Innlegg

Trenger de yngste oppvarming?

Tiden er knapp når barna møtes til trening. Er det ren bortkasting av tid å la barna løpe på rekker med innlagte øvelser som høye kneløft? Jeg mener at man bør tenke helt annerledes når man trener de yngste.

Fysiologisk lite nyttig

Om vi tar for oss et barn som ennå ikke har fylt 9 år. Rent fysiologisk er det lite skadeutsatt i forhold til strekk. For eldre spillere med mer muskulatur, er saken litt annerledes. Barna er ute og leker og er i visse tilfeller i ganske ekstreme situasjoner fysisk. De klatrer, hopper opp/ned av ting, løper, slenger seg og strekker seg. Dette er situasjoner som er mer fysisk krevende enn en trening med laget sitt.

10 minutter av treninga går i mange tilfeller bort til lite nyttig trening. Barna er i mange tilfeller ferdig varmet opp gjennom lek i forkant av treninga, eller etter en god sykkeltur. Å tro at man må sette de opp på rekker for å løpe de i gang er lite nyttig.

Omgjøring av tanker

Vi som er litt oppi årene har gått den gamle skolen der oppvarming var en fjerdedel av treninga. Man tror kanskje at man er flink når man setter opp til løp, men istedet fratar vi barna gode minutter til lek med ball. Her trengs det en omgjøring av tankene vi har i forhold til en god start på treningsøkta.

Et godt råd er å dele inn treninga etter intensitet. Lav (20%) – Moderat (30%) – Høy (50%), er en god kjøreregel. Hva du putter inn av øvelser innenfor disse tre kategoriene er opp til deg, men forsøk å del de inn etter prosentandelen av treningstiden. Du kan fint ha to del øvelser innen en kategori. Høy intensitet delen bør være spilldelen av treninga.

Den lave intensiteten

Ettersom dette innlegget dreie seg om oppvarming, tar vi for oss hva du kan foreta deg i denne delen av treninga. Nøkkelordet er LEK. Å leke med ball varmer opp kroppen og gir barna god teknikktrening. De bør jobbe individuelt med ball, eller uten muligheter for å komme i dueller med hverandre. Å ha fokus på kun seg selv gir god fysisk utfordring, selv i lav intensitet.

Alle barna må ha hver sin ball. Om de jobber innenfor et lite område med ballmestring, bør de på kort tid bli «kokvarme». Med trenerens instrukser om å utføre en spesifikk handling ved signal, lurer man inn flere fysiske deler av den første delen av treninga med lav intensitet. Dette kan innebære å hoppe, rulle, bytte ball med en annen, eller hva du måtte finne på av krumspring. En så enkel øvelse burde by på stort kreativt spillerom, slik at øvelsen aldri blir kjedelig.

Barna går heller aldri sure om du drar frem en liten lek. Her man man kontrollere ball, samtidig som man napper vester. Stiv heks, med innlagte varianter er gøy. En rolig pasningøvelse vil heller aldri skade. Det som avgjør her er størrelsen på området de skal bevege seg i, samt antall deltakere. Med flere deltakere vil intensiteten gå ned. En god form for oppvarming.

Hvor går grensen?

Jeg er slett ingen fysioterapeut, men bygger mine meninger på erfaring. Barn under 9 år bør klare seg fint med en treningsøkt innenfor de prinsippene jeg allerede har beskrevet. Når barna blir 10 år er det derimot andre ting som må tas inn i arbeidet. Barna har begynt å vokse og bruker kanskje lenger tid til å bli gode og varme, eller rettere sagt å bli klare for høyere intensitet. I denne alderen er det også noe annet som kommer inn. Det er disiplin og ansvar.

Om laget har treningstid som er kort, bør laget samles for annen aktivitet. Dette kan være nyttig for gruppa, slik at man kan gå rett inn i moderat intensitet når banen blir ledig. Her må gruppa selv ta ansvar for å gjennomføre oppvarmingen. Dette er god trening for de fleste, ikke minst for de som den aktuelle dagen får lederansvaret. Når treneren blåser i gang økt på hel-slaget, er de psykisk også klare for å gå rett inn i økta med god konsentrasjon.

Når alt dette er sagt, er det veldig ofte at seniorlag også bruker andre former for oppvarming enn å jogge i gang. Det finnes mye å lære der ute av gode øvelser. Et raskt søk på nett vil mest sannsynlig gi det et knippe gode oppvarmingsøvelser som du kan bruke gjennom hele sesongen.

-Fotballhue-

Marius Sigolsen

Hjemmelagde taktikkplater for fotball

Det er ikke alltid så enkelt å peke og forklare. Unge mennesker ser ikke helheten i budskapet ditt når du bruker bare ord. Med noen få enkle grep kan du lage hendige og praktiske ark som vi gjøre coachingen enklere. Taktikkplater kan varieres i det uendelige og er ihvertfall mitt nye verktøy.

