Innlegg

Helomvending

En helt avgjørende helomvending av livsførsel er helt nødvendig. Etter et tiår med ekstremt høyt stressnivå merker man på kroppen at noe må gjøres. I det kommende året vil denne bloggen inneholde mer enn kun fotballfaglige artikler. Den vil i tillegg handle om veien fra slabbedask til sånn passe god form.

Symptomene

I 14 år har jeg drevet mitt eget firma og smakt på både fordelene og baksiden ved å drive for seg selv. De som lever med drømmen om å starte noe selv ønsker jeg lykke til, men et godt råd fra meg er å tenke seg godt om. Dette er ikke noe for alle. Uansett hvor god idé man har og hvor godt man leverer, er man ikke sikret betaling fra kunder og positiv cashflow. Da sitter man i klisteret og har nok med å betale de offentlige det de skal ha, men sitte med minus selv. Å jobbe 12 timers dager og forsøke å få endene til å møtes er ikke alltid like enkelt.

Jeg klarte meg så vidt, men det frister lite å kaste seg ut på dette eventyret igjen. Påvirkningen på kropp og sjel blir for stor, noe kroppen er preget av. I dag har jeg en fast jobb som jeg trives godt i og det gir meg nok totalt sett en sunnere hverdag.

Min hverdag har de siste årene vært preget av muskelplager, spesielt i nakkeregionen. Her har stresset satt seg godt. Ukentlige hodepiner som følge av knuter og stivhet har vært vanlig. Først nå har jeg oppsøkt hjelp og nyter godt av effekten ved ukentlige besøk hos en manuellterapeut. Her knekkes det på plass og problemområder bearbeides. Resultatet er helt utrolig. Jeg kan i tillegg anbefale alle som sliter med noe av det samme en triggerpunktball. Det er den beste investeringen jeg har gjort på årevis. En vegg og den ballen, så har man en massasjetime med god effekt.

Når man er i dårlig fysisk form, er det også andre ting som påvirkes. Hodet har en så sentral del i den store helheten. Som en del av alt dette føles det som at jeg har høyt blodtrykk, men alle målinger viser det motsatte. Nok en gang er det hodet som spiller inn.

Har man mye å gjøre, er stresset, spiser uregelmessig, setter hodet seg i nødmodus. Lysten på fysisk aktivitet avtar og man går over i en fase der man får lyst til å gi totalt blanke i seg selv. Dårlige valg i matveien, droppe å spise, eller å spise mye når man først får muligheten. Det er litt av det jeg har slitt med i et års tid. Jeg skal innrømme å ha satt meg selv på laveste prioritet og sørget for at alle rundt meg, samt alle oppgaver, har ligget øverst i bunken. Det er roten til dårlig livsførsel.

Når skal man lære? Å gjøre om hodet vil ta tid, men nå starter ihvertfall arbeidet. Vi får håpe at denne skrotten tar til fornuft. Å prioritere seg selv i noen timer om dagen skal ingen ha dårlig samvittighet for.

I juli 2017 veide jeg 90 kilo og formen var god. På bildet hadde jeg glemt å smøre ryggen med solkrem.

Vet hva som kreves

Denne retningen som jeg har staket ut nå har jeg vært gjennom tidligere, senest i 2016. Jeg vet hva som kreves av meg og hvilke valg jeg må ta daglig. Da jeg startet prosessen i 2016 viste vekten 102.8 kilo. I juli 2017 var jeg nede i 90 kilo og formen var veldig god. Jeg kunne løpe i 45 min uten problemer og løftet tunge vekter på trening. Hva skjedde? Hvordan kunne jeg la dette forfalle? Stress og null fritid er svaret.

Mitt regime består av streng diett, men i denne dietten spiser jeg mye mer enn jeg ellers gjør. Det går mye tid på kjøkkenet og dessverre også mer penger. Det er nemlig slik at den sunne maten er dyrere enn de raske og dårlige løsningene. Hver dag lager jeg opp 4 bokser med mat som spises hver 3-4 time, litt ettersom aktivitetsnivået den aktuelle dagen. I hver boks er det en proteinkilde, sopp, brokkoli, gulrot og søtpotet. Jeg må også eksperimentere med litt sauser for å få dette til å bli fristende. Jeg spiser ellers normal middag med familien.

