Innlegg

Utspark fra mål

Et av de mest merkelige valgene i barnefotball er utspark fra mål. Til en viss grad er de samme prinsippene like merkelige i voksenfotball. Hva får man utrettet ved å sparke ballen høyt og langt annet enn å få tiden til å gå?

Prinsipper i barnefotball

Det største fokusområdet for trenere i barnefotballen bør være å lære barna å spille fotball. Å sparke fotball er sjelden veien å gå. Allikevel hører man trenere rope fra sidelinjen om at keeperen må se til å få ut ballen. En forvirret keeper med skyggelua tredd langt nedover panna, slik at ørene står rett ut, dundrer ballen meningsløst opp i lufta. Ballen går over midtbanen og dommeren blåser i fløyta. Det er godt vi har noen gode regler som hindrer den slags valg.

Enhver trener bør ha fokus på å lære barna riktige valg på banen. Det finnes alltid pasningsvalg. Igangsetting bør helst gjøres til den spilleren som har minst press mot seg. Fra spilleren mottar ballen bør det skje en rekke gode valg innad i laget. Disse valgene bør være innholdet på treningsøktene. Spill 2v2 eller 3v3 er gode øvelser for å få inn samspill og valg av pasning og bevegelse. Ikke noe hokuspokus, men helt super øvelse.

Å øve på lange utspark tror jeg ingen lag gjør. Hvorfor da mase om dette under kamp?

Utspark gir liten uttelling

Dersom et lag velger å bruke lange utspark som sin måte å spille på, er det sjelden de får noe særlig uttelling. Den man derimot får mye av er:

  • Balltap
  • Innkast og målspark for motstanderne
  • En hodeduell i ny og ne
  • Kontring imot
  • Enormt strekk i laget
  • En spiss som er alene mot minst to motspillere
  • Vanskelig å få kontroll på ballen og etablere et spill på motstandernes banehalvdel

En og annen sjelden gang spretter ballen høyt over forsvarerne slik at spissen snapper ballen og scorer et mål. Hvor ganger må man sparke ballen høyt og langt før man får et mål?

Feilvendt

Et viktig moment når ballen slås langt er at laget som oftest har ansiktet vendt mot egen keeper. De er med andre ord ikke rettvendt. Motstanderne har en helt klar fordel med kroppen møtende mot ballen. De kan lett vinne duellen og umiddelbart sette fart mot et lag som beveger seg baklengs.

Har du prøvd å gå baklengs og nikke ballen bakover? Det er svært krevende og man vet null og niks hva som er bak ryggen, som attpåtil er den veien man skal score. Dette er en lite utviklende måte å spille fotball på.

Det et lag kan øve på er å stå strukturert og forsvare seg mot lag som spiller på denne måten. Utsparket vinnes og utnyttes med lynraskt spill i lengderetning. Her møter man et lag på hælene og det er en god mulighet for scoring.

Igangsetting av ball fra keeper

Lag som sliter med å spille seg ut fra målet må aldri ty til de lange utsparkene. Prøv igjen og igjen inntil det sitter. Øv på prinsippene. Hvor skal man bevege seg når laget har ballen på back, i midten, eller på kanten? Når spillerne vet hvilke situasjoner de står i, vil de automatisk bygge opp en automatikk i forhold til bevegelser.  

Keeper er «førsteangriper» og setter i gang spillet med en god taktisk vurdering, enten med føttene eller ved kast. Keeper er alltid spillbar i støtte dersom forsvarer får trøbbel. Deretter kan keeper velge å vende spillet, ta med seg spiller sentralt, eller tilbake til samme back dersom spiller i press har beveget seg et annet sted.

Å bruke tiden på 5’er og 7’er spill med de rette prinsippene er en god måte å innarbeide gode vaner. Et godt hjelpemiddel er regelen om pressfri sone. Her risikerer man lite. Det er kun fordeler.

Når ser vi utspark fra mål i moderne fotball?

Når du titter på fotball på TV. Hvor mange ganger i løpet av en kamp ser du keeperen mane spillerne oppover på banen og gjøre klart for et langt utspark? Når motstanderne står så høyt i banen og presser med mange spillere at dette kan være smart. Da er det bedre å få forsvarerne høyere i banen og flytte spillet oppover. En moderne keeper vil alltid forsøke seg på en pasning før ballen dundres oppover uten adresse.

På 5 metere er det vanskelig å sette i gang på en bedre måte fordi angripende lag står godt strukturert. Det er sjeldent at det er angripende lags fordel med denne 5 meteren.

