Innlegg

Fotballhue samarbeider med Oslo Keeperskole

Her på Fotballhue har jeg skrevet en del om keeperne i barnefotballen. Dette er et tema som jeg brenner for og som flere har lagt merke til. Det er viktig at lagene har flinke keepere og at denne rollen tas på alvor i alle klubber. Å få en god og artig start som keeper er avgjørende for lysten til å satse videre på denne plassen på banen. Oslo Keeperskole tok nylig kontakt med meg for å spørre om jeg kunne bli med de på et nytt konsept som de kaller for Mini-Camp. Dette er midt i blinken i forhold til det jeg brenner for, så jeg takket ja. Påmeldingen har allerede åpnet.

Konseptet
Hele konseptet går ut på at 6-9 åringer skal ha det utrolig kult, noe som keepertrening er. Å stå i målet for å bli skutt på er kun en bitteliten del av keepertreningen. Om man bruker kreativiteten litt, er det mange ting som kan legges inn under keepertrening. En keeper er nemlig gjennomtrent på mange forskjellige måter enn en utespiller. Akrobatikk, smidighet, spenst og reaksjon er spennende temaer å kunne jobbe med unge spillere på. Grep på ball og det å lære seg riktig teknikk er viktig. Å kunne falle uten å få vondt er en annen del som også skal læres bort.

Godt grunnlaglandslaget fotball
Oslo Keeperskole har solid kompetanse i forhold til det å sette opp gode og artige økter. Tidligere landslagskeeper Jon Knudsen er med på teamet som skal utforme alle økter. Jeg blir på en måte det siste leddet som skal lede øktene rent praktisk og sørge for at det hele blir en super opplevelse for barna. Det blir mye klovneri og sprell ute på banen kan jeg love. Det er kun plass til 25 keepere på dette 4 timer lange konseptet, men disse 25 skal forhåpentligvis få en god start på et langt liv som keepere på sine lag. Håper å se mange på treningsfeltet.

-Fotballhue-

OKS logo

Blogglisten hits

En keeper som aldri får bli keeper

Innbytterbenken er fullsatt av forventningsfulle spillere som venter på sin sjanse. En av de er ganske sikker på å ikke få sjansen i denne kampen heller, med mindre laget leder med mer enn tre mål. Han vet at han ikke er god nok, men vet samtidig at foreldrene på motsatt side er stolte over å ha en sønn som er spiss. Hjemme på rommet henger plakatene av keeperne Neuer, Casillas, De Gea og Buffon på veggen. Tankene og drømmene er et helt annet sted, nemlig som keeper. Hanskene har for lengst blitt for små og drømmen om å bli en toppkeeper svinner sakte hen.

Den forhatte keeperplassen?Football_Gloves_Cone1
Det er en kjent sak at mange voksne mennesker ikke anerkjenner barns ønske om å stå i mål. Det er enkelt å forby barnet sitt i å stå i målet, fordi det er flaut og pinlig når ens eget barn forårsaker lagets tap ved å surre ballen over målstreken på tampen av kampen. Nei, da er det pinadø bedre at barnet spiller spiss. På den måten blir ikke familien satt i forlegenhet dersom kampen tapes. Da er det ikke deres skyld, men noen andres barn. Å leve med den følelsen føles langt enklere for mange voksne der ute, men har disse tenkt på barnas beste? Nei, tenker du muligens når du leser dette. Har du noen gang nektet ditt barn å ta på seg keeperhanskene? Bruk noen sekunder på å tenke nøye etter…

Hvorfor det er slik at det å være keeper er ansett som døvt er en ingen stor gåte. Mye av problemet sitter mellom ørene på ambisiøse foreldre som forsøker å leve ut sine egne drømmer gjennom barna. En gang i tiden var kanskje pappa eller mamma en flink forsvarer, midtbane strateg, eller scoringsmaskin? Det er langt fra deres talent til deres egne barn. Det er ikke sikkert at barna har lyst til å drive med den samme idretten som deres foreldre heller, bare så det er sagt. Enda mer ille er det når barn nektes å stå i mål, bare fordi foreldrene synes den plassen på banen ikke er deres eget barn verdig. Oppi deres eget hode er barnet den nye Messi, eller Kroos. I hvert fall ikke den nye stjernekeeperen som debuterer på klubbens a-lag allerede som 15 åring.

