Innlegg

Fritidsproblemer utmatter trenerne

Når du leser overskriften, fritidsproblemer, tenker du sikkert at trenerne har mye fritid. Mulig at du tenker at det er derfor de har tatt på seg rollen. Realiteten er stikk motsatt. Det er få fridager for en trener, selv om kalenderen viser fellesferie.

Viktig jobb som få kan ta

En person som tar på seg oppgaven med å trene en gjeng med barn eller ungdom, vet muligens ikke hvor mye som ligger bak oppgaven. Mange foreldre har kanskje ikke forståelsen for disse personenes tidsbruk, annet enn de minuttene de ser trenerne på banen sammen med laget. Den biten av jobben er den mest fornøyelige. Det er der man ønsker å bruke mye av tiden sin på. Dette er kun en liten del av det hele bildet.

Det er ikke mange som er i stand til å ta på seg en rolle som trener eller lagleder. Det krever en enorm kapasitet, orden og selvorganisering. Mister man kontrollen i en liten periode vil man risikere å slite med å gjenerobre kontrollen igjen. Det er hundrevis av løse tråder, muntlige beskjeder, datoer, klokkeslett og gjøremål som må sitte hundre prosent i løpet av en uke.

De som tar på seg roller i den lokale idrettsklubben gir avkall på sin egen fritid. Det er det få som er klar over. Det er sjelden at man kan sitte i godstolen og se en tv-serie uten at telefonen blinker, ringer, eller mail strømmer på. Det er også en slags forventning om at man svarer når andre travle foreldre har tid til å kommunisere. De er jo tross alt på jobb på dagtid, noen trenerne og laglederne også er. Det er klart at det med kommunikasjon må fungere til en viss grad, men kanskje man bør tenke litt annerledes? Da blir det litt mindre stress for alle parter, men det krever en innsats.

Kommunikasjon til riktig tid

For å unngå å slite ut andre, bør du som forelder med mange spørsmål, respektere trenerens fritid. Når det er tid for trening og kamp bør du stille opp. Her blir det gitt mange gode og forklarende beskjeder som jeg vil påstå at står for halvparten av trykket som trenerne opplever. Om du ikke får et ord med treneren før aktiviteten starter, finnes det flere andre foreldre med svar på det du lurer på. Om du ikke gidder å møte opp så synes jeg du skal sitte i sofaen og lure videre. Sjansen for at barnet ditt går glipp av noe er stor. Det ansvaret ligger ikke på de som organiserer laget, men på deg som ikke tar del i noen ting.

Et lite spørsmål på sidelinjen til en annen mor eller far gir treneren ro til å se en halvtime på tv og kanskje en ting mindre å tenke på ved leggetid. Informasjonen er mest sannsynlig gitt på et tidligere tidspunkt. Du gikk glipp av det!

Når dette er sagt, finnes det også flere som er dårlige på å kommunisere og gi beskjeder til foreldre. Jeg kan til en viss grad forstå at foreldre tar kontakt med treneren i slike tilfeller. Dersom dette er tilfellet i klubben der du har aktive barn. Har du noen gang tenkt på at treneren kan ha en krevende hverdag og ikke når frem til den viktige oppgaven? Her er det behov for flere hjelpende hender. Det kan enkelt være deg. En mye bedre løsning enn å irritere seg over at treneren glemmer å legge ut en beskjed om hvem som kan kjøre til bortekamp.

Blink Blink Pip Pip

En telefon er ikke lenger en telefon. Det er et verktøy. Her får man ordinære teletjenester, men også et underholdningssenter, oppslagsverk og ikke minst en dullion VARSLER. Det kan dure i lomme ustanselig i et helt døgn. Behovet for apper er så stort at det nesten virker komisk.

I min verden er det galskap som trener for flere lag. Noen lag velger den ene måten å kommunisere på, mens det andre laget liker noe annet. Resultatet er det samme. Kamp starter klokke 18:00, med oppmøte tre kvarter før. Attpåtil har man terminlista som er spikret i forkant av sesongen, men som alle glemmer fra uke til uke. Er det kamp på tirsdag? Man kan bli forbløffet av mindre.

Apper er med på å gjøre foreldre slappe, lite observante og det kan for mange virke som et forstyrrende element. Om man har glemt å trykke på at man kan spille i appen, vil treneren ha tatt med seg en annen spiller. Mange mener at dette er helt rett og rimelig, men jeg mener at det er feil oppdragelse av foreldre.

Appenes funksjoner er helt klart utviklet i beste velmenende og jeg ser at det fungerer. Det er ikke poenget. Det skaper en forventning om at lagets trener og laglederteam fungerer som en informasjonskanal. Foreldre gidder ikke å finne ut av ting selv, men lener seg mot de få som gidder å ta jobben det er å drive et lag. Du vet at det er kamp og det er klart at man stiller. Er det sykdom skal du gi beskjed direkte til treneren mer enn tre timer før kamp. Enkelt.

Enklere å smyge unna

Det er langt enklere nå enn tidligere å smyge unna kamper og treninger. Man trykker bare «passer ikke». Da er det ikke lenger ditt problem, men trenernes. De må hive seg rundt og ordne slik at det er nok spillere. Årsaken til uteblivelse er ofte tynt begrunnet. Ingen vet årsaken, bare at de ikke kommer.

Trenere jeg har snakket med de siste årene sliter med denne delen av trenerjobben. Forfall som skyldes annet enn sykdom ødelegger. Det ødelegger for laget, men ikke minst for treneren som må ordne opp. Trenere kan bruke opp mot to klokketimer før kamper til å ringe rundt og få med seg andre spillere. Det skjer attpåtil midt i arbeidstiden med sjefens øyne rettet mot seg. Alt dette pålegges trenerne fordi familien skal ut for å kjøpe nye innesko til skolen. Det er kun denne ettermiddagens som passer, så da må kampen vike.