Fremgangsmåte

Det hele er ganske enkelt. Bilde av en fotballbane finnes i tusener av varianter ute på nettet. Velg den du synes gir best visuell fremstilling og som du liker godt. Viktig å tenke på at du skal bruke tusj med farge, så fargen på banen avhenger av det.

Dersom du ikke har en lamineringsmaskin, finnes det mange billige varianter som fungerer utmerket. Jeg bruker en til bare kr. 299,- som har rullet og gått i flere år. Kvaliteten på arkene du bruker kan du få velge selv. Om du liker tykkere og stivere ark så er det en smakssak. Heller ikke her har jeg mer enn det aller rimeligste.

Skriv ut ønsket ark og størrelse på taktikkplatene dine. Når du laminerer så kan du ha flere forskjellige små ark i samme lamineringsark før du kjører den gjennom maskinen.

Ut på andre siden kommer blanke fine taktikkplater ferdig til bruk. De tåler regnvær og kulde og er ypperlig egnet for utendørsbruk.

Valg av tusjer

Det er opplagt at du skal bruke whiteboardtusjer. Det finnes mange fargevalg, men jeg vil tro at du kommer langt med to forskjellige. Bruk av to farger vil gjøre det visuelt enklere for barna å forstå hva det er for noe poeng du vil forklare. Bevegelse en og to osv. Jeg har kun rød og sort som jeg bruker.

Noen tusjer synes jeg sitter bedre enn andre, så finn ut hvilke som lar seg viske ut enklest. De skal heller ikke være så dårlige at de flyter utover i lett regnvær. I massivt regnvær sitter som kjent lite på laminerte taktikkplater.

Jeg er helt sikker på at du vil like disse hjemmelagde taktikkplatene godt.

Lykke til med håndverksarbeidet og coachingen!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

La barna være i fred på banen

Barn må få lov til å utøve idretten sin uten påvirkning fra hjemmet. Antall voksenpersoner som skal mene noe om prestasjoner, valg og innsats, er ikke til barnas beste. Noen ganger må man også kutte treningsmengden. Man skal alltid ligge på plussiden når det gjelder både lyst og spilleglede.

Spill med glede

Det viktigste innen idrett er å ha det gøy. Alle eksperter er enige om at det gir best utgangspunkt for videre utvikling. Uten gleden ved idretten vil lysten til å lære stupe i fritt fall. De aller fleste trenere er flinke til å sette krav til spillerne, men det er ved få unntak noen som får en bøtte med kjeft dersom valg eller utførelse ikke ble optimalt. En spiller som på eget initiativ får lov til å velge, som også synes det er gøy, vil mest sannsynlig utvikle evnen til å gjøre det rette i kampsituasjoner.

Uten gleden over å spille kamp, vil spilleren føle seg forpliktet til å gjøre som de voksne sier. Vil man få særlig glede av å hele tiden gjøre som andre sier og forventer? Man vil jo skape noe selv. Å strekke hendene i været og juble over å ha driblet en spiller og satt den i mål på fotballbanen. Det må jo være en herlig følelse. Å forsøke å drible en spiller, men å mislykkes med det og få en bøtte med kjeft av treneren, eller se mor eller far himle med øynene, dreper all glede med idretten og er den sikre vei til å til slutt velge noe annet å holde på med.

Spillegleden mener jeg kommer av en indre drive til å forsøke, feile, prøve og til slutt lykkes, på vegne av seg selv. Man er ikke der for at foreldre eller trener skal være fornøyde. Innenfor lagets rammer og kampplan finnes det massevis av rom for egne valg. Kreative løsninger. I tillegg hundre bomskudd. Så gøy det er når man lykkes med det.

Mange trenere samtidig

For barn er det sitt eget hode man hele tiden forsøker å jobbe med. Når du i tillegg skal forsøke å få inn trenerens instruksjoner, mor eller fars kommandoer, eller medspillernes ønske om hvor ballen skal, kan man lett gå i en mental sperre. Dette resulterer til slutt i at det ikke vil bli gjort et eneste valg ute på banen. Det blir altfor mye å forholde seg til og et relativt enkelt valg blir svært vanskelig.

Med mange instruksjoner fra flere personer vil også spilleren bli utrolig treg. Man kvier seg for å ta valget magefølelsen sier. Spilleren holder for lenge på ballen, pasningen kommer aldri i ren vegring for å ta en beslutning og laget mister til slutt ballen. Negative tanker øser på i hjernen, treneren roper, foreldre roper og de andre på laget slår oppgitt ut med armene.

Om du som voksen hadde tre sjefer å forholde deg til, som hver gav deg beskjed om å utføre den samme jobben på tre forskjellige måter. Ville du ha gitt blaffen i alle sammen, tatt en egen vri på det og kanskje mislykkes totalt? Jeg tror du hadde brukt noen dager på å tenke over situasjonen og vegret deg for å starte opp oppgaven eller prosjektet. Om du hadde mislyktes med prosjektet hadde alle tre sjefene kalt deg inn på teppet. Du ville blitt ansvarlig for tapet av en viktig kontrakt og laget ditt ville ha blitt skadelidende fordi du surra det til. Kanskje du hadde måttet pakke sakene dine og forlate jobben?