Til frokost blir det enten tre egg, eller havregrøt. Det spises lite karbohydrater som ris, brød og pasta. Dette kostholdet fungerer for meg og vekten raser ned, samtidig som at musklene bygges opp.

Det er også viktig å nevne at det er rom for å nyte av livets goder. Å være borte på middag eller bli servert kake er ikke farlig. Man må ikke bli gal og sykelig opptatt av dette kostholdet at man slutter å leve. Kos er viktig, men i kontrollerte former.

En stor utfordring er å drikke nok. Å få i seg vann er noe av det kjedeligste jeg vet, men er livsviktig. Jeg er flinkere til å drikke kaffe og te enn noe annet. I lengden er ikke det en god løsning, så her må jeg ta tak. Jeg kutter aldri ut kaffen, men vannet må inn i planen.

En annen viktig faktor er å få nok søvn. I mitt liv er det vanlig å ankomme hjemmet klokken 22.00 etter treningsøkter med lagene, eller kamper på bortebane. På den tiden skal det spises (av og til desperat) og det skal sosialiseres. Ikke spesielt enkelt å roe seg ned for å sove før midnatt med en slik livsførsel. Når kostholdet nå kommer på plass vil også roen senke seg hurtigere. Å få seg en 7 timer i bingen er derfor innenfor rekkevidde.

Treningsmodus

Å motivere seg for trening er tidvis en tung affære. Energien er på bunn, men innerst inne vet man at det å få energi krever god fysisk form. Oppe i hodet drives det en maktkamp der minussiden stort sett vinner. Jeg vet også at når jeg først starter opp så er det ingen vei tilbake. Da er det full innsats og jeg er ganske så dedikert. Det er en gåte hvorfor det er så innmari vanskelig å lette på rumpa. Det er egentlig ganske så teite unnskyldninger man lager seg for å slippe å trene…

Løping er noe av det minst motiverende. Det strykes av lista før jeg har kommet meg nedover i kilo. Da vet jeg at det er lettere og mindre styr å holde det gående. Å vise seg heseblesende rundt et vann sammen med andre joggere der man har et blikk som tydelig viser at man er nær kollaps er ikke aktuelt. Løping foregår innendørs på en mølla med svært få i nærheten. Heldigvis har en en sånn maskin i kjelleren. Jeg må derfor finne alternativer til kondisjon. Å spille fotball med lagene jeg trener kan være en vinn-vinn situasjon. Da bruker jeg tiden på treningsfeltet fornuftig, uten av det går på bekostning av noe. Mulig jeg blir rundingsbøye, men det går fint.

Å trene styrke med vekter er tingen for meg. Her kan jeg ta meg helt ut. Jeg trener hver muskelgruppe en gang i uken og bruker ikke mer enn ca. 40 min på hver økt. Akkurat passe i lunsjpausen, før jobb, eller mellom gjøremål på ettermiddag/kveld. Å føle at man har tatt i og at stølheten kommer snikende er en god følelse. Forbrenningen ved styrketrening er også god. Det er dessuten deilig å få ut frustrasjon og irritasjon over livets finurligheter ved å dra til skikkelig.

En turkompis er utrolig smart. Man må ut og gå flere ganger om dagen.

Denne sommeren flyttet det også inn en liten fyr hos oss. Han er også i 40 årene akkurat som meg. Denne lille krabaten får meg ut av døra og sørger for at jeg totalt går minst en mil hver dag. Både han og jeg blir i god form og man får frisk luft i lungene. Å gå rundt med denne hunden klarner også tankene. Rett og slett en god brikke i en stresset hverdag.

Jeg vil tippe at jeg kommer til å ligge på en 5 treningsøkter i uka i det kommende året. Det blir spennende å se hvordan kroppen sakte glir inn i en annen fasong og modus. Jeg håper også at min ferd vil inspirere andre slabbedasker til å komme seg i bedre form. Det er mulig. Jeg har klart det før og vet hva som skal gjøres. Da er det kanskje enkelt å hive seg med på det løpet jeg starter opp nå.