Nå er ikke jeg en gammel dinosaur som vegrer meg for nye digitale verktøy, snarere tvert i mot. For å bruke begrepet i gamledager, så fungerte ting enklere. Jeg kan ikke huske å ha mye forfall til hverken trening eller kamper før de digitale verktøyenes inntog. Årsaken er ganske enkel. Det var mye vanskeligere og en høyere terskel for å måtte ta seg bryet med å ringe treneren for å melde forfall. Nå tar man bare opp telefonen, trykker nei, og glemmer hele kampen. Trenernes fritid får bli deres problem for det har valgt det selv, tenker mange.

Mitt råd til mine trenerkolleger er å informere om det aller mest nødvendige. Legg gjerne ut litt kald informasjon med få muligheter til å stikke seg unna. Terminlista er der og skal følges. Kampene settes ikke opp for hver uke. Om det ikke kommer en durelyd fra lomma di så er det uansett kamp. Still opp!

Fritidsproblemer

Å definere fritidsproblemene som trenerne opplever er vrient, for de utspiller seg i forskjellig grad. Konstante avbrytelser er noe jeg personlig kjenner meg igjen i. Jeg har i hele livet satt andre foran meg selv, men merker også at jeg i perioder er helt nedkjørt.

Å hele tiden være en informasjonskanal for andre foreldre kan virke som en fengslende rolle. Den forteller trenere jeg snakker med som den største utfordringen. Hjemme er man sånn halvveis med på alt, fordi man må se hva som blinker på telefonen. Det er så klart enhver persons valg å gå bort for å kikke, men det er vanskelig å la være. Enkelte ganger kan det jo være noe viktig som ikke har med idrett å gjøre. Man har jo familie og venner som gjerne vil bidra til en artig fritid sammen med deg. Man håper at beskjeden er fra noen som gir deg positiv input. Det er ikke bare å legge bort telefonen.

I ferier er det heller ikke fri fra maset. Cuper, fotballskoler, høstens seriekamper, nye treningstider, draktstørrelser, hull i strømpene, shorts som har mistet tråden i livet… Disse meldingene dukker opp hos de fleste trenere, selv om man bygger sandslott med ungene. Dette gir neppe kvalitets tid sammen med familien. Det er støy som fint kan vente noen uker.

Fra man er hjemme fra jobb i 17 tiden, har man ca 4 timer til rådighet før kvelden meldes sin ankomst. På disse 4 timene skal trenerne hente barn, lage middag, følge opp lekser, planlegge treningen, hente inn nye spillere for kamp for de som ikke dukker opp, legge inn kamptropp, hente andres barn før avreise til bortekamp (samt levere de), varme opp laget, lede laget, trøste, prat etter kamp, svare på spørsmål fra foreldre, kjøre tilbake, levere utstyr man tok med seg, handle, lage kveldsmat, sette på en klesvask, henge den opp, legge unger. Etter klokka 21 er tiden helt og holdent tilegnet ro og samvær med ektefeller og familie. Ikke noe er så viktig at det ikke kan vente til dagen etter. Da er det på ny trening og rom for å lure på ting.

Avslutning:

Denne teksten er ment som en tankevekker for foreldre, men like mye for trenere. Vi har lyst til å beholde så mange trenere som mulig og da trenger vi energiske og uthvilte folk på plass for ungene. Tidsstyring er en mangel hos de fleste. Å «måtte» noe er egentlig bare noe vi narrer oss selv til å tro. Ta tak over egen fritid og gjør krav på den. Fritidsproblemer kan føre til stressrelaterte utfordringer som du ikke trenger å dra med deg utover i livet.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Etter kampen starter arbeidet i hodet

Når dommeren blåser av kampen er de fleste ferdige og tenker allerede på neste. Slik er det ikke for trenerne. Det kan gå flere dager før en kamp er ute av systemet.

Forberedelsene

En trener på ulike nivåer kan ha gjort grundige forberedelser før en kamp. Det er langt unna et ønsket kampbilde og hvordan det hele utvikler seg underveis. Det man trodde skulle bli en god plan kan raskt vise seg å bli den rene katastrofen og der strakstiltak må settes inn. Det er i denne fasen at hjernen starter opp en lang maraton som kan vare i flere dager.

Underveis i kampen må spillerne bytte plasser. Taktikken må gjøres om og formasjonen en helt annen enn utgangspunktet. Man har forberedt seg på dette, men uansett er det ganske utfordrende å få utført de korrekte avgjørelsene. Mange tanker og mulige utfall av valgene evalueres intenst og på kort tid. Av og til treffer man og andre ganger går det rett vest.

Tenke tenke tenke

Allerede på vei hjem fra kampen starter arbeidet med analyse og evaluering. Tingene er såpass ferskt at man ikke har rukket å roe ned ordentlig. Man er lite objektiv og adrenalinet bobler. Man er kanskje glad over å vinne, eller irritert over alle de tingene som ikke gikk veien.

Hjernen kobles virkelig inn når man skal legge seg. Da er det stille og rolig. Kampen er flere timer siden og dermed er kropp og sjel klar for å bearbeide på en helt annen måte.

I flere timer kan jeg ligge å flytte på spillere og forsøke å demme opp for motstanderlaget. Samtidig finner jeg måter mitt lag kunne ha skapt sjanser, selv under hardt press. Det er et ganske komplisert sjakkspill som pågår i toppetasjen. Det åpenbare svarene er selvfølgelig fraværende. På morgenen er man rett i gang med å fundere på ny så raskt øynene sklir opp.

Dagen etter en kampen er slitsom. Ihvertfall om man har spilt en viktig kamp som har endt med tap. For min del spiller det ingen rolle om det er barne-, ungdom-, eller voksenfotball. Med lite og dårlig søvn fungerer hodet dårlig. Jeg må flire litt av meg selv hver eneste gang dette skjer. Hvorfor engasjere seg så mye? Det skal jo spilles hundrevis av kamper. Ingenting burde være enklere enn å glemme alt sammen og tenke fremover på neste kamp.

Trenersyken – en ny diagnose?

Finnes det noe som kan klassifiseres som trenersyken så må det være døgnet etter en kamp. En ganske harmløs og søt sykdom som kureres med en ny kamp. Da er det på han igjen. Slik går årets 365 dager. For oss som trener breddelag får vi nok kun et snev av denne. Tenk hvordan elitetrenere som har jobben sin hengende i en tynn snor, og der tilhengerne henger opp plakater med krav og din avgang har det. Da snakker vi belastning på kropp og sjel.