En lignende kamp pågår i hodene til barna våre når flere voksne og medspillerne roper og instruerer. La barna være i fred. La de spille og forsøk å holde munn før, under og etter kampen, dersom du ikke er treneren. Frustrasjonen bygger seg sakte opp og til slutt sprekker det.

En sjef og en plan

En trener møter barna flere ganger i uken. De trener, prater sammen om idretten, jobber med felles og individuelle mål. På trening får de lov til å ta feil valg, plassere seg galt, drible en for mye, slå en løs pasning etc. Ved å feile vil de lære. Kanskje de gjør den samme feilen ti ganger før det endelig faller på plass. Treneren er tålmodig og lar spillerne få lov til å mislykkes, uten å påpeke annet enn små justeringer som vil hjelpe de til å få det til. Aldri en bøtte med kjeft som kan gi de dårlig selvtillit og vegring mot å prøve på nytt.

Det minst lure man kan gjøre mot barnet sitt er å påta seg rollen som en trener, når man kun er forelder. Å tro at man utgjør en positiv forskjell er å lure seg selv, men det er med på å bygge usikkerhet hos barnet. Det blir for mange beskjeder og for mange å gjøre glad. Ivrige foreldre må derfor holde seg unna, eller bli en del av trenerteamet. Tilrop og coaching fra foreldre fører i de fleste tilfeller til frustrasjon.

En annen viktig ting for foreldre å tenke på er kampanalysen i bilen på vei fra kamp eller trening. Glem den praten! Barna har for lengst logget av, sagt takk for i dag og har tankene sine rettet mot spillkonsoller og kveldsmaten. Du sitter bare å babler for deg selv, full av adrenalin.

Det er viktig at barna har en sjef og en plan. Forelderen skal være fan av spillerne og lagets plan. Om man ikke er det, aldri si det høyt foran barna. Sett deg heller ned med treneren og forklar hva du tenker på en konstruktiv måte. Vær også klar for at det du mener kanskje ikke helt passer med trenernes plan.

Mange tilbud for barn

I idretts hverdagen er det så utrolig mange ting man kan være med på. Laget sitt, skole-lag, ekstratrening, akademier, camper av ulike slag. Dersom barnet bobler over av lyst til å bli med på dette så synes jeg at de skal få lov. Det er kun deres egen glede og lyst som setter begrensingen. Som foreldre skal man uansett ha i bakhodet en rekke ting.

Å ha flere trenere som coacher og vektlegger forskjellige ting kan påvirke barna. Det vil ikke alltid være slik at de da får enda mer læring og gjør det enda bedre. Det kan påvirke barnas evne til å forstå spillet og gi de mindre selvtillit til å forsøke på ting i situasjoner i kampen.

«Han sier det, hun sier det og foreldrene sier det«… Dette kan være frustrerende for mange barn.

Kanskje man bør erstatte ekstratreningen med en annen morsom idrett?

Treningsmengde og belastning

En annen viktig ting man skal tenke på er trenings belastningen. Selv om man tror at barna bare har godt av trening og at mye er bra, er det en del farer som lurer. Barn vokser forskjellig og plutselig er man i en intens vekstfase. Å ikke vite når man skal kutte treningsmengden kan sende barna ut i en periode med mye vondt. Ofte merker man det i ved at barna klager over smerter i hofte, knær, legger og ankler. Noen får også vondt i ryggen. Kanskje man skal prioritere lagets treninger i en periode og ta pause fra tilleggs aktivitetene? Det er uansett for en periode inntil kroppen er i sync.

I de større klubbene ute i Europa har man begynt å ta vekstfasen på alvor. Mange måler og veier de unge spillerne, slik at de raskt kan kutte treningsmengden når de ser store utslag på testene. På denne måten unngår de fleste tilfeller av f.eks schlatters problemer og kan raskere komme tilbake til høyere treningsdose.

La barna få lov til å si ifra når det er plagsomt på trening i forhold til smerter, ta noen hviledager eller uker, kutt ned mengden. Ikke push de ut på feltet fordi man mener at smerte er noe man må tåle for å bli stjerne. Man risikerer kun å ta fra de idrettsgleden. Idrett er ikke en jobb når man er tenåring. Man kan ta fri når man har behov og når kroppen sier ifra. Er man frisk og rask må man på trening!

Avslutningsvis:

La barna få være i fred på banen. La de få kose seg, spille fordi de selv ønsker det, sørg for at det hele tiden er gøy! Noe mer enn det kan vi ikke gjøre for de. Hvem som holder ut til de blir voksne vet vi ikke. Ikke lev proffdrømmen ut gjennom å pushe barna hardere og hardere. Å sette knallharde krav, enten du er trener eller foreldre, gir de en negativ tilnærming til idretten. Å sette læringsmål er nok en smartere måte foreldre kan påvirke utviklingen, men sørg for at dette samsvarer med det laget jobber med og at treneren er med på samme planen. Hold det enkelt, men tren med god kvalitet!