Følg med på ferden

Noe av ferden blir dokumentert her på bloggen, men mye kommer til å bli lagt ut på Instagram. Søk opp Fotballhue, eller klikk deg inn her. Her kan du se hva som spises, hva som trenes og andre ting jeg finner på å legge ut.

Startvekt er på drøye 100 kilo. Hva veier jeg til jul? Er jeg kvitt småplager og har fått mer energi? Det er ihvertfall det store målet, så får vi se hvor fort det går.

 

Blogglisten hits

Fritidsproblemer utmatter trenerne

Når du leser overskriften, fritidsproblemer, tenker du sikkert at trenerne har mye fritid. Mulig at du tenker at det er derfor de har tatt på seg rollen. Realiteten er stikk motsatt. Det er få fridager for en trener, selv om kalenderen viser fellesferie.

Viktig jobb som få kan ta

En person som tar på seg oppgaven med å trene en gjeng med barn eller ungdom, vet muligens ikke hvor mye som ligger bak oppgaven. Mange foreldre har kanskje ikke forståelsen for disse personenes tidsbruk, annet enn de minuttene de ser trenerne på banen sammen med laget. Den biten av jobben er den mest fornøyelige. Det er der man ønsker å bruke mye av tiden sin på. Dette er kun en liten del av det hele bildet.

Det er ikke mange som er i stand til å ta på seg en rolle som trener eller lagleder. Det krever en enorm kapasitet, orden og selvorganisering. Mister man kontrollen i en liten periode vil man risikere å slite med å gjenerobre kontrollen igjen. Det er hundrevis av løse tråder, muntlige beskjeder, datoer, klokkeslett og gjøremål som må sitte hundre prosent i løpet av en uke.

De som tar på seg roller i den lokale idrettsklubben gir avkall på sin egen fritid. Det er det få som er klar over. Det er sjelden at man kan sitte i godstolen og se en tv-serie uten at telefonen blinker, ringer, eller mail strømmer på. Det er også en slags forventning om at man svarer når andre travle foreldre har tid til å kommunisere. De er jo tross alt på jobb på dagtid, noen trenerne og laglederne også er. Det er klart at det med kommunikasjon må fungere til en viss grad, men kanskje man bør tenke litt annerledes? Da blir det litt mindre stress for alle parter, men det krever en innsats.

Kommunikasjon til riktig tid

For å unngå å slite ut andre, bør du som forelder med mange spørsmål, respektere trenerens fritid. Når det er tid for trening og kamp bør du stille opp. Her blir det gitt mange gode og forklarende beskjeder som jeg vil påstå at står for halvparten av trykket som trenerne opplever. Om du ikke får et ord med treneren før aktiviteten starter, finnes det flere andre foreldre med svar på det du lurer på. Om du ikke gidder å møte opp så synes jeg du skal sitte i sofaen og lure videre. Sjansen for at barnet ditt går glipp av noe er stor. Det ansvaret ligger ikke på de som organiserer laget, men på deg som ikke tar del i noen ting.

Et lite spørsmål på sidelinjen til en annen mor eller far gir treneren ro til å se en halvtime på tv og kanskje en ting mindre å tenke på ved leggetid. Informasjonen er mest sannsynlig gitt på et tidligere tidspunkt. Du gikk glipp av det!

Når dette er sagt, finnes det også flere som er dårlige på å kommunisere og gi beskjeder til foreldre. Jeg kan til en viss grad forstå at foreldre tar kontakt med treneren i slike tilfeller. Dersom dette er tilfellet i klubben der du har aktive barn. Har du noen gang tenkt på at treneren kan ha en krevende hverdag og ikke når frem til den viktige oppgaven? Her er det behov for flere hjelpende hender. Det kan enkelt være deg. En mye bedre løsning enn å irritere seg over at treneren glemmer å legge ut en beskjed om hvem som kan kjøre til bortekamp.

Blink Blink Pip Pip

En telefon er ikke lenger en telefon. Det er et verktøy. Her får man ordinære teletjenester, men også et underholdningssenter, oppslagsverk og ikke minst en dullion VARSLER. Det kan dure i lomme ustanselig i et helt døgn. Behovet for apper er så stort at det nesten virker komisk.