Du og jeg kan nok uansett føle på frustrasjon rundt fraværende nattesøvn etter en kamp, men jeg tror det er viktig å se på hele bildet. Allerede i neste kamp er alt forandret. Det du visste var mulig i forrige kamp, der alt gikk stang ut, er plutselig på plass. Laget spiller som superstjerner og resultatet blir fantastisk.

Da var plutselig alle timer, våken om natten, med analyser og tanker forgjeves. Det gikk jo bra!

Fotball er for meg det artigste som finnes. Det er det sikkert for deg også som har lest dette helt til bunns. Det skjer noe med oss som er trenere. At idretten, laget og vår egen rolle betyr så mye er heller kanskje et sunnhetstegn? Jeg velger ihvertfall å se slik på det. Så får det bare høre med til normalen at man sover lite og at hjernen jobber med full prosessorkraft i et døgn etter kamper.

Jeg ønsker deg lykke til i den neste kampen du skal lede, samt i arbeidet i etterkant. Er det rart at man blir avhengig av fotball?

-Fotballhue-
Marius Sigolsen

Blogglisten hits

Hold spillerne skadefri

Det er kanskje umulig å holde en hel tropp fri for skader en hel sesong, men det er mange ting som kan gjøres for å forhindre skader i fotball. Det er også mye som kan gjøres på treningsfeltet for å korte ned skadeavbrekket hos spillerne på laget ditt. Det kan bety mange viktige poeng å ha alle spillerne tilgjengelig.

Foreleser er: 

Finn-Tore Carlos Camacho Bjørnsand, gründer og eier av Muskelklinikken i Oslo. Han er utdannet fysioterapeut fra Saxion University of Applied Science i Nederland. Videre har han studert idrettsvitenskap ved Høgskolen i Alta, han har mastergrad i Athletic Therapy, og har nå påbegynt studiet Doctor of Manual Therapy. Han har spesialisert seg på idrettsskader, muskel- og skjellettlidelser, kompliserte smertepasienter og fokuserer på å se menneskets helhet i sin evidensbaserte holistiske tilnærming. Han benytter seg aktivt av ultralydveiledet diagnostisering. Videre kartlegger han årsaker og er meget nøye i sin utredning. Finn-Tore er nå også en Hintsa Performance Coach, og sitter i styret i fagforbundet for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF).

 

Denne kvelden skal vi se på de mest hyppige skadene i fotball og hvordan vi skal forebygge og behandle disse på eget treningsfelt. Du vil også få en innføring i hvordan laget bør varme opp før trening og kamp. Det blir praktisk gjennomgang av øvelser enhver fotballspiller bør utføre ukentlig. I tillegg er det åpent for spørsmål fra salen.

 

Arrangementet finner sted i Skullerud Næringspark.

  • T-banen stopper ved siden av bygget (Skullerud stasjon, linje 3).
  • Det er også gratis kommunal parkering i nærheten, samt avgiftsbelagte plasser.
  • Følg skiltingen hele veien frem til konferansesalen.
  • Denne kvelden passer for spillere, trenere og foreldre. Klubber kan melde på flere trenere samtidig.

*Det blir enkel servering.

Påmelding finner du her.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Skal man få kjeft for å ikke sentre?

Som spesielt interessert i barnefotball undrer jeg meg stadig over bruken av kjeft. Trenere brøler seg til sår hals når spillerne ikke gjør de valgene som treneren mener er riktig. Spesielt når det gjelder å sentre pasninger. Skal man få kjeft for å ikke sentre?

Ulike valg

Når barna er ute på treningsfeltet fylles de av idrettsglede og en god dose adrenalin. De løper rundt ute på banen og er i ekstase over å få kunne spille fotball. Under hele økta står de ovenfor mange valgmuligheter. De skal tenke på teknikken, taktikken, hvor de andre er og hva som er lurt å gjøre. Alle spillere tenker forskjellig og vil høyst sannsynlig ta gode og mindre gode valg om hverandre.

En voksen person med en god dose erfaring fra et langt liv med fotball vil trolig vite hvilke valg som er best. Ulike situasjoner vil kreve et bestemt valg for å kunne sette opp en god målsjanse. Når disse valgene ikke gjøres etter boka er det ikke rent sjelden at treneren stopper økta for å kjefte på spilleren. Hva får man ut av det?

Det er frustrerende å se at en god scorings mulighet glipper ut av hendene. Trenerne er like store konkurranse mennesker som spillerne og det er lett å miste hodet. Ja, vi trenere skal lære barna å spille fotball. Spørsmålet er hvilken tilnærming vi skal legge oss på når det gjelder pedagogikk. Kjeft kan du bruke på en voksen person som på trass ikke gjør som laget har planlagt. Med barn er det viktig å fokusere på hvilke valg de har. De ser ikke det du ser.

Selvfølelse og mestring

I min verden er det mye bedre å sette pris på at barna faktisk tar et valg ute på banen på egenhånd. Om de velger å ta med seg ballen forbi enda en motspiller og deretter blir taklet, har de forsøkt seg på noe. I etterkant kan man heller spørre om de så andre muligheter i situasjonen. Dersom de kun så valget sitt som den eneste utvei, vil nok en dose kjeft virke ganske ødeleggende på spillerens selvfølelse. Barnet har gjort så godt det kan, men for treneren var det ikke godt nok.

Uten solid backing fra trenerne og god veiledning, vil spilleren aldri våge å ta et eneste valg. Det samme gjelder foreldre som er analyse eksperter etter kampene. Mestringsfølelsen vil få seg en knekk dersom man gjentakende ganger kun tar feil valg, etter trenerens mening. Selv om en trener mener at man skal holde ballen i laget, er det ikke dermed sagt at man ikke skal våge å ta med seg ballen 10 meter fremover i banen. «Spill ballen da for f***», er ganske vanlig å høre. Har trenerne som brøler slike ting tenkt over at spillerne kanskje går med ballen fordi de ikke våger å ta valgene i redsel for å få kjeft?