-Fotballhue-
Blogglisten hits

De voksne ødelegger idrettsgleden

I barneidrett er det et alarmerende behov for tilsyn av nivåtilpasset aktivitet. Nå er det opp til hver enkelt trener å plukke ut de spillerne som skal delta i kamper på ulike ferdighetsnivåer. Barna får derfor et helt feil inntrykk av hvor gode eller dårlige de egentlig er. Ofte på grunn av trenernes ønske om å vinne. Det er disse voksne som ødelegger idrettsgleden.

Nivåinndeling

De ulike forbundene har lagt opp til gode rammer gjennom å tilby påmelding på ulike ferdighetsnivåer. På denne måten skal alle barn kunne konkurrere under like vilkår og på samme nivå som seg selv. I utgangspunktet er denne modellen den optimale løsningen. Når de er klare for det vil de ta et steg opp.

Det som blir helt feil er at forbundene ber innstendig om at klubber og trenere overholder disse satte rammene selv. Når påmeldingen er gjort er det ikke lenger noen andre enn trenerne selv som bestemmer hvilke spillere som er med på kamp. Jeg vil gå så langt som å kalle mange trenere for juksemakere.

Nivåinndelingen er med på å skape trygghet, mestring og idrettsglede. Samtidig får barne akkurat passe utfordring utfra eget ferdighetsnivå. Når gruppa på lavest nivå møter et lag der treneren har med seg en eller to spillere fra nivå 1 eller 2, går det riktig ille. Da ser man resultater som 20-0 veldig enkelt. Attpåtil får spillerne på høyt ferdighetsnivå mer spilletid enn de 4 andre som står på sidelinja. Treneren står veldig ofte med en meget god selvfølelse over at laget «gruser» motstanderne. Tro meg! Dette skjer hver eneste uke i veldig mange idretter.

Nivåinndeling er der for en grunn, men det er kanskje for mye å be om at voksne mennesker føyer seg?

Rullering av spillere

En ofte begrunnelse for at trenere har med seg spillere med et veldig høyt ferdighetsnivå er såkalt rullering av spillere. Grunnen til at denne varianten velges er jeg mildt sagt i tvil om. Er det fordi de på nivå 2 skal hospitere på nivå 1 og at det derfor må to spillere ned på nivået under? Da blir det katastrofale følger for motstanderne og nedsatt idrettsglede.

Rullering av spillere kan godt skje på samme ferdighetsnivå. Da blir flere spillere på trinnet kjent med hverandre og det samme gjelder for foreldrene.

Dersom man har en stor gruppe og er så heldig og kunne stille lag i flere nivåer, må man være en ansvarsfull trener. Å rullere mellom alle nivåer slik at alle får prøve seg blir helt feil. Det gir heller liten grad av utvikling for en spiller å hamre inn 10 mål i en kamp. Kanskje man heller skremmer en ung keeper i å ville satse på denne plassen på banen? Da har man som trener hatt en veldig dårlig dag på jobb. Seiersrusen burde heller erstattes med skam.

Glem dette store excel arket ditt med 100 navn. Bruk hue!

Flest mulig lengst mulig

Jeg har ofte møtt på lag som med vilje har meldt seg på feil nivå for å kunne vinne alle kampene i serien. Ved konfrontasjon etter et sjukt tap har jeg flere ganger opplevd å få en forklaring om at treneren fryktet at mange ville slutte. Derfor meldte de seg på et nivå under sånn at alle hadde det gøy. Dette er et overtramp hva gjelder etikk og moral innenfor idrett.

Du vil ikke få spillerne til å fortsette på laget ved å vinne med mange mål i hver kamp. Det som skjer er følgende:

  • Det blir for lett og spillerne vil søke mer motstand andre steder i en annen klubb.
  • Spillerne har vunnet nok kamper og vil kanskje forsøke en annen idrett.
  • Spillerne tror at man ikke trenger å ta i under trening og kamp.
  • Oppe i hodet tror de at de er best i byen.
  • Laget vil rakne fullstendig.

For å få med deg flest mulig mest mulig må du derfor sørge for at barna før akkurat passe utfordring. Like mange tap som seire og helst med så få mål som mulig i differanse pr. kamp.

Barnas feilvurdering av egne ferdigheter

Som nevnt tidligere vil barna fort tenke at de er så gode ettersom de vinner hele tiden. De har ikke møtt egnet motstand og kan ikke selv tenke objektivt om seg selv. Det er vår jobb som trenere å vurdere hvor spillerne befinner seg i forhold til ferdigheter. Dette kan de ikke, og heller ikke deres foreldre, tenke noe særlig om. De er prisgitt en trener som fører de opp på det laget de hører hjemme og på riktig nivå.