I min verden er det galskap som trener for flere lag. Noen lag velger den ene måten å kommunisere på, mens det andre laget liker noe annet. Resultatet er det samme. Kamp starter klokke 18:00, med oppmøte tre kvarter før. Attpåtil har man terminlista som er spikret i forkant av sesongen, men som alle glemmer fra uke til uke. Er det kamp på tirsdag? Man kan bli forbløffet av mindre.

Apper er med på å gjøre foreldre slappe, lite observante og det kan for mange virke som et forstyrrende element. Om man har glemt å trykke på at man kan spille i appen, vil treneren ha tatt med seg en annen spiller. Mange mener at dette er helt rett og rimelig, men jeg mener at det er feil oppdragelse av foreldre.

Appenes funksjoner er helt klart utviklet i beste velmenende og jeg ser at det fungerer. Det er ikke poenget. Det skaper en forventning om at lagets trener og laglederteam fungerer som en informasjonskanal. Foreldre gidder ikke å finne ut av ting selv, men lener seg mot de få som gidder å ta jobben det er å drive et lag. Du vet at det er kamp og det er klart at man stiller. Er det sykdom skal du gi beskjed direkte til treneren mer enn tre timer før kamp. Enkelt.

Enklere å smyge unna

Det er langt enklere nå enn tidligere å smyge unna kamper og treninger. Man trykker bare «passer ikke». Da er det ikke lenger ditt problem, men trenernes. De må hive seg rundt og ordne slik at det er nok spillere. Årsaken til uteblivelse er ofte tynt begrunnet. Ingen vet årsaken, bare at de ikke kommer.

Trenere jeg har snakket med de siste årene sliter med denne delen av trenerjobben. Forfall som skyldes annet enn sykdom ødelegger. Det ødelegger for laget, men ikke minst for treneren som må ordne opp. Trenere kan bruke opp mot to klokketimer før kamper til å ringe rundt og få med seg andre spillere. Det skjer attpåtil midt i arbeidstiden med sjefens øyne rettet mot seg. Alt dette pålegges trenerne fordi familien skal ut for å kjøpe nye innesko til skolen. Det er kun denne ettermiddagens som passer, så da må kampen vike.

Nå er ikke jeg en gammel dinosaur som vegrer meg for nye digitale verktøy, snarere tvert i mot. For å bruke begrepet i gamledager, så fungerte ting enklere. Jeg kan ikke huske å ha mye forfall til hverken trening eller kamper før de digitale verktøyenes inntog. Årsaken er ganske enkel. Det var mye vanskeligere og en høyere terskel for å måtte ta seg bryet med å ringe treneren for å melde forfall. Nå tar man bare opp telefonen, trykker nei, og glemmer hele kampen. Trenernes fritid får bli deres problem for det har valgt det selv, tenker mange.

Mitt råd til mine trenerkolleger er å informere om det aller mest nødvendige. Legg gjerne ut litt kald informasjon med få muligheter til å stikke seg unna. Terminlista er der og skal følges. Kampene settes ikke opp for hver uke. Om det ikke kommer en durelyd fra lomma di så er det uansett kamp. Still opp!

Fritidsproblemer

Å definere fritidsproblemene som trenerne opplever er vrient, for de utspiller seg i forskjellig grad. Konstante avbrytelser er noe jeg personlig kjenner meg igjen i. Jeg har i hele livet satt andre foran meg selv, men merker også at jeg i perioder er helt nedkjørt.

Å hele tiden være en informasjonskanal for andre foreldre kan virke som en fengslende rolle. Den forteller trenere jeg snakker med som den største utfordringen. Hjemme er man sånn halvveis med på alt, fordi man må se hva som blinker på telefonen. Det er så klart enhver persons valg å gå bort for å kikke, men det er vanskelig å la være. Enkelte ganger kan det jo være noe viktig som ikke har med idrett å gjøre. Man har jo familie og venner som gjerne vil bidra til en artig fritid sammen med deg. Man håper at beskjeden er fra noen som gir deg positiv input. Det er ikke bare å legge bort telefonen.