Det er bedre å gi et klapp for at de prøver, selv om valgene er høyst merkelige, enn å fortelle de hvor skapet skal stå. La de få tenke selv og lære seg til å se etter andre valg i situasjonene de kommer opp i. Still spørsmål og la være å kontrollere de med å gi fasiten som du selv mener var det eneste riktige. Det kan jo hende at du også kun så en eneste mulighet, selv om det var en drøss andre valg. Kanskje barnet så en mulighet som du ikke så?

Stjerner som læremestere

Barn er glade i å kopiere superstjernene. Om Neymar har dratt en finte i helgen som var helt utrolig, vil barna prøve på det samme. Barna er også mest opptatt av spillerne som scorer målene. Dersom du spør 100 barn om hvem som er deres store idol, vil en stor andel svare en eller annen angriper. De står midt i skjermen og brøler etter en scoring og stjeler overskiftene. Den som slo den geniale pasningen nevnes ikke med så mange ord.

Dersom vi ser litt på spillertypene som barna våre vil kopiere, er likheten mellom de ganske påfallende. De gjør ting selv og bryr seg ikke om å spille ballen. Ronaldo vant gullballen sist og er muligens en av de dårligste tilretteleggerne. Når han gir blaffen i å sentre ballen fra seg og blir taklet klapper publikum. Han forsøkte på noe som publikum likte. Spillerne på laget hans våger ikke å bli forbanna, men inni de har temperaturen nådd kokepunktet. Om vi snur på flisa og ser situasjoner der lagkameratene hans ikke sentrer til han og bommer. Da hiver han oppgitt med armene og er frustrert. Begynner dette å bli et tydelig bilde?

Vi kan ikke ha midtbane generaler over hele banen. Noen klubber vil utvikle spillere som mestrer tiki-taka spill, men det gir lite rom for driblerne og de som spiller på ren fysikk. Skal ikke disse få utvikle sin spisskompetanse? Må de virkelig innfinne seg i trenernes filosofi og ønsker om en ballbesittende fotball? Jeg mener at de må få utfolde seg, men forstå at det finnes minst to valg i alle situasjoner. Gi aldri opp håpet om at de plutselig spiller en pasning 45 grader ut til en medspiller. Når dette skjer skal du legge deg ned på knærne og juble som om laget satt den avgjørende scoringen i en Champions League finale.

Tror dagens trenere at Messi, Neymar, Ronaldo og Hazard fikk en bøtte med kjeft foran hele laget når de driblet seg bort? De fikk leke! Jeg tror nok at trenerne deres gjorde de klar over hvilke valg man kanskje burde ha valgt istedenfor å surre bort ballen, men de fikk nok prøve igjen og igjen. Ulike spillertyper skal vi være glade for å ha i barnefotballen. Det er opp til trenerne å forvalte disse best mulig i laget. Ikke alle kan spille som Barcelona. Noen spiller som de gamle engelske lagene med kick’n’run. Det finnes ikke noe galt i å velge dette dersom det gir spillerne god flyt og mestring.

Coach på valg gjennom å stille spørsmål om de så andre muligheter. Så de ikke noe annet? Nei vel… Gjenta det samme spørsmålet i neste situasjon og repetere til det kjedsommelige…

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Tren på 7’er organiseringen

Akkurat nå er det mange trenere som skal begi seg ut på en ny erfaring. 7’er fotball er ikke noe skummelt i det hele tatt. Om du frykter for den store banen med de søte små spillerne dine og trener heftig for å klare å henge med, er det bare å slappe helt av. Dette går fin bare du fokuserer på de rette tingene, som organiseringen av laget.

Ulike formasjoner

Det er egentlig ikke så farlig hvilken formasjon du velger for laget ditt. Den store forskjellen fra 5’er til 7’er er at laget må stå litt mer organisert og strukturert. På 5’er kunne man vandre rundt på hele banen. Mange av de beste spilleren gjorde kanskje jobben for de litt svakere og sørget for at laget ble godt balansert ved hjelp av deres heroiske innsats? Den tiden er over!

På 7’er bane nytter det ikke å løpe rundt og leke brannmann og slukke branner der det er mest kritisk. Da løper man raskt på seg melkesyre som ligger langt over ørene. I denne spillformen må hver spiller kjenne sin egen rolle og ikke minst sine lagkameraters roller. Dersom hver og en av de klarer å holde seg på sin egen side av banen og stort sett på samme plass, vil lage klare å holde seg godt organisert. Da oppnår du en rekke fordeler.

Om du spiller 3-1-2, 2-3-1, 2-2-2, eller noe annet spennende har kun betydning i forhold til motstanden man møter. Spiller laget mot et nivå 1 lag, er det kanskje best å parkere bussen i en 3-2-1 formasjon for å få nok defensiv styrke til å kunne stå i mot. I kamper der laget kan score en del mål, kan en 3-1-2 være morsomt, med 2 brede spisser i front. Ingen av disse formasjonene er særlig viktige dersom hele laget løper rundt som en bie sverm.

Pasningsvalgene

Når du vet at det finnes lagkamerater på de plassen de skal spille på, vil det bli enklere å etablere et spill. Det sier seg selv. Dersom laget øver på å stå godt organisert vil mulighetene for å kunne holde ballen i laget øke. Da blir det enklere å etablere et godt angrepsspill også. Dersom man ikke lykkes i å utfordre en motspiller, kan ballen alltid slås tilbake i støtte hos en godt plassert medspiller. Det finnes minst 2 muligheter for en kortpasning når laget er godt organisert ute på banen.

Sett opp formasjonen dere skal spille i og tegn streker. Vis denne plakaten til spillerne dine og ta den opp når de mener at det ikke finnes noen å spille pasning til. De finnes i aller høyeste grad dersom laget står riktig plassert.  På bildet ser du en plakat jeg laget for 2-3-1 formasjonen. Jeg synes det finnes nok av gode pasningsvalg på denne, både korte og lange.