På den helt andre skalaen er spillerne som synes det er moro å holde på med idrett, men som ikke er så ivrige. Når de møter tøff motstand og spillere som er med på feil nivå, vil de tro at de er så dårlige at det ikke er noe morsomt. Da er det dessverre slik at det er de voksne som har ødelagt dette barnets idrettsglede. Disse barna slutter. Kan du som trener leve med dette? Er det kun ditt eget lag som er verdt litt tankekraft?

Begge lags trenere har ansvar for at kampene blir jevne og gode. Noe annet er tull og burde kvalifisere til gult kort! Det er klart at man vil møte et lag der alle er på lavt nivå, men i disse kampene kan man øve på ulike deler av spillet.

For et par år siden så jeg er fotballag som før kampen hadde bestemt seg for å vinne 20-0. De hadde med spillere fra øverste nivå bare for å knuse de som lå nederst på tabellen. Moralsk helt forkastelig! I denne kampen fikk ikke de som tilhørte nivået spille, fordi treneren og de «gode» hadde satt seg mål om å vinne 20-0. Jeg håper at de fikk seg et braktap i neste serierunde på sitt eget nivå. Så gode var de ikke, men de trodde det selv.

Et evigvarende problem

Jeg tror dessverre at dette problemet ikke vil løses. Så lenge det er opp til foreldretrenere, kanskje uten trenerutdanning, vil vurderingene bli helt feil. Mange trenere er ikke skikket til å lede et lag. De ønsker å vinne kampene og setter utviklingen til spillerne i andre rekke. Det er mulig de får seg en god uke etter å ha startet mandagen med seriekamp og brakseier.

En løsning kan være at ansvaret for å melde inn lag som ikke retter seg etter reglene faller på dommerne. Sammen med dommerkortet kan det være et felt der man noterer seg både lag og enkeltspillere som ikke bør delta på et bestemt nivå. Det høres strengt ut, men vil være et godt virkemiddel. Da vil trenere tenke mer nøye gjennom den troppen de tar med seg på kamp.

Forbund og kretser bør også ha observatører i haller og på baner der de ikke bare ser på dommernes innsats, men foretar seg en helhetsvurdering om kampen, trenerne og nivået. Observatørene må komme i sivilt og skrive rapport i etterkant. Ikke konfrontere noen trenere eller dommere der og da. Ut av kontorene og ut på kamp!

Rettferdighet og gøy

Vi voksne må sørge for at barna før det tilbudet de ønsker og der det er naturlig at de spiller. På lang sikt er det dette de vil synes er gøy. Det er ikke gøy å vinne med mange mål hver kamp. Det er ihvertfall ikke gøy å tape med mange mål i hver kamp.

Gjennom å dele opp gruppene i nivåtilpasset lag oppnår man det barn holder aller sterkest, nemlig rettferdighet. Når noe ikke er rettferdig vil barn bli lei seg. Da vil man ihvertfall ikke synes at idrett er gøy. Her er det vårt ansvar som voksne å bidra så godt vi kan.

Det er klart at noen lag taper alle kampene sine, men disse lagene består kanskje av spillere som synes det er helt ok å tape. De har det fint sammen uansett. Når du som trener møter et slikt lag skal du ikke sette innpå dine tre beste spillere i deres aller beste posisjoner. Her har du en god mulighet for å gi de nye utfordringer. Da blir det en mye bedre opplevelse for alle på banen.

Klarer du som trener å få økt idrettsgleden til alle på laget ditt har du vært utrolig flink! Det er absolutt mulig bare du bruker hue!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Er pressfri sone kun positivt?

Pressfri sone er et kjent begrep for alle som holder på med barnefotball. Tiltaket er satt inn for at barn skal få tid til å sette i gang spillet fra egen keeper uten at motstanderne er i ryggen på de med en gang for å snappe ballen. Regelen har mye bra ved seg, men er det kun positive sider ved den?

Ro med ballen

Det er fint å vite at det ikke er noen motspillere i nærheten når keeperen kaster ballen ut til en forsvarer. Det er rikelig med tid til å snu seg og se etter alternativer. Skal man velge å sentre kort, langt, eller ta med seg ballen fremover i banen? Det andre laget er på full fart fremover når ballen mottas.

Det neste som skjer i disse delene av kampen der man setter i gang spillet med pressfri sone er at motstander løper av gårde med en voldsom hastighet og forårsaker en kjempeavstand mellom lagdelene sine. Laget som har ball blir stående passive og uten gode løp i ledig rom der de kan motta ball. Roen til forsvarer som nettopp har mottatt ball blir avløst av panikk. Valgene er få og sjansen for å miste ballen er relativt godt tilstede.

Uansett pressfri sone, eller høyt press, vil valgene til spilleren som har ball være avgjørende. Vil det ha noen betydning om man spiller med eller uten regelen? Jeg har selv sett både fordeler og utfordringer med begge reglene i bruk.

