er så snever at man skjermer seg til det ekstreme. Jeg ser at unge mennesker velger toalettet fremfor garderoben. Dette er selvsagt en del av et større psykologisk bilde.

Unge mennesker i dag opplever kroppspress og har noen idealer som ikke er realistisk. Dette skapes utvilsomt av sosiale medier. De har en oppfattelse av hvordan man bør se ut, tatt rett fra Instagram kontoen til en topptrent person, som i tillegg har sort belte i Photoshop. Ikke rart at mange frykter garderoben. Jeg kunne ønske at flere gav litt f****.

Hvordan bygger man så garderobekultur?

Som nevnt tidligere sliter vi med en del nye problemstillinger nå enn vi gjorde for noen tiår siden. Vi får kanskje aldri tilbake dusjingen og den avslappa stemningen. Jeg synes kanskje at man burde slå en strek over akkurat den biten og kalle det for uoppnåelig. Ihvertfall for en stund. Det er bedre å tenke litt annerledes for å bygge garderobekulturen.

Vi som ledere i idretten har et kreativt ansvar for å samle gruppene våre. Spillermøter bør legges til garderoben, istedenfor en komfortabel kafeteria på et godt og varmt klubbhus. Teambuilding kan fint gjøres i garderoben. Lag en Kahoot, eller annen type konkurranse, for å få opp stemningen. På den måten blir garderoben, over tid, til en festning der laget samles og har det gøy. Et slags fristed der man smiler og ler.

På hjemmebane er det enkelt å gjøre noe ekstra for laget. Samle inn alle drakter på siste trening før kamp. Ikke si noe til spillerne om årsaken. Når de ankommer garderoben vil de møte en garderobe der alle drakter henger på en kleshenger, gjerne med noe annet snacks på hver plass. Et superenkelt grep som gir mye glede. Hva kreves? At du gidder å ta jobben.

Et annet enkelt grep du kan innføre er å tegne opp treningsøkta på tavla i garderoben. Du kan også, for de eldre lagene, ha laget klart og sette dette opp med brikker og navnene på de som skal starte kampen. Om du ikke har en tavle, bruk printeren på jobben og teip opp på veggen. Spillerne vil da glede seg til å ankomme garderoben og se hva som skjer på trening. Perfekt forberedelse før økta.

Det er mange kreative ting du kan gjøre for å skape stemning og for å bygge garderobekultur. Alle tiltak er gode. Det trenger ikke å være noe nytt og revolusjonerende hver uke, men små drypp gjennom året kan skape stor begeistring. Det handler bare om å gidde å bruke 10 minutter ekstra.

Garderobekultur må bygges fra tidlig alder. Om man drøyer med dette, vil arbeidet med å etablere det bli vanskelig.

Marius Sigolsen

Fotballhue.no