I ferier er det heller ikke fri fra maset. Cuper, fotballskoler, høstens seriekamper, nye treningstider, draktstørrelser, hull i strømpene, shorts som har mistet tråden i livet… Disse meldingene dukker opp hos de fleste trenere, selv om man bygger sandslott med ungene. Dette gir neppe kvalitets tid sammen med familien. Det er støy som fint kan vente noen uker.

Fra man er hjemme fra jobb i 17 tiden, har man ca 4 timer til rådighet før kvelden meldes sin ankomst. På disse 4 timene skal trenerne hente barn, lage middag, følge opp lekser, planlegge treningen, hente inn nye spillere for kamp for de som ikke dukker opp, legge inn kamptropp, hente andres barn før avreise til bortekamp (samt levere de), varme opp laget, lede laget, trøste, prat etter kamp, svare på spørsmål fra foreldre, kjøre tilbake, levere utstyr man tok med seg, handle, lage kveldsmat, sette på en klesvask, henge den opp, legge unger. Etter klokka 21 er tiden helt og holdent tilegnet ro og samvær med ektefeller og familie. Ikke noe er så viktig at det ikke kan vente til dagen etter. Da er det på ny trening og rom for å lure på ting.

Avslutning:

Denne teksten er ment som en tankevekker for foreldre, men like mye for trenere. Vi har lyst til å beholde så mange trenere som mulig og da trenger vi energiske og uthvilte folk på plass for ungene. Tidsstyring er en mangel hos de fleste. Å «måtte» noe er egentlig bare noe vi narrer oss selv til å tro. Ta tak over egen fritid og gjør krav på den. Fritidsproblemer kan føre til stressrelaterte utfordringer som du ikke trenger å dra med deg utover i livet.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Tid har du mer enn nok av

Den mest vanlige unnskyldningen foreldre har er at tiden ikke strekker til. En syltynn unnskyldning dersom man har et normalt forhold til kalenderen på mobiltelefonen sin. Telefonen har man som regel i hånda hele tiden og den har vi tid til. Det er rett og slett snakk om prioriteringer.

Min egen kalender og tid

Tid har aldri vært noe problem for meg. Løsningen for min del er vilje og ønske om å delta på mye og å ha et vanvittig aktivitetsnivå. Jeg får som regel tid til alt jeg ønsker å ha tid til. Av og til må jeg prioritere når to aktiviteter skjer på samme tid, men de tilfellene kommer som regel sjelden. Jeg vil gjerne gi dere et eksempel ved å invitere dere inn i hvordan denne uken har vært. Det jeg ikke skriver om er aktivitetene under arbeidsdagen. Jeg driver for meg selv og har et ganske høyt tempo på dagtid, men det har vi alle.

Mandag

14:00-14:45 Henting av bortedrakter hos trykkeriet
15:30-15:45 Utfylling av kamprapport for kveldens seriekamp
16:15-18:30 Gjennomføring av aktivitet på Ullevaal Stadion med G11 laget
18:45-23:00 Reise til bortekamp med A-laget og gjennomføring av kamp

Tirsdag

16:00-17:00 Fysisk trening med G14 laget
19:00-20:00 Håndballtrening med G11 laget

Onsdag

15:45-16:00 Utfylling av kamprapport
18:00-19:30 Fotballtrening med G11 laget
19:30-21:45 Kamp med G14 laget

Torsdag

11:00-12:00 Møte på vegne av Fotballgruppa
18:30-22:30 Hjemmekamp med A-laget

Fredag

16:30-18:00 Fotballtrening med G14 laget

Mellom alle kalenderoppføringene finner jeg tid til å surre litt hjemme, tømme oppvaskmaskinen, spise etc. Jeg får også tid til å se litt på telefonen min jeg også, for kosens skyld, med en kopp kaffe i hånda.

Det er også viktig å presisere at det kun ble spilt 2 seriekamper og en treningskamp denne uka. G11 laget starter ikke sin serie før etter påsken og da blir det enda flere dager booket i kalenderen. Jeg vil frem til sommeren være med på fotballkamper mandag, tirsdag, onsdag og søndag.