To ulike scenario

Meningen med pressfri sone er å kunne få flyt i spillet med ro i laget. I realiteten vil denne pressfrie sonen føre til at man setter i gang spillet mot et etablert lag som har alle spillerne bak midtstreken. Der får man en voldsom utfordring. Hvordan skal man kunne sette opp et godt angrep mot dette gode, disiplinerte og etablerte forsvaret? De ligner nærmest på en forsvarsmur som er uovervinnelig.

Dersom regelen om pressfri sone tas bort vil motstanderlaget ligge høyt med angriperne. Det er kanskje ikke så lett å sette spillet i gang ved å kaste ballen til forsvaret, men midtbanespillerne har gode arbeidsforhold. Ved å gjøre et godt valg som keeper og med god presisjon kan man sette motstanderne i ubalanse med kun en pasning.

Vi oppnår to vidt forskjellige ting med og uten regelen med pressfri sone. Skal vi kun lære den ene måten å sette i gang spillet på?

Differensiert tilpasning

I barneidrett har vi som regel minst to nivåer. Et der de mest øvet spiller og et under. Blant de mest øvet lagene mener jeg at regelen om pressfri sone burde utgå. De bør øve på å finne gode alternativer uansett om motstanderne står høyt eller lavt. De som er mindre øvet bør få mer ro til å kunne gjøre pasningsvalg etter at de mottar ballen fra keeper.

Som regel mikser man lagene for mye og har noen få superstjerner som scorer fryktelig mange mål på nivå 2. Ved å ha to forskjellige typer av regler for nivå 1 og 2, vil det bety at alle lag må differensiere godt og riktig. Det vil også være mye enklere for nivå 2 spillerne å få til noe uten at noen spillere dominerer kampene og scorer 20 mål. Sånt noe er bare tøys!

Innlæring av bevegelser og posisjonering på både 5er og 7er lag på nivå 1 vil bli markant bedret ved å droppe pressfri sone. Her kan også trenerne bestemme om det skal praktiseres høyt eller lavt press. Slikt er smart å øve på i tidlig alder for å øke forståelsen av spillet. Gode løp og presise pasninger vil med det bli belønnet med flotte kontringer. Da vil taktikken spille en like stor rolle som enkeltspillerne.

Keeper som nøkkelspiller

Keeperen er førsteangriper. Med gode valg som bakerste spiller kan keeperen sette i gang et godt angrep med en presis igangsetting med enten hender eller føtter. Et dårlig valg vil føre til balltap for laget og muligens en scoring imot.

Å øve på gode igangsettinger er lurt. Ikke bare på å kaste ballen til en medspiller, men også å ha en plan for bevegelse 1 og 2. Hvor skal hver spiller plassere seg dersom det ene eller det andre inntreffer? Frys spillet på treninger og la barna få lov til å ta egne valg utfra situasjonen. Det er den beste formen for læring.

Forsvarerne i barnefotballen er ofte veldig fokuserte på å få ballen fremover. Å bruke keeperen aktivt som et pasingsalternativ er mye lurere. Om det kommer en spiller i press mot ballfører, kan keeperen brukes for å vende spillet sikkert og effektiv til den andre siden. Der vi det muligens være godt med plass. Keeperne må øve mye på å bruke bena sine. De er oftere involvert i spillet enn hendene.

Jeg takker et høyt og tydelig JA til BÅDE pressfri sone og unntak fra regelen i barnefotball, men med differensiert tilpasning. Dersom det skal være pressfri sone hele tiden, vil spillet bare bli ensformig og de samme situasjonene vil gå igjen.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Når laget rammes av skader

Det er mange kamper som spilles og med det blir det slitasje på spillertroppen. I denne fasen av sesongen er det vanlig å bli rammet av skader. Strekk er nok den mest vanlige skaden. Hvordan skal man forebygge skader og hvordan skal man få spillerne raskest mulig i spill igjen?

Trå sidelinjen

Som trener er det forferdelig å få skader på viktige spillere. Det kan stå om viktige poeng som laget trenger for å kunne nå sine mål. Kompromisser og rokkering av roller blir løsningen. Det kan gå uker før spillerne er tilbake i spill, men så ryker de på en ny skade. Sånn går sesongen og den som er mest frustrert er spilleren selv.

På sidelinjen går det spillere som har vært hos legen og fått beskjed om å hvile. I mange tilfeller er det ikke hvile spilleren trenger mest. Opptrening kan korte ned skadefraværet, men det er liten kunnskap om hva en skal foreta seg når skaden har skjedd. En spilleren som er ute med skade i 3 uker kunne kanskje ha vært med på lett trening på halve tiden?

I skadefraværet taper laget poeng og målsetningene svinner hen som snøen rundt banen allerede tidlig på vårsesongen. Kunne man ha forberedt seg på visse typer skader under vintertreningen? Kunne du som enkeltspiller tatt ansvar for egen kropp ved å gjennomføre spesifikke øvelser et par ganger i uka?

Kunnskap er starten

For å begrense antall skader og for å korte ned skadeavbrekket er kunnskap løsningen. Starter du med å fylle opp med kunnskap omkring de vanlige og typiske skadene innen fotball, vil laget ditt kanskje stille med det sterkeste mannskapet i store deler av sesongen.