Når et lag leder med et mål og det gjenstår fra et kvarter, vil hyppigheten av utspark øke. Dette for å få tiden til å gå. Keeperen bruker masse tid og blir ofte belønnet med et gult kort.

Om en keeper klarer å sparke ballen så langt at den faller ned innenfor motstanders 16 meter så er det kanskje lurt med utspark, men det skjer så å si aldri.

Øv på å spille sammen som et lag og på ferdigheter i forhold til bevegelse og pasningvalg. Da får vi ballen ned på bakken og utviklet barna på en helt annen måte.

-Fotballhue.

Hjemmelagde taktikkplater for fotball

Det er ikke alltid så enkelt å peke og forklare. Unge mennesker ser ikke helheten i budskapet ditt når du bruker bare ord. Med noen få enkle grep kan du lage hendige og praktiske ark som vi gjøre coachingen enklere. Taktikkplater kan varieres i det uendelige og er ihvertfall mitt nye verktøy.

Fremgangsmåte

Det hele er ganske enkelt. Bilde av en fotballbane finnes i tusener av varianter ute på nettet. Velg den du synes gir best visuell fremstilling og som du liker godt. Viktig å tenke på at du skal bruke tusj med farge, så fargen på banen avhenger av det.

Dersom du ikke har en lamineringsmaskin, finnes det mange billige varianter som fungerer utmerket. Jeg bruker en til bare kr. 299,- som har rullet og gått i flere år. Kvaliteten på arkene du bruker kan du få velge selv. Om du liker tykkere og stivere ark så er det en smakssak. Heller ikke her har jeg mer enn det aller rimeligste.

Skriv ut ønsket ark og størrelse på taktikkplatene dine. Når du laminerer så kan du ha flere forskjellige små ark i samme lamineringsark før du kjører den gjennom maskinen.

Ut på andre siden kommer blanke fine taktikkplater ferdig til bruk. De tåler regnvær og kulde og er ypperlig egnet for utendørsbruk.

Valg av tusjer

Det er opplagt at du skal bruke whiteboardtusjer. Det finnes mange fargevalg, men jeg vil tro at du kommer langt med to forskjellige. Bruk av to farger vil gjøre det visuelt enklere for barna å forstå hva det er for noe poeng du vil forklare. Bevegelse en og to osv. Jeg har kun rød og sort som jeg bruker.

Noen tusjer synes jeg sitter bedre enn andre, så finn ut hvilke som lar seg viske ut enklest. De skal heller ikke være så dårlige at de flyter utover i lett regnvær. I massivt regnvær sitter som kjent lite på laminerte taktikkplater.

Jeg er helt sikker på at du vil like disse hjemmelagde taktikkplatene godt.

Lykke til med håndverksarbeidet og coachingen!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Skal man få kjeft for å ikke sentre?

Som spesielt interessert i barnefotball undrer jeg meg stadig over bruken av kjeft. Trenere brøler seg til sår hals når spillerne ikke gjør de valgene som treneren mener er riktig. Spesielt når det gjelder å sentre pasninger. Skal man få kjeft for å ikke sentre?

Ulike valg

Når barna er ute på treningsfeltet fylles de av idrettsglede og en god dose adrenalin. De løper rundt ute på banen og er i ekstase over å få kunne spille fotball. Under hele økta står de ovenfor mange valgmuligheter. De skal tenke på teknikken, taktikken, hvor de andre er og hva som er lurt å gjøre. Alle spillere tenker forskjellig og vil høyst sannsynlig ta gode og mindre gode valg om hverandre.

En voksen person med en god dose erfaring fra et langt liv med fotball vil trolig vite hvilke valg som er best. Ulike situasjoner vil kreve et bestemt valg for å kunne sette opp en god målsjanse. Når disse valgene ikke gjøres etter boka er det ikke rent sjelden at treneren stopper økta for å kjefte på spilleren. Hva får man ut av det?

Det er frustrerende å se at en god scorings mulighet glipper ut av hendene. Trenerne er like store konkurranse mennesker som spillerne og det er lett å miste hodet. Ja, vi trenere skal lære barna å spille fotball. Spørsmålet er hvilken tilnærming vi skal legge oss på når det gjelder pedagogikk. Kjeft kan du bruke på en voksen person som på trass ikke gjør som laget har planlagt. Med barn er det viktig å fokusere på hvilke valg de har. De ser ikke det du ser.