Man velger selv

Det er klart at alt det jeg driver med er mitt eget valg. Det er ingen som tvinger meg til noe som helst. Grunnen til at jeg holder på såpass heftig er fordi jeg liker det. Noen dager er jeg så sliten at jeg nærmest sovner sittende i sofaen, men med en veldig god følelse i magen. Jeg har gjort noe nyttig for nærområdet jeg bor i ved å organisere fysisk aktivitet for utrolig mange barn og unge.

Når man får barn tar man også et valg. Valget består i å følge de opp og være der for de. Ikke legge ansvaret over på andre foreldre fordi du ikke klarer, eller gidder, å finne tid i kalenderen. Velger man å bli hjemme og ta livet med ro, velger man selv selv og ikke barna som prioritet 1. I min verden er dette helt feil, men vi tenker forskjellig alle og enhver. Det er klart at jeg har lite tid til meg selv i hverdagen, men jeg har lært meg å sette pris på tiden jeg legger ned på mitt arbeid innen idrett. Da blir treninger og kamper enkelt omgjort til noe lystbetont.

Velger du å sitte hjemme når barna trener er du lat. Barna liker at du er med for å se at de trener. De søker anerkjennelse fra foreldrene sine og en klapp på skulderen etter gjennomført økt. I løpet av denne treningen vil du få snakket med andre foreldre og hengt litt på gjerdet. Om du er så sliten som du gir uttrykk for, er det kanskje bedre å ta med seg en campingstol på treningsfeltet og en kopp kaffe? Det ser unektelig bedre ut å slappe av der barna er aktive enn å sitte hjemme i sofaen som en sekk. Velger du og prioriterer dette foran barnet ditt, håper jeg at du setter deg fast mellom sofaputene og aldri kommer deg opp igjen.

Forsakelser av fellesskapet

Dugnader og frivillighet er det idrettslag drives av. Uten disse inntektene vil det være umulig å kunne drive organisert idrett. Her kan alle foreldre, uansett utgangspunkt, delta og gjøre en svært god jobb. Noen foreldre uteblir som regel alltid fra disse få dugnads vaktene for idrettslaget. En god grunn er om man er bortreist med jobben til en annen by, men det er store mørketall som omhandler unnasluntring. Å stå i en kiosk i 2 timer bør alle ha tid til.

Tenk om alle skulle prioritere seg selv og gi blaffen i fellesskapet. Da ville nærmiljøet fått seg en skikkelig knekk. Tilbud vil bli borte og ungdommene ville ha ruslet rundt blant blokker og småhus på let etter annen spenning enn det idretten kunne ha gitt de. Dette samfunnet forstår de fleste at vil forårsake mye negativitet. Det er den direkte konsekvensen av å ikke ta del i frivillig arbeid. Klubbene vil ikke ha råd til å drifte klubb, anlegg og gi et godt tilbud.

Du som i dag driver med unnasluntring og som alltid har en teit unnskyldning for å utebli fra den ene og det andre og som leser dette. Du bør snarest ta deg selv i nakkeskinnet og gjøre en helomvending i forhold til holdninger og prioriteter. Du er helt sikkert av den typen som griner over hvor ille ting er i hverdagen. Å spille et offer er ikke noe andre foreldre gidder å høre på. Å fortelle andre at du har mye å gjøre på jobb, at det er så mange ting i huset du må fikse, at andre barn forhindrer deg i å delta og lignende, er det samme som å gi beskjed til de andre foreldrene at deres situasjon er så mye bedre. Den store forskjellen er prioritering og offervilje for det viktige i livet, nemlig barnas hverdag og trivsel. Alt annet bør være utelukket fra kalenderen etter klokken 18.

Om du kun er en vanlig forelder må du også ha i tankene at trenerne bruker timevis utenfor øktene med planlegging, håndtering av foreldre og skrive informasjon.

Tidstyver du må ta livet av

Det er enormt mye som stjeler tiden din. Det ville vært interessant å måle tiden, de mest travle foreldrene som aldri har tid til å bli med på noe, bruker på tull. Med tull mener jeg aktiviteter og tidsfordriv som fint kan legges andre steder enn midt i barnas aktiviteter eller dugnader.