Det kan dessuten være en smart idé å la foreldrene på laget se denne plakaten for å forstå hva dere trenerne forsøker å få til. Kanskje det hindrer en del tilrop fra sidelinjen som; Skyt! Få den vekk! Ta med deg ballen og løp!

Spillerne som mestret på 5’er

Ved overgangen til 7’er fotball er den en gruppe spillere som vil få merke at ting blir litt mer vrient. I lang tid har mange gutter og jenter hatt en enkel oppgave på små baner med små flater på grunn av sine gode fysiske evner. Noen barn er rett og slett tidligere motorisk utviklet og har fått store fordeler. I en alder av 11 år begynner denne forskjellen å jevne seg ut. Man vil kanskje føle at man stagnerer og blir en dårligere spiller? Det er ingen dramatikk i denne prosessen. Disse spillerne må nå starte å bruke hodet mer enn kroppen og den overgangen kan for mange bli en tøff nøtt å knekke.

For denne gruppen av spillere som muligens har scoret hundrevis av mål på 5’er bane er nå hverdagen annerledes. Nå må de begynne å tenke på sine lagkamerater. Det kan være svært vanskelig å ikke spille fra seg ballen og de kan måtte tåle mange balltap fordi de ikke utfører valgene sine raskt nok. Andre barn har blitt raskere og sterkere og er mer lik de selv. Jeg vil råde alle disse spillerne til å ta en mer defensiv rolle i laget der lagkameratene befinner seg foran en selv. Kampene blir nå til et sjakkspill der brikker skal flyttes og strategier skal klekkes på få sekunder. Glem målene og ha fokus på handlingsvalg for denne gruppen spillere. Sett dere mål om å få til små deler av spiller fremfor å vinne kampene. Det betyr nemlig ingen verden ting i barnefotball. Alt handler om å lære.

Har du såkalte barnestjerner på laget ditt, eller er barnet ditt i denne kategorien? Vær oppmerksom på de og senk alt som heter forventninger til de. De vil møte en stor vegg av utfordringer og dersom de løse disse på en god måte, vil de utvikle seg enda mer i positiv retning, men nå som lagspillere. Det tar tid og mange vil bli sure og lei seg, men det er her man skal sette fokus på mikrodeler av kampen. Tell for eksempel antall gode pasninger og slå rekorden fra forrige kamp.

Hvordan jobber du som trener?

Som trener er det lett å bli oppslukt i taktikk og formasjoner. Den biten skal du la ligge frem til kamp. Ikke la deg friste til å spille 7 mot 7 på trening med masse stopp i spillet. Oppskriften er fremdeles smålagsspill. Det handler om å stå riktig plassert og få mange touch på ball. Coachingen din bør gå i retning av om spillerne faller tilbake til utgangsposisjonen de sto i ved avspark så raskt de kan. De skal uansett få muligheten til å dundre oppover langs siden på kontring. Da må en annen spiller rokkere inn på den plassen spilleren etterlater.

På en til en nivå må du kanskje rope på enkeltspillere at de må huske på plassen sin. En vennlig påminnelse er ofte nok. De vet jo hvor de skal stå, men barn er ofte oppsøkende mot ballen. Det er vrient å få dette til helt i starten av 7’er spillet. Påminne de ofte om hvor plassen deres på banen er.

Når jeg skriver at fokus uansett skal ligge på smålagsspill på treninger. Hvordan skal du da coache organiseringen av laget? Svaret er hyppige kamper. Avtal treningskamper mot andre lag og delta i så mange turneringer som mulig. Det er i konkurranse man får en god følelse på hvordan man klarer å løse den rollen man er tildelt i laget. Spillermøter med tegninger, slik du ser over i innlegget, er veldig gunstige. Barn klarer ikke å ta inn alle ordene du bruker. Bilder derimot er mye enklere å få med seg og memorere.

En spiller som var spiss på 5’er kan være den beste i forsvar og motsatt. 7’er fotball stiller helt andre krav til spillerne og her må du føle deg frem. Spillerne må også vite at de spiller på den plassen som er best for laget. I tillegg bør de få et innblikk i andre roller, slik at de kan lære seg å forstå mer av spillet. Det er nå i 7’er kamper at man tydelig kan begynne å se konturene av hvem som kommer til å spille hvor på banen når man tar steget over til 9’er og 11’er. Spillerne faller ofte ned der det føles naturlig for de å være, samt der de føler at de kan mestre godt. Det er fortsatt altfor tidlig å konkludere med noen ting.

Keeperne blir stadig viktigere som en god pasningsspiller og førsteangriper. Førsteangriper definerer jeg som den spilleren som starter opp angrepet med en flott igangsetting. Det kan ta kun to touch før det blir mål dersom keeperen leser spillet og situasjonene riktig. Å forstå hvor det er lavest risiko å sendeballen og hvor det er åpne korridorer hvor spilleren kan sette fart er gode egenskaper å ha som keeper.

Lykke til med 7’er spill. Dette er en artig og utfordrende spillform.

-Fotballhue-

Blogglisten hits



Konkurranser for bedre konsentrasjon

Alle som trener barn kjenner til utfordringen med å holde gruppa konsentrerte. Av og til føles det som om alle raser ustyrlig rundt og at ingen gidder å utføre en eneste øvelse ordentlig. Å legge inn konkurranser kan bedre barns evne til å konsentrere seg. Barn elsker dessuten å bli tatt tiden på.

Problemstillingen

En sen ettermiddag leder du en økt med 15 barn som er i utgangspunktet slitne etter en lang dag. De kan ha sluttet sent på skolen, eller rett og slett ikke fått i seg mat før trening. Mange faktorer spiller inn når det kommer til barns evne til å konsentrere seg. Det trenger ikke å ha noe som helst med deg som trener eller innholdet på økta å gjøre. Du forsøker febrilsk alle triks i boka, til og med kjefting, men ingenting ser ut til å ha noen effekt. Situasjonen er utrolig frustrerende for stakkars deg som også har hatt en lang da på jobb og ser for deg en saftig biff som steker i panna om en drøy time. Blodsukkeret er på minussiden og det er rett før du slenger fra deg alt og løper hjem. Kjenner du deg igjen?