Selvfølelse og mestring

I min verden er det mye bedre å sette pris på at barna faktisk tar et valg ute på banen på egenhånd. Om de velger å ta med seg ballen forbi enda en motspiller og deretter blir taklet, har de forsøkt seg på noe. I etterkant kan man heller spørre om de så andre muligheter i situasjonen. Dersom de kun så valget sitt som den eneste utvei, vil nok en dose kjeft virke ganske ødeleggende på spillerens selvfølelse. Barnet har gjort så godt det kan, men for treneren var det ikke godt nok.

Uten solid backing fra trenerne og god veiledning, vil spilleren aldri våge å ta et eneste valg. Det samme gjelder foreldre som er analyse eksperter etter kampene. Mestringsfølelsen vil få seg en knekk dersom man gjentakende ganger kun tar feil valg, etter trenerens mening. Selv om en trener mener at man skal holde ballen i laget, er det ikke dermed sagt at man ikke skal våge å ta med seg ballen 10 meter fremover i banen. «Spill ballen da for f***», er ganske vanlig å høre. Har trenerne som brøler slike ting tenkt over at spillerne kanskje går med ballen fordi de ikke våger å ta valgene i redsel for å få kjeft?

Det er bedre å gi et klapp for at de prøver, selv om valgene er høyst merkelige, enn å fortelle de hvor skapet skal stå. La de få tenke selv og lære seg til å se etter andre valg i situasjonene de kommer opp i. Still spørsmål og la være å kontrollere de med å gi fasiten som du selv mener var det eneste riktige. Det kan jo hende at du også kun så en eneste mulighet, selv om det var en drøss andre valg. Kanskje barnet så en mulighet som du ikke så?

Stjerner som læremestere

Barn er glade i å kopiere superstjernene. Om Neymar har dratt en finte i helgen som var helt utrolig, vil barna prøve på det samme. Barna er også mest opptatt av spillerne som scorer målene. Dersom du spør 100 barn om hvem som er deres store idol, vil en stor andel svare en eller annen angriper. De står midt i skjermen og brøler etter en scoring og stjeler overskiftene. Den som slo den geniale pasningen nevnes ikke med så mange ord.

Dersom vi ser litt på spillertypene som barna våre vil kopiere, er likheten mellom de ganske påfallende. De gjør ting selv og bryr seg ikke om å spille ballen. Ronaldo vant gullballen sist og er muligens en av de dårligste tilretteleggerne. Når han gir blaffen i å sentre ballen fra seg og blir taklet klapper publikum. Han forsøkte på noe som publikum likte. Spillerne på laget hans våger ikke å bli forbanna, men inni de har temperaturen nådd kokepunktet. Om vi snur på flisa og ser situasjoner der lagkameratene hans ikke sentrer til han og bommer. Da hiver han oppgitt med armene og er frustrert. Begynner dette å bli et tydelig bilde?

Vi kan ikke ha midtbane generaler over hele banen. Noen klubber vil utvikle spillere som mestrer tiki-taka spill, men det gir lite rom for driblerne og de som spiller på ren fysikk. Skal ikke disse få utvikle sin spisskompetanse? Må de virkelig innfinne seg i trenernes filosofi og ønsker om en ballbesittende fotball? Jeg mener at de må få utfolde seg, men forstå at det finnes minst to valg i alle situasjoner. Gi aldri opp håpet om at de plutselig spiller en pasning 45 grader ut til en medspiller. Når dette skjer skal du legge deg ned på knærne og juble som om laget satt den avgjørende scoringen i en Champions League finale.

Tror dagens trenere at Messi, Neymar, Ronaldo og Hazard fikk en bøtte med kjeft foran hele laget når de driblet seg bort? De fikk leke! Jeg tror nok at trenerne deres gjorde de klar over hvilke valg man kanskje burde ha valgt istedenfor å surre bort ballen, men de fikk nok prøve igjen og igjen. Ulike spillertyper skal vi være glade for å ha i barnefotballen. Det er opp til trenerne å forvalte disse best mulig i laget. Ikke alle kan spille som Barcelona. Noen spiller som de gamle engelske lagene med kick’n’run. Det finnes ikke noe galt i å velge dette dersom det gir spillerne god flyt og mestring.

Coach på valg gjennom å stille spørsmål om de så andre muligheter. Så de ikke noe annet? Nei vel… Gjenta det samme spørsmålet i neste situasjon og repetere til det kjedsommelige…

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Tren på 7’er organiseringen

Akkurat nå er det mange trenere som skal begi seg ut på en ny erfaring. 7’er fotball er ikke noe skummelt i det hele tatt. Om du frykter for den store banen med de søte små spillerne dine og trener heftig for å klare å henge med, er det bare å slappe helt av. Dette går fin bare du fokuserer på de rette tingene, som organiseringen av laget.