Den forhatte keeperplassen er ikke noe barna har noe forhold til. Det er utelukkende kun enkelte foreldre som synes at keepere er en type annensortering av fotballspillere. Keepere og dommere i samme kategori. «-De som aldri ble noe endte opp på de plassene der», proklameres ved frokostbordet hver søndag. Det himles med øynene når blikket glir over keeperplakatene på rommet.

Om du er en av de foreldrene som passer godt under denne beskrivelsen, eller kjenner noen som kanskje hører til i kategorien, har jeg noen få ord å si. WAKE UP!

En helt annen idrett
En keeper holder på med noe helt annet enn utespillerne og det kan ikke sammenlignes. Å være keeper handler om vanvittig variert trening og å fin tune reflekser og teknikk. Det handler om finmotorikk, akrobatikk og evnen til å lese spillets ulike situasjoner. Det handler om å reagere akkurat i riktig øyeblikk og lynraskt. Å være en leder som dirigerer muren riktig ved frispark og sørge for at alle markerer motstanderne på corner. De er der for å redde ballen i det siste minuttet av kampen der laget leder 1-0. Å sette i gang spillet hurtig for å sørge for den ene kontringen som resulterer i scoring. Helten på straffespark konkurransen. Å vinne duellen mot spissen som kommer alene mot mål og som alle tror at vil komme til å score.Michael_Rensing_goalkeeper_FC_Bayern_Munich

Vil du virkelig ikke at barnet ditt skal ta del i denne idretts opplevelsen? Å være banens desidert viktigste spiller?

Det handler også om det å bomme på ballen og gjøre tabber, men det hører med til det å lære. De gode opplevelsene vil alltid være flere enn de dårlige. Hvem snakker om alle de scoringene som spillerne ute på banen burde ha satt i mål? Skulle det egentlig stått 3-1, men så endte det 0-1 og keeperen fikk skylda? Akkurat dette skjer skremmende mange ganger hver eneste dag over hele verden.

Trenerne glemmer keeperne
Det skyldes nok ofte mangel på kunnskap når keeperne ikke får godt nok oppfølging og øvelser under lagets økter. Det skyldes også veldig ofte mangelen på kapasitet i forhold til trener ressurser ute på feltet. Å være keeper på et lag der de ikke for lov til å være keeper er frustrerende. Jeg har stor forståelse for at keepere velger å bli utespillere i en slik hverdag. Hvor mange knallgode keepere har du egentlig i troppen din kjøre trener? Er noen av dine andre og tredjevalg på visse plasser den keeperen du glemte for 5 år siden? Han eller hun som aldri fikk trene keeper og som sto klar med hanskene? Ville denne spilleren kanskje ha spilt på G16 landslaget i dag? Dette er noen viktige tanker å ta med seg inn i trenergjerningen.

Man skal heller ikke glemme de stakkars barna som ikke får med seg hanskene på trening fordi foreldrene «tilfeldigvis» ikke finner de. Når dette skjer bevisst, blir jeg trist… Og ja, dette skjer!

Den eneste måten å komme seg ut av denne «keeperblemma» på er å gå inn i oppgaven som trener med respekt for keeperplassen. Mourinho sa en gang i et intervju at man trenger en spiss som scorer mål og en keeper som redder mål for å vinne ligaen. Her ligger det mye klokskap. Skal alle lag ha gode spisser og håpe på at ingen motstandere klarer å skyte av gårde et skudd mot mål? Det er lite som skal til for å øke interessen for keeperplassen. Keeperøvelser er utrolige artige med hopp og sprett. Om flere barn får prøve ordentlige keeperøkter vil de bli hektet. Start i det små og øk antall øvelser etter hvert. Ingen hastverk i progresjonen, men sørg for at trivselen og humoren er på plass. Plutselig sitter du med 10 keepere og ikke bare 2. Det er enkelt!