Konkurransetrikset

Jeg har vært på dette planet mange ganger selv og vet hva du går gjennom på en dårlig dag på trening. Noen ganger er det også slik at ingenting i hele verden hjelper, men mitt konkurransetriks tyr jeg til veldig ofte og det virker. Det store spørsmålet barn stiller seg hele tiden er, hvorfor. Hvorfor skal de høre på treneren når vennens ablegøyer er mye morsommere? Med konkurranser gir man barna en gevinst for å følge med og det er å oppnå noe konkret. De vinner ikke annet enn å bryte sine egne grenser, noe som i seg selv er noe av det artige med idrett. Små oppnåelige mål og korte sekvenser er alt som skal til for å snu en surrete trening til noe med høyere kvalitet.

Eksempler på konkurranser

På en håndball økt er noe av det viktigste å ta i mot ballen og kaste den fra seg slik at medspiller klarer å motta den. Relativt basis øvelse, men av mange barn en kjedelig ting. Når jeg setter på stoppeklokka og lar de telle antall ballvekslinger på 1 minutt, blir det hele omgjort til en durabelig kamp mot klokka og med egne prestasjoner. Når ballen mistes i bakken må paret starte fra 0 igjen, noe som stresser de til å holde det gående. Utførelsen og avstanden mellom hverandre må settes på forhånd. Etter endt første runde startes klokka på nytt og alle jakter sin egen rekord. Som regel ender det omtrent likt i runde to. De vil trygle og be om en tredje og avgjørende runde. I denne runden skal du gjøre noe smart, nemlig å legge til 10-15 sekunder på klokka. På den måten vil alle parene klare sin egen rekord og oppnå mestring. Litt lureri er det, men konsentrasjonen og utførelse vil være på topp.

Det samme prinsippet kan du gjøre i fotball der pasninger på 2-5 meter skal slås mellom to kjegler. Her kan du variere om de skal ha 1 eller 2 touch. Det er vanskelig å måle balltap, men bom på kjeglene er ikke en godkjent pasning.

La de også få boltre seg uten en medspiller. La barna få dundre ballen mot en vegg fra en gitt avstand. Hvem treffer veggen flest ganger? Vil de klare å slå sin egen rekord? Dårlig utførelse vil resultere i tap av sekunder. Dette får de merke når tiden er ute.

Under spillsekvens kan man også sette stoppeklokka i fokus. Ta tiden på hvor lenge laget holder ballen i laget uten av motstanderne bryter. Man kan også telle antall pasninger.

Plassering av konkurranser

Jeg velger alltid å plassere disse konkurransene i starten av økta. Da setter du en fin standard for hvordan resten av økta bør være. Det er ikke alltid at man trenger å dra frem dette trikset heller. Dersom det er mye tullball under spilldelen av økta, kan det være smart å legge inn det siste eksempelet, eller bryte av for en ørliten stafett. Da får barna re-startet seg selv og muligens fått ut litt energi. Konkurranser kan du finne på selv og det finnes tusenvis av varianter. Effekten av å legge inn konkurranser er enorm, spesielt dersom de kan konkurrere med seg selv.

-Fotballhue-

Blogglisten

hits

Tilbake der det startet

Det var ikke den store overraskelsen da Steven Gerrard ble lansert som ny trener for Liverpool Akademiet sist uke. Han lever og brenner for denne klubben og har sagt at han ønsket å bli trener når skoene ble lagt på hylla. Det er slike karriere valg jeg liker å se. Etablerte spillere som vil hjelpe de unge.

Grasrota er viktigst

Dette innlegget handler ikke om spilleren Steven Gerrard. Den handler om noe langt viktigere, nemlig spillerutvikling. Alle de store stjernene har vært på grasrot nivå en gang i tiden. Den gang visste ingen hvem som kom til å bli en toppspiller og hvem som ville ende opp som noe helt annet her i livet. Det er uansett på dette nivået det er viktigst med gode trenere og veiledere. Å ha trenere man kan se opp til er bra. Når treneren på feltet i tillegg har vært spiller på det absolutt øverste nivået, da bør det bety mye. Når toppspillere returnerer til moderklubben for å jobbe med unge spillere blir jeg rett og slett glad.

Mesterlærere

Det finnes flere eksempler på tidligere toppspillere som har valgt å trene de yngre lagene. Dennis Berkamp og Tore André Flo er to eksempler. Når Steven Gerrard nå trer inn i Liverpools trenerteam er det med en enorm lyst til å spille en rolle i talentenes fremtid på banen. Det finnes sikkert millioner av trenere som er bedre enn de på øvelser, organisering og kunnskap. Det disse tidligere toppspillerne bør være gode på er handlingsvalg i kamp. De er gode på å observere og snappe opp de bittesmå delene som skal til for å mestre kampsituasjonen mesterlig. Spillerne skal jo ikke være mestere i øvelser, men utføre korrekte valg ute i kamp til fordel for seg selv og laget sitt. Hvem kan overgå toppspillerne i smartness på banen?

En til en coaching

Selv om spillerne har hatt flere dyktige trenere selv, betyr ikke det at de er gode på å lede grupper. De kan være sjenerte og innadvente. Når de trekker en spiller ut av gruppa for å coache de på et eller annet, er det med stor iver og entusiasme. Den verdien de kommer med til unge spillere er enorm. Noen er også fødte ledere og innehar evnen til å være en sjef. Derfor ser vi mange tidligere toppspillere som managere i store klubber. Det er nok uten tvil en til en coachingen som gjør til til suksesser i klubbene de leder. Deres kunnskap til praktisk fotball og løsningsorientert tankegang driver spillerne til nye høyder og laget presterer bedre. Taktikken og spillestilen kan være viktige elementer, men å løfte enkeltspillerne er viktigst.