Ulike formasjoner

Det er egentlig ikke så farlig hvilken formasjon du velger for laget ditt. Den store forskjellen fra 5’er til 7’er er at laget må stå litt mer organisert og strukturert. På 5’er kunne man vandre rundt på hele banen. Mange av de beste spilleren gjorde kanskje jobben for de litt svakere og sørget for at laget ble godt balansert ved hjelp av deres heroiske innsats? Den tiden er over!

På 7’er bane nytter det ikke å løpe rundt og leke brannmann og slukke branner der det er mest kritisk. Da løper man raskt på seg melkesyre som ligger langt over ørene. I denne spillformen må hver spiller kjenne sin egen rolle og ikke minst sine lagkameraters roller. Dersom hver og en av de klarer å holde seg på sin egen side av banen og stort sett på samme plass, vil lage klare å holde seg godt organisert. Da oppnår du en rekke fordeler.

Om du spiller 3-1-2, 2-3-1, 2-2-2, eller noe annet spennende har kun betydning i forhold til motstanden man møter. Spiller laget mot et nivå 1 lag, er det kanskje best å parkere bussen i en 3-2-1 formasjon for å få nok defensiv styrke til å kunne stå i mot. I kamper der laget kan score en del mål, kan en 3-1-2 være morsomt, med 2 brede spisser i front. Ingen av disse formasjonene er særlig viktige dersom hele laget løper rundt som en bie sverm.

Pasningsvalgene

Når du vet at det finnes lagkamerater på de plassen de skal spille på, vil det bli enklere å etablere et spill. Det sier seg selv. Dersom laget øver på å stå godt organisert vil mulighetene for å kunne holde ballen i laget øke. Da blir det enklere å etablere et godt angrepsspill også. Dersom man ikke lykkes i å utfordre en motspiller, kan ballen alltid slås tilbake i støtte hos en godt plassert medspiller. Det finnes minst 2 muligheter for en kortpasning når laget er godt organisert ute på banen.

Sett opp formasjonen dere skal spille i og tegn streker. Vis denne plakaten til spillerne dine og ta den opp når de mener at det ikke finnes noen å spille pasning til. De finnes i aller høyeste grad dersom laget står riktig plassert.  På bildet ser du en plakat jeg laget for 2-3-1 formasjonen. Jeg synes det finnes nok av gode pasningsvalg på denne, både korte og lange.

Det kan dessuten være en smart idé å la foreldrene på laget se denne plakaten for å forstå hva dere trenerne forsøker å få til. Kanskje det hindrer en del tilrop fra sidelinjen som; Skyt! Få den vekk! Ta med deg ballen og løp!

Spillerne som mestret på 5’er

Ved overgangen til 7’er fotball er den en gruppe spillere som vil få merke at ting blir litt mer vrient. I lang tid har mange gutter og jenter hatt en enkel oppgave på små baner med små flater på grunn av sine gode fysiske evner. Noen barn er rett og slett tidligere motorisk utviklet og har fått store fordeler. I en alder av 11 år begynner denne forskjellen å jevne seg ut. Man vil kanskje føle at man stagnerer og blir en dårligere spiller? Det er ingen dramatikk i denne prosessen. Disse spillerne må nå starte å bruke hodet mer enn kroppen og den overgangen kan for mange bli en tøff nøtt å knekke.

For denne gruppen av spillere som muligens har scoret hundrevis av mål på 5’er bane er nå hverdagen annerledes. Nå må de begynne å tenke på sine lagkamerater. Det kan være svært vanskelig å ikke spille fra seg ballen og de kan måtte tåle mange balltap fordi de ikke utfører valgene sine raskt nok. Andre barn har blitt raskere og sterkere og er mer lik de selv. Jeg vil råde alle disse spillerne til å ta en mer defensiv rolle i laget der lagkameratene befinner seg foran en selv. Kampene blir nå til et sjakkspill der brikker skal flyttes og strategier skal klekkes på få sekunder. Glem målene og ha fokus på handlingsvalg for denne gruppen spillere. Sett dere mål om å få til små deler av spiller fremfor å vinne kampene. Det betyr nemlig ingen verden ting i barnefotball. Alt handler om å lære.