Facebook, Instagram, Twitter, nettsider og apper er den største tidstyven. Det brukes timer i stort antall hver eneste dag på unyttig surfing og trykking på mobiltelefoner. Om du har mye å gjøre på jobb og bruker denne form for aktivitet for å slappe av, kan du heller legge denne tiden inn i arbeidet ditt. Da har du en fair sjans til å bli ferdig med oppgavene dine i god tid før du må kjøre til en bortekamp. Stopp med trykkingen og bruk tiden din fornuftig. Du blir overrasket over hvor mye effektiviteten din øker.

TV-titting er på et høyt nivå i Norge, selv om vi har verdens fineste land å ferdes ute i. Å se på TV mellom kl.18:00-20:00 er ikke nødvendig. Her skjer det lite uansett, selv om underholdnings leverandører tilbyr seriemaraton hele døgnet. Jeg tør å påstå at mange foreldre sliter med TV-fella. Man blir oppslukt av en serie og klarer ikke å legge den fra seg. Andre foreldre blir oppslukt av barnas kamper og får det samme ut av dette. Hvilke foreldre drar med seg opplevelsen lengst? Neppe den som har sett hele sesong 3 av en eller annen serie.

En annen tidstyv er lange telefonsamtaler som ikke fører til noe. Ren koseprat med en venn eller venninne kan du legge til rett før sengetid. Tenk hvor mange døde halvtimer du tilbakelegger på telefonsamtaler i løpet av en uke. Send en sms dersom telefonen ringer om at du ringer tilbake kl.22:00. Lag denne sms meldingen som fast oppsett ved avvisning av samtaler. Du vil få så mye bedre tid og samvittighet.

Din egen kalender

Etter å ha lest dette håper jeg at du kan ta en titt på kalenderen din. Er det mulig å legge inn noen flere bokser med aktiviteter? Legg inn alle treninger og kamper barna skal delta på. Se om du kan flytte noe av det andre du føler at du må delta på. Om du setter barna på prioritet 1 og deg selv på prioritet 2, vil du oppleve at du fremdeles har masse tid til deg selv. Du har bare blitt mer bevisst på tiden din og prioritert slik du burde.

Om du har en time ledig mellom slagene, fyller du den med trening av deg selv. Du kan ta med deg familien på en kafé, eller handle mat. I løpet av en uke vil du få så mange timer her og der at du vil få problemer med å fylle tiden. Ta da på deg headset og se en episode av den spennende tv serien du liker. En liten time med avkobling vil gi deg masse energi.

Du har tid til akkurat det du gidder å ha tid til! Om du i det hele tatt åpner munnen din med kommentarer om at det er så mye mer synd på deg enn alle de andre foreldrene, må du sy igjen gapet og trykke på silence knappen. Du har ingen rett til å hevde at du har det mye verre enn alle de andre foreldrene og attpåtil påføre ditt eget stress over på andre som kanskje har det mer ille enn deg selv. Det har du nemlig ingen kunnskap om. Forskjellen er at de holder tyst om sine egne utfordringer og prioriterer barna sine. Der er det mange foreldre som ikke er sitt ansvar bevisst.

Visse forbehold finnes

Verden er ikke slik at alle jobber 8-16 skift på jobben. Disse foreldrene må vi hjelpe så godt vi kan, men det gir de ingen fribillett i forhold til uteblivelse fra dugnader og transport av barn. Disse bør heller være utrolig takknemlig for andre familiers bidrag og rekke hånden høyt i været når muligheten for å trå til byr seg. Noen er også mye på reise og ikke tilstede i samme by, som jeg skrev innledningsvis. Disse er ikke på reise hele året og kan trå til når sjansen byr seg de også.

De fleste barn har to foreldre som kan bidra. De som ikke har det vil få god hjelp fra andre. I familier der det finnes to voksenpersoner, bør disse utfordringene hva gjelder tid være en smal sak. Kan ikke den ene så kan den andre. At det finnes andre barn i familien å ta seg av er heller ingen hindring. Jeg har til og med ledet kamper med min 5 år gamle datter i hånden på sidelinjen. Ingenting er umulig bare man vil nok. Det er viljen som styrer livet vårt og hvor mange oppføringer som finnes i din private kalender.

-Fotballhue-

Blogglisten hits