Et rop til flere

Mange spillere kunne ikke tenke seg å være trener når de gir seg. Dette handler kanskje om andres forventninger og deres egen redsel for å feile. Ingen toppspillere behøver å bli topptrenere. Når de allerede har millioner på bankkontoen sin er vel kanskje ikke det å finne seg en jobb så viktig. Å trene unge spillere helt ned i 10 års alder vil gi de en skikkelig energi boost. Deres egne karrierer vil tilføre spillerne de trener verdifull kunnskap som er gull verdt for deres videre utvikling. Jeg ønsker at flere tidligere toppspillere engasjerer seg på grasrot nivå i klubben sin. Det er gøy, samfunnsnyttig og utviklende for små fotballføtter.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Pappa på sidelinja

Å være et barn med en pappa som trener kan være en utfordring, men ikke nødvendigvis. Det kan også være en pappa med litt for høye krav om hvordan sin håpefulle skal prestere. Mammaer kan også være en utfordring, men de bjeffer ikke alltid like høyt. Jeg mener at altfor mange barn sliter psykisk på grunn av prestasjonskrav. Mange driver også med en spesiell idrett fordi pappa vil.

Den morsomme aktivitetenfotballhue_sidelinja
Uansett idrett er det viktigste at det skal være gøy og lystbetont å møte opp på trening og til kamp. Når det føles som tvang å delta, bør man omgående forsøke en helt annen idrett. Kanskje noe pappa ikke har peiling på? Ute på alle arenaer MÅ det løpe barn som smiler fra øre til øre. Verden er så full av spennende og morsomme aktiviteter, at det blir for dumt å følge de typiske idrettene. Fotball, håndball, ski og innebandy er gøy. Det er også judo, bordtennis, turn og friidrett. Glede, trening og motorisk utvikling bør gå foran ønske om å spille i Bundesliga og Champions League. Det er ikke sikkert at barnet ditt ønsker det samme som deg!

Stive blikk og mageknip
I forkant av kamper har mange barn fått en runde av foreldrene sine om hvordan man skal spille. Dette er aldri en fornuftig inngang til aktiviteten med mindre man er svært dyktig på personlig coaching. De færreste av oss er psykologer og vet hva som rører seg inne i de små hodene som snart skal ut i kamp. Underveis i kampene får enkelte barn ganske kvasse meldinger fra pappa. Blikkene til pappa stikker i samvittigheten og mageknipen er et faktum. Dersom du er en pappa som krever mye av ditt barn og håper at han eller hun skal bli like god, eller enda bedre, enn deg selv, bør du virkelig tenke deg om. I realiteten har barnet ditt drevet med en idrett på vegne av deg selv og ikke for egen glede. Dersom du ikke klarer å styre deg selv bør du holde deg unna!

Casper Ruud
I Dagbladet har sønnen til Christian Ruud kommet med noen fine uttalelser om dette temaet. Casper Ruud er en av de største tennis talentene vi har hatt på lenge. Han mener at det er viktig å ha en pappa eller mamma med peiling på idretten man velger. Ikke en kjeftesmelle som forteller om alt som er galt. Denne artikkelen er det verdt å lese. http://www.dagbladet.no/sport/supertalentet-om-odegaard-og-den-spesielle-koblingen-er-det-ikke-slitsomt-a-ha-med-faren-din-pa-banen-hele-tida/63475426

Det endelige oppgjøret
Du som pappa må aller først roe deg ned. La barnet få kose seg uansett idrett. Om du ikke har noe positivt å si, så hold fred. Om du er en pappatrener og straffer barnet ditt knallhardt, må du vurdere å finne på noe annet på fritiden din. Du kan også forsøke å sette barnet ditt på et annet lag enn det du trener og la mor følge på kamper. Eget ønske er helt uinteressant når barnet selv ikke ønsker å bli proff. Etterhvert vil du få beskjed av barnet ditt om at du ødela idrettsgleden ved å være tøff, skummel og med konstant kjeft på lager etter dårlige kamper. Da har barnet ditt kanskje fått skjegg og kviser og endelig våger å stå opp mot far. Ønsker vi oss dit?

En god oppvekst er preget av trygghet og kjærlighet fra sine foreldre både på og utenfor banen!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Blås i dommeren når det blåses

Barneidrett er engasjerende, men for mange tipper det over i galskap. Ikke den galskapen man smiler av da for eksempel treneren legger seg paddeflat på bakken etter en thriller av en innspurt. Den negative galskapen er den mest synlige. Mye av frustrasjonen går i retning dommeren og man kan av og til lure på hvordan de kom frem til ulike avgjørelser. Det jeg vil til bunns i er hvorfor enkelte trenere, for svært unge lag, velger å løpe ut på banen for å konfrontere en ung dommer etter kampen. Totalt meningsløst og ikke minst destruktivt for absolutt alle.

Alder og resultatFotballhue_BLÅS I DOMMEREN
Det viktigste for unge utøvere, uansett idrett, er å lære. Resultatet kommer av alle de riktige tingene som skjer i konkurranse mot andre. Når man er ung spilles det som regel aldri om poeng eller arrangeres rene utslagscuper. I disse kampene eller konkurransene, er det som regel klubbens egne dommere som dømmer. Disse har kanskje sin første sesong som dommer og synes at det er såpass artig at de vurderer å satse videre. Det er helt til brøleapen av en trener braser inn på banen med fråden sprutende vannrett til siden. Det er sikkert tusenvis av frispark, frikast, innkast, hands, cornere, straffer osv som det ikke blåses for i hver sesong. Det er sikkert mange feilaktige avgjørelser som også kommer lagene tilgode. I en jevn kamp er det lov å bli ivrig, men ikke ufin.

Sette en negativ standard
Trenere som blir ufine mot dommere i barne kamper, som ikke betyr noen verdens ting, hører ikke hjemme i idretten. De setter en negativ standard for lagene de leder og lærer barna at det er greit å bli sint på dommeren. De lærer at alle avgjørelser må klages på. Foreldre kan også bli smittet av denne overivrige og sinte treneren og bli med på hylekoret. Hvordan kommer en gutt eller jente på under 18 år til å takle en slik opplevelse? Denne trenertypen bryr seg nok ikke, men klubbene bør sette inn grep mot slik oppførsel. Det er mange måter å reagere på som en klubb, men laget må også ha en trener. Totalt utestengelse er utrolig fristende, men er det nødvendigvis rett? Å lede kamper og  å lede økter er to helt forskjellige ting.