Har du såkalte barnestjerner på laget ditt, eller er barnet ditt i denne kategorien? Vær oppmerksom på de og senk alt som heter forventninger til de. De vil møte en stor vegg av utfordringer og dersom de løse disse på en god måte, vil de utvikle seg enda mer i positiv retning, men nå som lagspillere. Det tar tid og mange vil bli sure og lei seg, men det er her man skal sette fokus på mikrodeler av kampen. Tell for eksempel antall gode pasninger og slå rekorden fra forrige kamp.

Hvordan jobber du som trener?

Som trener er det lett å bli oppslukt i taktikk og formasjoner. Den biten skal du la ligge frem til kamp. Ikke la deg friste til å spille 7 mot 7 på trening med masse stopp i spillet. Oppskriften er fremdeles smålagsspill. Det handler om å stå riktig plassert og få mange touch på ball. Coachingen din bør gå i retning av om spillerne faller tilbake til utgangsposisjonen de sto i ved avspark så raskt de kan. De skal uansett få muligheten til å dundre oppover langs siden på kontring. Da må en annen spiller rokkere inn på den plassen spilleren etterlater.

På en til en nivå må du kanskje rope på enkeltspillere at de må huske på plassen sin. En vennlig påminnelse er ofte nok. De vet jo hvor de skal stå, men barn er ofte oppsøkende mot ballen. Det er vrient å få dette til helt i starten av 7’er spillet. Påminne de ofte om hvor plassen deres på banen er.

Når jeg skriver at fokus uansett skal ligge på smålagsspill på treninger. Hvordan skal du da coache organiseringen av laget? Svaret er hyppige kamper. Avtal treningskamper mot andre lag og delta i så mange turneringer som mulig. Det er i konkurranse man får en god følelse på hvordan man klarer å løse den rollen man er tildelt i laget. Spillermøter med tegninger, slik du ser over i innlegget, er veldig gunstige. Barn klarer ikke å ta inn alle ordene du bruker. Bilder derimot er mye enklere å få med seg og memorere.

En spiller som var spiss på 5’er kan være den beste i forsvar og motsatt. 7’er fotball stiller helt andre krav til spillerne og her må du føle deg frem. Spillerne må også vite at de spiller på den plassen som er best for laget. I tillegg bør de få et innblikk i andre roller, slik at de kan lære seg å forstå mer av spillet. Det er nå i 7’er kamper at man tydelig kan begynne å se konturene av hvem som kommer til å spille hvor på banen når man tar steget over til 9’er og 11’er. Spillerne faller ofte ned der det føles naturlig for de å være, samt der de føler at de kan mestre godt. Det er fortsatt altfor tidlig å konkludere med noen ting.

Keeperne blir stadig viktigere som en god pasningsspiller og førsteangriper. Førsteangriper definerer jeg som den spilleren som starter opp angrepet med en flott igangsetting. Det kan ta kun to touch før det blir mål dersom keeperen leser spillet og situasjonene riktig. Å forstå hvor det er lavest risiko å sendeballen og hvor det er åpne korridorer hvor spilleren kan sette fart er gode egenskaper å ha som keeper.

Lykke til med 7’er spill. Dette er en artig og utfordrende spillform.

-Fotballhue-

Blogglisten hits



Konkurranser for bedre konsentrasjon

Alle som trener barn kjenner til utfordringen med å holde gruppa konsentrerte. Av og til føles det som om alle raser ustyrlig rundt og at ingen gidder å utføre en eneste øvelse ordentlig. Å legge inn konkurranser kan bedre barns evne til å konsentrere seg. Barn elsker dessuten å bli tatt tiden på.

Problemstillingen

En sen ettermiddag leder du en økt med 15 barn som er i utgangspunktet slitne etter en lang dag. De kan ha sluttet sent på skolen, eller rett og slett ikke fått i seg mat før trening. Mange faktorer spiller inn når det kommer til barns evne til å konsentrere seg. Det trenger ikke å ha noe som helst med deg som trener eller innholdet på økta å gjøre. Du forsøker febrilsk alle triks i boka, til og med kjefting, men ingenting ser ut til å ha noen effekt. Situasjonen er utrolig frustrerende for stakkars deg som også har hatt en lang da på jobb og ser for deg en saftig biff som steker i panna om en drøy time. Blodsukkeret er på minussiden og det er rett før du slenger fra deg alt og løper hjem. Kjenner du deg igjen?