Norge kan blir verdens beste keeperlandHodesmell
Det er med hundre prosent alvor jeg mener at Norge kan bli det landet som klarer å utvikle verdens beste keepere på rullebånd. Vi har absolutt alt; styrke, høyde, mentalitet, tålmodighet, fasiliteter og nok spillere. Det handler om kunnskap og nok foreldre som faktisk slipper til sine håpefulle. La de få stå i mål dersom de ønsker. Er det så ille da? Med god trening og interesse for rollen, vil det ta kort tid før basis ferdighetene er på et svært høyt nivå. Jeg håper at alle i landet kan ta et felles løft i forhold til arbeidet med keeperne. Dette er på et altfor dårlig nivå her i landet og ingen gjør nok. Delta gjerne på private keeperøkter fra leverandører av dette. Jeg kjenner godt til Oslo Keeperskole og det gode arbeidet de driver fra min egen klubb. Press også trenerne til å lage et godt keepermiljø på laget og i klubben som vedvarer og ikke bare er et blaff i noen uker. La oss bli verdens beste keeperland! Ikke hindre barnet ditt i å kle seg i drakten med nr.1 på ryggen.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Damestrømper i garderoben

Det er mye rart som ligger igjen i en garderobe etter kamp og trening. Jeg stusset da jeg gikk over en av garderobene i min klubb denne uken. I en av garderobene der det alltid er guttelag som skifter, fant jeg nemlig en eske som så ut som damestrømper og visst var det riktig. Etter å ha fundert på hva i all verdens rike den gjorde er inne, fant jeg løsningen.

Lur idé20160610_150447
De fleste ungdomspillere bruker leggskinn som babyer kunne hatt på seg uten problem. De er så bittesmå at de dekker kun 20% av leggen. En av utfordringene man har ved å bruke disse er at de spretter ut av sokken, eller snur seg trill rundt ved den minste nærkontakt. Ved å bruke tynne nylonstrømper som klippes opp, eller brukes opp til kanten av fotballstrømpa, sitter leggskinn som limt fast til leggen. Ved hjelp av en liten snurr med tape oppe og nede, er man klar for både kamp og trening.

Forbruksvarer
Det er flust med forbruksvarer innen fotball. Tape, strømper, skolisser, sko og diverse. At damestrømper kan bli en slik forbruksvare synes jeg er veldig artig. Kanskje laMote blir å pryde fotballdrakter som sponsor langt ned i divisjonene snart? Et lite varsku til alle matbutikker der ute. Sørg for å ha nok nylonstrømper på lager, for nå kommer fotballspillerne til å hamstre. På bildet er det Natural Tan fargevalg, men jeg tviler på om det er så nøye. Hvorfor denne spilleren har valgt å kjøpe varianten som går helt over rumpa vies ikke. Tape må nok brukes uansett, men med denne metoden sitter iallefall leggskinn mye bedre.

Mange bruksområder
Bortsett fra å holde leggskinn på plass har damestrømper mange bruksområder innen fotball. De kan brukes som underlag før man taper opp ankler. I tillegg kan nylonstrømper hindre gnagsår. Nylonstrømper er dessuten ypperlig som skopusser verktøy. Gnikking med disse gir en blank overflate. De fleste sko er uansett laget av plast og gummi i dag, men enkelte skinnstøvler er å få kjøpt.

Good thinking! Damestrømper er helt knall!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Foreldrefri sone

Våren er her og fuglene kvitrer atter i skogen rundt fotballbanen. Et par gressplener har allerede begynt å skifte farge fra gul til grønn. Dette er tiden på året der alle øyner håp, føler på forventninger og endelig kan starte opp en ny sesong. Spillerne kaster fra seg treningsbukser og superundertøy og kan trekke på seg shortsen igjen. Livet er herlig for den som er glade i barnefotball.

Lysten til å spille kamp
Få ting gir mer glede for en fotballspiller enn å spille kamp. Noen har vært med i cuper og lignende gjennom den kalde og mørke vinteren, men det er ingenting som kan måle seg med seriekamper. Å ta på seg drakta, kjenne duften av nystekte vafler fra kiosken, besteforeldre som har tatt med seg termosen med kaffe ut og treneren som ser litt mer spent ut enn normalt, vekker frem «godfølelsen» i oss. Hvordan opplevelsen blir er opp til flere enn laget og spillerne selv. Rammene rundt det hele er ikke noe de selv kan påvirke, særlig for de under 13 år. Foreldrene har ansvaret for klimaet under kampene. Et lag som har gode patrioter med sunne holdninger har det rett og slett bedre under kamp.