15. juni arrangerer Fotballhue og Muskelklinikken en temakveld om skader. Det hele finner sted i Skullerud Næringspark som ligger omtrent på t-bane holdeplassen på Skullerud langs linje 3.

Påmeldingen har allerede startet og du trenger bare å klikke på bildet for å komme inn på siden. Der vil du også kunne lese mer om både foredragsholder og innholdet.

Oppvarming er viktig for å unngå skader under kamp og trening. Denne kvelden vil du få se et forslag på faste rutiner i form av video. Denne vil også legges ut på YouTube kanalen til Fotballhue slik at du enkelt kan implementere det i klubben din.

Spillerne har stor nytte av denne kvelden sammen med trenerne. Det anbefales derfor alle som er aktive innen fotball på ulike alderstrinn om å delta.

Velkommen skal du være!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

3’er taktikk: Dybde

I år er det mange barn som skal spille sine første fotballkamper. En ganske ny spillform er den mest aktuelle, nemlig 3’er fotball. Små baner med vegger og få spillere på banen trenger ikke å bli et stort virrvarr.

Få kjøreregler

Spillformen 3’er er ment å øke antall touch på ballen i løpet av en kamp for de små. Dette vil nok spillformen egne seg godt til, selv om jeg mener at keeperrollen bør få innpass i fotballen med en gang og ikke vente et helt år.

3’er taktikk høres kanskje litt vel ambisiøst ut, men det er viktig at barna har noen få kjøreregler å forholde seg til. Spillerne vil nok frese rundt inne på denne forminskede banen, men en viss plan bør ligge i bunnen. Læringen kan du enkelt legge inn i treningsøktene og passer fint under NFFs råd om mye smålagsspill. Du skal rett og slett la barna jobbe i trekanter og med fokus på pasningsspill med mange bevegelser.

Dybde i spillet

Å sette en trekant i spill og i lengderetning er selve konseptet med 3’er fotball. Det er uhyre viktig for barnas opplevelse at de hele tiden forsøker å gjenvinne dybde og at de rokkerer i laget dersom dybdeholder velger å gå på et raid, noe som er utrolig gøy og veldig lov. Ved å ha en spiller som ligger i dypet vil det bli enklere å spille ballen i laget. Går spilleren seg fast, spilles ballen tilbake til spilleren i dypet, som igjen kan vende spillet over til motsatt side.

Å gjenvinne dybde i laget er elementært i voksenfotball og det er fantastisk om barna blir introdusert for dette momentet av spillet allerede i sitt første spilleår. Da har du lagt et ordentlig godt grunnlag for fremtiden.

Pass på at ikke denne dybdespilleren ligger tilbake som en burvokter. Spilleren skal oppover i banen for å slå de kreative pasningene som resulterer i scoring. Det er viktig å stoppe motstandernes kontringer også, men aldri på bekostning av å våge seg fremover.

Bevegelsene i front

Får at dybdespilleren skal kunne finne medspillere med gode pasninger, må de i front bevege seg. Å bli tildelt venstre og høyre side i 3’er fotball er ingen vits. Det gir ingen store fordeler for noen inne på en så trang bane å kunne slå inn med utover- og innoverskru. La de bevege seg fritt, men også gradvis forstå at ikke begge kan ligge på samme side. Dersom de plutselig skulle gjøre dette, vil dybdespilleren kunne spasere ballen helt inn i målet. Det er jo et smart taktisk valg det også og bør applauderes.

Du som trener bør ha fokus på dybdespiller, pasninger og bevegelser i front, og ikke noe mer enn det…

Lykke til med en knakende god fotballsesong med 3’er. Det kommer stadig nye artikler om 3’er fotball utover sesongen.

-FOTBALLHUE-

Blogglisten hits

Meld deg på Tilleggstid med Fotballhue. (trykk på bildet)

Tilleggstid med Fotballhue 20. mai

 

Suksessen med konseptet Tilleggstid fortsetter den 20. mai. Det lønner seg å gripe en av de ledige plassene før noen andre stjeler den. Denne treningsøkta er for gutter og jenter født i 2010-2006. Her får alle individuell oppfølging og masse positive tilbakemeldinger. Idrettsglede er viktigst for Fotballhue!

Tidspunkt

20. mai 11.00 – 12.30

Pris kr.100,-

Påmelding og mer info om Tilleggstid med Fotballhue finner du her.

Velkommen til en annerledes fotballtrening med fokus på individuelle ferdigheter.

Lyst til å få besøk av Fotballhue på klubbtreningen din? Da tar du kontakt.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Fotballfest med Fotballhue

Tilleggstid med Fotballhue ble en stor suksess og en fotballfest med mange positive og glade barn. Det var stor iver etter å lære og alle barna tok stadig nye steg i hver eneste øvelse. Individuell tilpasning er nøkkelen til bedre mestringsfølelse.