Konkurransetrikset

Jeg har vært på dette planet mange ganger selv og vet hva du går gjennom på en dårlig dag på trening. Noen ganger er det også slik at ingenting i hele verden hjelper, men mitt konkurransetriks tyr jeg til veldig ofte og det virker. Det store spørsmålet barn stiller seg hele tiden er, hvorfor. Hvorfor skal de høre på treneren når vennens ablegøyer er mye morsommere? Med konkurranser gir man barna en gevinst for å følge med og det er å oppnå noe konkret. De vinner ikke annet enn å bryte sine egne grenser, noe som i seg selv er noe av det artige med idrett. Små oppnåelige mål og korte sekvenser er alt som skal til for å snu en surrete trening til noe med høyere kvalitet.

Eksempler på konkurranser

På en håndball økt er noe av det viktigste å ta i mot ballen og kaste den fra seg slik at medspiller klarer å motta den. Relativt basis øvelse, men av mange barn en kjedelig ting. Når jeg setter på stoppeklokka og lar de telle antall ballvekslinger på 1 minutt, blir det hele omgjort til en durabelig kamp mot klokka og med egne prestasjoner. Når ballen mistes i bakken må paret starte fra 0 igjen, noe som stresser de til å holde det gående. Utførelsen og avstanden mellom hverandre må settes på forhånd. Etter endt første runde startes klokka på nytt og alle jakter sin egen rekord. Som regel ender det omtrent likt i runde to. De vil trygle og be om en tredje og avgjørende runde. I denne runden skal du gjøre noe smart, nemlig å legge til 10-15 sekunder på klokka. På den måten vil alle parene klare sin egen rekord og oppnå mestring. Litt lureri er det, men konsentrasjonen og utførelse vil være på topp.

Det samme prinsippet kan du gjøre i fotball der pasninger på 2-5 meter skal slås mellom to kjegler. Her kan du variere om de skal ha 1 eller 2 touch. Det er vanskelig å måle balltap, men bom på kjeglene er ikke en godkjent pasning.

La de også få boltre seg uten en medspiller. La barna få dundre ballen mot en vegg fra en gitt avstand. Hvem treffer veggen flest ganger? Vil de klare å slå sin egen rekord? Dårlig utførelse vil resultere i tap av sekunder. Dette får de merke når tiden er ute.

Under spillsekvens kan man også sette stoppeklokka i fokus. Ta tiden på hvor lenge laget holder ballen i laget uten av motstanderne bryter. Man kan også telle antall pasninger.

Plassering av konkurranser

Jeg velger alltid å plassere disse konkurransene i starten av økta. Da setter du en fin standard for hvordan resten av økta bør være. Det er ikke alltid at man trenger å dra frem dette trikset heller. Dersom det er mye tullball under spilldelen av økta, kan det være smart å legge inn det siste eksempelet, eller bryte av for en ørliten stafett. Da får barna re-startet seg selv og muligens fått ut litt energi. Konkurranser kan du finne på selv og det finnes tusenvis av varianter. Effekten av å legge inn konkurranser er enorm, spesielt dersom de kan konkurrere med seg selv.

-Fotballhue-

Blogglisten

hits

De beste i mål

Hvem som skal spille keeper er ofte et strevsomt tema i forkant av kamper i barneidretten. Det er ikke alle som har lyst og det er ikke alle som bør. Barn med en lav mestringsfølelse vil sjelden ha godt av å få utdelt en keeperdrakt. Men hva med de beste spillerne på laget?

Livredd for resultatet

Mange trenere er livredde for at resultatet i kamper skal bli dårlig. Å tape en kamp med barn under 12 år på banen bør gå greit så lenge laget lærte noe av å spille. Det er jo ikke slik at laget må vinne og at treneren må stable sammen kremen av spillere og gå for gull hver eneste gang? Mange barn får ikke forsøke seg på nye plasser på banen fordi både trener og foreldre er redde for konsekvensene. Mange barn får heller aldri prøve seg som keeper fordi foreldrene synes at det er durabelig feil å ha et barn med nr.1 på ryggen. Les mer om dette her.

De beste spillerne

På ethvert lag har man barnestjerner. De spillerne som har gode ferdigheter og som har kommet litt lenger i den motoriske utviklingen. De har også ofte kommet seg litt forbi barnestadiet og muligens bedre konsentrasjon og overblikk. Disse spillerne ville mest sannsynlig ha ligget langt foran de andre i alle typer idretter. Disse spillerne er også trenernes viktigste brikker og de som hele laget hviler seg på. Med de på banen vil resultatet som regel gå lagets vei. Når disse barna er gode i det aller meste så er det helt opplagt at de vil være helt råe som keepere.