Klubbenes virkemiddel
En klubb kan reagere på forskjellige måter. Det aller første skrittet er å gi vedkommende en skriftlig advarsel. Dersom det gjentar seg må treneren utestenges fra kamper. Om det heller ikke bedrer seg og at han eller hun mister fatningen på øktene, må treneren utestenges fra all aktivitet rundt laget. Ofte er det vanskelig å håndtere slike tilfeller ettersom disse personene også er foreldre på lagene de trener. Det må samtidig læres opp dommere som vet hvilke verktøy de kan trekke frem dersom de føler seg utilpass ute på en bane med ufine folk på sidelinjen, være seg trener eller tilskuere. Jeg er tilhenger av å blåse av kampen, uansett hvor lang tid som er gått. Vi er vel ganske enige alle som en om at sinte folk på sidelinjen ikke er ønsket.

Når det betyr noe
Jeg skal ikke sitte bak skrivebordet og hevde at jeg aldri har mistet besinnelsen ovenfor en dommer. Det skjedde senest i sommer da jeg var på cup med laget jeg trener. Da spilte vi en viktig plasseringskamp i puljespillet, men det hele ble ødelagt av en dommer som ikke fulgte med på kampen. Da kokte det over for meg og jeg fikk også støtte fra motstandernes trener. Når det spilles om poeng og utøverne har trent i måneder for å oppnå resultater, er det å forvente at dommerne er like ivrige. Noen ganger kan man lure på motivasjonen enkelte har for å fungere som dommer. Det er uansett ikke greit å være usaklig og ufin på dette nivået heller. Tydelige tilbakemeldinger på det faglige må dommerne uansett tåle. Spennende kamper bør avgjøres på god måte og ved idrett og ikke på feilaktive avgjørelser, men de kommer i hopetall. I ungdom og på seniornivå har dommerne kort i flere farger, karantener osv å spille på mot trenere som blir ufine. Der er ikke barneidretten like heldige.

Hva gjør du?
Du som tilskuer eller foreldre som er tilstede under arrangementer der det utvikler seg til ufine scener mellom trener og dommer, må gripe inn. Det er ikke greit for barna, dommeren, treneren og alle som ser på å oppleve dette. Det ødelegger rammene rundt idretten og gir ihvertfall ikke spillerne noen større lyst til å fortsette. Eget ego og vinnervilje må skyves til side. Gi tydelig beskjed til de som er ufine om å sette seg ned og holde kjeft. De må ikke få lov til å tøffe seg og komme unna med det. Meld fra til klubben dere spiller mot dersom en av deres representanter går langt over streken. Da kan vi sammen rydde opp i denne ukulturen og skape et mer positivt miljø i barneidretten og alle de idrettsgrener barn og unge prøver ut. Blås i dommeren når det blåses!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

7’er taktikk: Spille 3-1-2

En formasjon som er ganske spennende innen 7’er fotballen er 3-1-2. Her ligger man ganske solid bakover, mye trøkk fremover, men med litt få sentralt. Det er nettopp dette store rommet til spilleren som ligger alene på midten som er formasjonens styrke. Denne burde du prøve ut!

7'er_3-1-2

Klikk på bildet og lagre.

Bakre treer
Å ligge med tre bak kan virke som noe bunnsolid. Det kan det også være, men det avhenger i om oppgavene utføres riktig. Du har sikkert hørt at angrep er det beste forsvar. Dette stemmer stort sett. Backenes rolle er å følge løpene til motstandernes kantspillere, eller en back som synes det er på tide å spurte litt. Det er også helt avgjørende at backene i denne formasjonen er flinke til å flytte seg oppover i banen. Da skaper man en situasjon der man får trykket motstanderne nedover og hindrer de i å stå høyt. Backene må være gode til å sentre pasninger, samt forstå spillet. Her blir det mye veggspill og kombinasjoner med både midtbane og angriperne. Spillerne på denne plassen bør også være raske til beins for å komme seg raskt hjem ved kontringer. Det vil overraske deg hvor ofte disse backene kommer seg til avslutninger.

Den sentrale forsvareren må bli liggende dypt i banen. Man skal alltid vite at denne spilleren er den bakerste til enhver tid. Dersom den sentrale forsvareren finner på å gå på raid (gøy det også), må den sentrale midtbanespilleren falle bakerst. Denne posisjonen krever en spiller med godt tilslag på ballen og evner å se hvilken spiller som har minst press. Hurtighet er fint, men duellstyrke og timing vil demme opp for hurtigheten.

Sentral midtbane
Denne sentrale midtbanespilleren bør være den på laget med mest spilleforståelse. Å bevege seg riktig i denne posisjonen er avgjørende. Ut av pasningskygge hele tiden og orientere seg godt. Spilleren bør ligge en meter unna nærmeste motspiller ved mottak av ball. På den måten kan spilleren vende opp og tre igjennom en stikker til angriperne. I denne posisjonen trenger man ikke så god fysikk, men som nevnt et klokt fotballhode. Teknikken er avgjørende, men driblinger lønner seg sjelden. Hurtige og enkle valg bør roses.

Angriperne
Angriperne i denne formasjonen må være på hugget hele tiden etter å gå på løp. Løpene burde starte allerede da midtbanen vender opp. Løpene kan komme innover-utover og frem i banen. Det må også terpes på å komme imot når back har ballen. Her trenger backen spill alternativer. Pasning på tvers frem til motsatt angriper er svært effektivt, ettersom barn er mest opptatt av ballen og ikke på løp fra motsatt kant. Her kan det komme mange mål. Støttepasninger 45 grader bakover til sentral midtbane, som igjen setter motsatt kan igjennom er også gøy å se.

Keeperrollen
Keeperen må alltid hurtig kaste ballen opp til den backen som er ledig og med minst press. Å sparke ut til den ensomme sentrale midtbanen er en heller dårlig idé. Det er noen ganger effektivt å sparke opp mot en av de to angriperne dersom motstanderne står høyt, men pass på at ballen spretter før den går over midten. Hurtige igangsettinger kan ikke repeteres for ofte.

-Fotballhue-

Blogglisten hits