En fin morgen

Det var solskinn utenfor Cageball Nydalen i dag, men mest av alt skinte alle barna som deltok på økta Tilleggstid. Ingen visste hva som skulle skje og alle var klare for hva som helst. Det virket som om alle barna hadde fått seg en god frokost, etter det gode humøret og energien å regne. Alt lå tilrette for en meget fin dag med fotball.

Noen foreldre valgte å ta seg en tur på kafé under økta, mens andre valgte å følge med på de flinke barna. Noen av foreldrene måtte også bli med som hjelpere under noen av øvelsene til stor glede for både barn og voksne. Kanskje noen av foreldrene fikk noen artige tips til egentreninger også?

Fokusområder

Tekniske ferdigheter og motoriske utfordringer sto i fokus under dagens økt. Føring av ball med ulike hindere og med begge føtter ble innledningen. Her ble etterhvert farten større når ballkontrollen kom på plass.

Vendinger ble neste øvelse med føring i forkant. Det ble individuell oppfølging og ren styring av føtter for å få bevegelser på plass. Vi jobbet med vending med utside og innside, samt bruk av sålen.

Innsidepasning og mottak er noe de fleste fotballspillere utfører mest av i løpet av et langt fotballiv. Dette er elementær basisteknikk og kan ikke vektlegges nok. Vi tok i bruk veggene, noe som er et godt gammeldags triks. Mange profesjonelle spillere startet med å slå mot garasjeveggen eller lignende. Her kommer ballen alltid tilbake og er derfor den beste lagkameraten du kan ha. Det ble mye oppfølging av standfoten og fullførelsen av bevegelsen. Vi hadde også en individuell konkurranse der spillerne holdt telling over hvor mange pasninger de klarte å utføre innenfor 1 minutt. På runde to klarte samtlige å slå sin personlige rekord. Det ble markert med et jubelbrøl for hverandre.

Mye nytt for mange

Å ta i bruk mye utstyr under en fotballtrening blir nesten som å arrangere en stor fest for barna. Selv om det er tungt å bære med seg alt sammen, er det verdt det. Tau, kjegler, porter, hoppestrikker, stolper, gummiskiver og en haug med baller høres muligens mye ut. Det er så utrolig mye gøy man kan finne på og barna elsker det.

Våre hoppestrikker ble brukt som hindere. Her skulle barna hoppe over, under og over igjen, før de avsluttet på mål. Utrolig artig for alle sammen. Dette gir spenst og motorisk trening, samt scoringer på en og samme tid.

Som avslutning på dagen arrangerte vi jungel konkurranse. Her skal to lag slå pasninger sammen i en firkant. Når treneren roper 1-2, eller 3, må hvert av lagene sende riktig antall spillere gjennom løypa. Her må de avtale mens de sentrer pasninger om hvem som er 1-2, eller 3. De må så velge den raskeste veien gjennom jungelen og over til den andre siden. Det settes opp flere ulike baner med forskjellige hindringer. Etterhvert merker de hvilken som tar kortest tid. Pass på at du har jevne lag. På denne måten tar hver av gruppene like mange seirer. Bytt gjerne på lagene om du merker av det er ujevnt.

Denne øvelsen er morsom å bruke for å skape glede og entusiasme. Man blir faktisk litt giret selv også…

Flere datoer

I løpet av mars kommer flere datoer for Tilleggstid til å lanseres. Sørg for å holde deg oppdatert. Følg Fotballhue på Facebook, så er du sikker på å ikke gå glipp av noe.

Dersom din klubb vil ha besøk av Fotballhue og konseptet Tilleggstid, er det bare å sende en mail. Vi tar med oss hele sirkuset på tur.

Takk for en helt fantastisk dag!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Tilleggstid starter opp i dag

Bare en time igjen før det hele starter opp. Tilleggstid er et prosjekt jeg har startet opp for å hjelpe unge spillere som har behov for å føle mer mestring og lære teknikk i et rolig og hyggelig miljø.

Opplegget

Den første økta vil bestå av leke øvelser med ball. I tillegg blir det mye utstyr som dras utover i hallen. Kjegler, baller, porter, tau, hoppestrikker, vil tas i bruk for å få til en morsom treningsøkt.

Alle øvelser legges opp til at hver spiller har kontoll over sin egen ball, uten å ta hensyn til de andre. Dette er viktig for å få frem effekten av å få til noe på egne vegne. Små steg kan føles enorme for barn som er vent til å spille mot andre som er gode. Jeg vil forsterke selvfølelsen gjennom hyppige positive tilbakemeldinger.

Flere økter planlegges

Selv om du kanskje ikke fikk tid til å bli med på den aller første økta, vil det settes opp nye økter inne i Cageball hallen i Nydalen. Følg med her på Fotballhue for en oppdatert aktivitets kalender.

Det planlegges også ulike temasamlinger som kommer til å bli spennende for alle spillere. Her er det bare å holde seg informert hele veien.

-Fotballhue-

Blogglisten hits