Fordeler i spillet

Å ha sine beste spillere som keeper vil ha enorme fordeler. I fotball vil laget ha en ekstra utespiller som enkelt kan ta med seg ballen helt opp til midten av banen. De kan slå perfekte pasninger, være i støtte og dessuten rekke å løpe opp en kontring. Den beste spilleren er faktisk den PERFEKTE KEEPER. Vi ønsker alle spillende keepere som vi kan stole på. Vi ønsker også de som kan stå i veien for ballen. Alt dette besitter de beste spillerne på laget, men de får rett og slett aldri sjansen. Treneren og foreldrene er noen feiginger og egoister!

De svakeste

Mange trenere vil helst sette sine svakeste spillere i målet. De tenker kanskje at de gjør minst skade i den posisjonen fordi forsvaret er så sterkt uansett? Ikke vet jeg, men det er helt sikkert flere av de svakeste som får et utrolig negativt forhold til idretten ved å bli presset inn i målet. Foreldrene til de svakeste spillerne får man dessverre aldri høre så kraftige reaksjoner fra. Dette burde de faktisk reagere på. Hvorfor skal alltid de samme rotere på keeperplassen? Keeperplassen er ikke et sted der man havner fordi man er for dårlig til alt annet. Keeperplassen er ment for helt andre typer, men dette er det få som skjønner seg på.

De råeste og best trente

Å spille keeper krever enormt mye. På denne plassen skal man kunne lese spillet og sette i gang laget hurtig og fordelaktig. En keeper skal redde skuddene som kommer mot mål og akkurat dette krever en hel liste av egenskaper. De skal være litt gale og våge å gå inn i dueller for å vinne ballen. De bør kunne gi pasninger både med fot og hånd. Det er en fordel å kunne mestre grunnleggende turnøvelser. Man skal også være en ledertype og styre laget sitt med gode og tydelige beskjeder.

Hvem er denne typen på ditt lag?

Tvungen utprøving

Jeg synes vi bør ta keeperen på alvor, noe jeg har skrevet om flere ganger tidligere. Treneren har et ansvar for å skape gode keepere og ikke bare gode midtbanespillere. Å tvinge trenerne til å sette de aller beste i mål er bra på mange måter. Laget vil få en skikkelig god keeper i målet, men spilleren vil oppdage helt nye sider ved fotball av å være bakerst på banen. Det er mulig at trivselen vil bli så stor at laget kan godte seg over en helt rå keeper i tiår fremover, bare fordi spilleren fikk sjansen? Tør din klubb å tvinge sine trenere til å sette de aller beste på laget i mål?

-Fotballhue-

Blogglisten hits

 

Barn som ikke vil sentre

Det er sikkert mange som undrer seg over enkelte barn som ikke vil sentre pasninger til andre på laget. Disse kalles ego spillere og omtales som dårlige lagspillere. Dette med god grunn. Har du tenkt over hvorfor enkelte barn velger denne løsningen?

Ferdigheterfotballhue_barnsomikkevilsentre
Unge spillere har ikke utviklet gode nok individuelle ferdigheter og får med det et kapasitetsproblem. Å håndtere ball og samtidig ha med seg blikket kan være vanskelig. Voksne som ikke har spilt mye fotball tidligere og som kaster seg ut i en bedriftskamp vil ha det samme problemet. Det er ikke slik at barna ikke vil sentre, men de ser ikke sine medspillere. Blikket er festet til ballen og med nakken bøyd. Når i tillegg barns synsfelt ikke er helt utviklet, kan man tenke seg selv hvor vanskelig det kan være. Ballkontroll er derfor noe man bør prioritere mye når man trener unge spillere. Spill med smålag for å skape få valgmuligheter, men med mye plass, er med på å få løftet hodet til spillerne. De får rett og slett bedre tid til å se seg om. Det er heller ikke lett å være liten og måtte glede både foreldre og trenere som krever ganske ulike ting i kampene.