Forbudt område
Jeg vil gjerne få trekke frem en av mine tidligere innlegg som heter bilturen. Her skrev jeg litt om turen til og fra fotballkamper og foreldrenes påvirkning, særlig i negativ retning. Unødvendig påført forventningspress og fokus på å score mål og å vinne kampen må bort og vekk. Et grep trenerne må gjøre for å få spillerne til å føle seg trygge er faktisk å fjerne foreldrene fra sidelinjen på den siden laget står på. Dette er derimot reglene innen barnefotball, men respekteres ikke av alle. Dere foreldre må faktisk helt på den andre siden av banen. Å ha en trener som jobber med laget og i tillegg 14 hjelpetrenere blir et voldsomt apparat og helt umulige forutsetninger for en god opplevelse. Trenerne skal ikke behøve å måtte minne foreldrene på denne reglen.

Konsekvens og negativ innflytelse
Om en spiller på, la oss si 8 år, har hørt i bilen om hvor han eller hun skal stå, måten å spille på, eller at det viktigste er å vinne. Hvordan vil denne spilleren ha det når treneren enda en gang forteller laget om å forsøke å holde ballen i laget og sentre til hverandre? Viktige ting som å fokusere på de oppgavene de har jobbet med på trening og at igangsetting skal skje fra keeper og til nærmeste back er sikkert ikke med i mor eller fars kamp plan. barna er redde for å skuffe foreldrene sine, men det river en indre kamp mellom å følge treneren eller foreldrenes råd og krav.

Som en konsekvens for ivrige hjelpetrenere bør spillerne bli tatt ut av banen inntil foreldrene innser alvoret. Dette er ikke strengt, men det er med på å skåne spillerne fra å bli usikre og føle et helt unødvendig forventningspress. I tillegg lærer man ivrige foreldre å holde munn på sidelinjen. Det eneste tillatte er å rope «Heia Heia». Spillere med god selvtillit og som følger lagets plan vil oppleve at kampen blir morsommere og at de føler at de fikk til noe. Se for deg en spiller som får ballen, men ikke vet hvilket valg som er riktig å gjøre. Spilleren ser på mor og far og vender så blikket mot treneren. Motstanderen kommer løpende og snapper ballen… Hvordan vil dett oppleves for barnet?

Viktig å gjennomføre
Teknisk soneGjennomføring av foreldrefri sone gjennom hele sesongen er viktig. Om det er vrient å stå på motsatt side, sett opp kjegler som anvist. Det er forbudt å forlate området som vi kan kalle teknisk sone. Det er enda mer forbudt å tråkke inn i den. Trenerne er like gode på å trøste. For mange kan det også være en god trening i å ikke ha en bekymret mor og far oppi skrubbsåret sitt. Klart det er vondt å spille fotball, men det utgjør ikke en så stor helserisiko at man bør ha foreldre løpende rundt banen og inn i den foredrefrie sonen. Foreldre og trener må sammen sørge for at løsningen fungerer. Respekter og forstå hvorfor det må være slik.

Det er også en regel om at de spillerne som befinner seg inne i den tekniske sonen får spille. En spiller som sitter på fanget til bestemor 20 meter lenger bort vil dessverre ikke komme på banen. Etter kampen er det tid for masse kos. Om en spiller stikker av fra teknisk sone må de selv sørge for å komme seg inn igjen for å få flere spilleminutter. Selv om barnet er surmulen og sitter 10 meter fra laget sitt er det heller ingen grunn til å gå på motsatt side. La spillerne kjøle seg ned igjen og la trenerne håndtere situasjonen. Av og til løses det meste med en god dose tålmodighet og noen minutter på klokka. Du på den andre siden må bare bite deg i leppa og holde magefølelsen i sjakk. Ja, det gjør litt vondt, men barna lærer av det. Verden er litt brutal i noen få minutter.

-Fotballhue-

Blogglisten hits