Gjøre jobben selv
Mange spillere føler at de er så mye bedre enn de andre vennene sine. Mange foreldre er også veldig påpasselig med å fylle opp egoet deres ved å fortelle de at de må ta ansvar selv dersom det skal bli seier. Det er mange unge spillere som drar fordel av en godt utviklet fysikk i tidlig alder. Dette innebærer høyere fart med ball, raskere akselerasjon og det blir vanskelig å ta fra de ballen i kropps dueller. Disse spillerne vil som regel suse avgårde med ballen og score titalls må i hver kamp, til stor glede for mor og far. Resten av laget vil få en begrenset mulighet for utvikling. Dersom denne spilleren plutselig flytter, skifter idrett, eller slutter, vil laget svekkes enormt. Et annet viktig poeng er at denne spilleren som er vant med å gjøre jobben selv, vil møte veggen om noen få år. Da har de andre kommet på samme fysiske nivå. Løpeturene opp mot motstandernes må vil bli stanset før midtbanen. Da er det lett å tenke at drømmen om å bli proff ser ut til å briste og at selvbildet får seg en trøkk. Det er viktig å rose valgene som tas ute på banen og markere samspill på en god måte. Å gjøre jobben helt alene vil aldri lønne seg i lengden.

Å ikke stole på andre
Du har kanskje sett fenomenet «selektiv pasningsfot»? Noen spillere sentrer utelukkende til noen få på laget. Når disse ikke er ute på banen velger spilleren å gjør hele jobben alene. På trening og i tidligere kamper har spillerne helt sikkert opplevd at pasninger til medspillere ender med innkast. Det kan være frustrerende for spillere som mestrer godt og ikke få til et mer avansert pasningsspill med spillere som ikke klarer å ta i mot ballen. Vi må derfor ta inn over oss de valgene som fører til det vi kalle å være ego. Det er uhyre viktig å jobbe med de spillerne som har en selektiv pasningsfot. Over tid vil samspillet fungere godt, men spillerne på laget må få ballen dersom det skal bli bedre. De spillerne som mester godt må også få lov til å hospitere oppover, eller spille på lag med andre gode for å utvikle ferdighetene sine. Å stole på sine medspillere er bærebjelken i et godt lag. Differensiering på trening vil hjelpe de svakeste spillerne til å mestre pasning og mottak i et annet tempo og på tilpasset nivå. Da vil de etterhvert få et godt grunnlag til å spille sammen med alle spillerne på årstrinnet sitt.

Fotballforståelse
Å utvikle en god forståelse for spillet, bevegelser, ta riktige valg, er noen av de ferdighetene vi utvikler over tid. Noen av de svakeste spillerne i gruppa kan ha en mye større forståelse for spillet enn de som scorer 10 mål i hver kamp. Ferdighetene er ikke utviklet på lenge, men det taktiske kan være langt bedre utviklet i tidlig alder. Mange av barna får mye nyttig lærdom av å spille fotballspill på PC og på konsoll. Disse spillerne må vi ta vare på, for disse slår ut i full blomst ut i tenårene. Jeg har selv sett mange eksempler på akkurat dette. Når spillerne får kontroll på armer og bein, vil de også bli en god fotballspiller. Spillerne som mestrer på et godt teknisk nivå kan være taktisk helt grønne og få store problemer når spillet blir mer avansert. Er du god på 5’er og 7’er, vil du kunne møte en vanskelig hverdag på 9’er og 11’er. Å lære å sentre og å spille på lag fra tidlig alder er med på å gjøre denne overgangen enklere. Alle disse faktorene utvikles ved å møte opp på trening. Når de slår ut i full blomst vil altså være ganske ulikt fra person til person.

Konsekvenser

For å forsøke å få et barn som ikke sentrer til å endre handlingsvalg ute på banen er det mange ting vi kan gjøre. Vi må ihvertfall ikke bli sinna og pelle de ut av banen hver gang de dribler. Å drible utvikler gode evner til å utfordre i en mot en situasjoner senere i karrièren. God coaching og definerte roller på banen har jeg mer troen på. Å sette en som ikke mestrer det å se andre bakover på banen vil utvikle bedre blikk for spillet. Fra denne posisjonen kan spilleren styre spillet og operere i en playmaker rolle. De kan også gå på raid og score målene sine for å tilfredsstille dette behovet også. Da må medspillerne ta ansvar og dekke det rommet som spilleren etterlater seg. Å ta spilleren ut av banen for å forklare, og gjerne tegne, er også lurt. Da vil spilleren forstå mer og mer og glede seg over å få til den planen som ble lagt ute på sidelinjen. Når laget leder en god del bør også de spillerne som ikke sentrer, men scorer mange mål, få hvile. Da må resten av laget ta ansvar og sørge for å løfte seg opp på neste nivå.

Jobb smart og skryt masse av situasjoner der spilleren sentrer. Ikke kommentere negativt hver gang spilleren mister ballen. Etterhvert vil spilleren hige etter rosen fra trenerne og foreldrene når de tar gode valg til fordel for seg selv og eget lag.

-Fotballhue-

Blogglisten hits